Annonse

TANKER, BEKYMRINGER OG 29 DAGER TIL TERMIN!

Happy lørdag ♥

Vi har hatt den deiligste lørdagsmorgenen her hjemme, med en skikkelig familiefrokost. Dere vet en sånn frokost med levende lys, masse deilig pålegg og grønnsaker, og selvfølgelig sjokolademelk i glasset. Mums! Det er så herlig å ha Belinda her, og jeg gruer meg allerede til hun skal reise hjem i morgen. Ååå – kunne vi ikke bare bodd i samme by? Orker ikke denne avstanden!

Det har vært så hektisk den siste tiden, at jeg har helt glemt å dele den nyeste episoden av miniserien vår. Tenk at vi har kommet oss til episode 10!? For en reise dette har vært. Og at det bare er 29 dager til termin er jo helt vanvittig. 29 dager??? Klyp meg i armen – dette går for fort!

Det er skikkelig vårstemning i Oslo i dag, og på planen står litt opprydding i hagen. Belinda har jo også tatt med masse frø fra Kristiansand som vi skal så – hun er plantedronning nummer 1, så nå skal det bli så fint her ute med både planter og grønnsaker. Yay!

Har dere en fin lørdag?

Annonse

HVIS IKKE VI – HVEM?

Tenk at Greta Thunberg har fått til en bevegelse som verken miljøorganisasjoner eller politiske partier har klart tidligere. Dette er helt fantastisk, og et bevis på at man som enkeltperson – uansett alder, kan gjøre en enorm forskjell. Det er vel ikke en eneste en av oss som ikke har fått med seg at det i dag har vært skolestreik for miljøet. Tusenvis av ungdommer over hele landet, har i dag droppet skolen for å demonstrere, og jeg synes det er så ufattelig kult å se at unge mennesker engasjerer seg såpass i klima og miljø. Fy fader så stolt jeg blir – heia ungdommen vår!

Noen av disse fantastiske ungdommene var vi så heldige å møte på Løkka litt tidligere i dag. Se på disse kule jentene. Dette her er fremtidens heltinner – og slikt engasjement får meg til å tenke at verden ikke et så ille sted likevel.

Jeg hyller disse jentene som bruker stemmen sin, og som viser at de bryr seg om det som virkelig betyr noe.

Dette med klima og miljø er virkelig noe vi ta tak i, og vi har alle et ansvar. Det går ikke lenger an å gå rundt med skylapper og tenke at «jaja, men hvor mye kan det jeg gjør ha å si i det store bildet? Jeg er jo bare én person» … Det er helt sant – du er bare én person, men hva om alle tenkte sånn?

For å illustrere…

Da jeg var i Hellas for å hjelpe mennesker på flukt, var det mange som ønsket å engasjere seg. Jeg oppfordret alle til å vippse noen kroner slik at vi kunne kjøpe diverse nødvendige ting som bl.a morsmelkerstatning, bind, sko, soveposer, varme pledd og bleier. Hvis dere hadde tenkt: «Jeg har jo bare et par kroner å avse, og det får man jo ikke kjøpt noe for» , hadde vi aldri nådd svimlende 150.000 kroner. I stedet vippset dere alt ifra 1 krone til et par hundrelapper, og resultatet av alle disse overføringene ble mildt sagt imponerende. At alle monner drar, er det virkelig ingen tvil om. Det var dette et tydelig bevis på!

Så… Hva kan man egentlig gjøre for miljøet? Og vil små endringer bety noe i det store bildet?

Nå kan vi ikke lenger nekte for at kjøttindustrien er ille for miljøet. Kjøttindustrien forurenser mer enn hele transportsektoren til sammen, så hvis du virkelig ønsker å redusere miljøavtrykket ditt er dette veien å gå. Når veganere forteller at matvareproduksjonen er en enorm byrde for miljøet, tar de ikke feil. Det er faktisk bedre å legge om kostholdet sitt enn å f.eks. kjøpe en elektrisk bil.

Kjøtt, fiskeoppdrett, egg og melkeprodukter bruker 83 prosent av klodens landbruksjord, selv om de bare står for 37 prosent av proteinene vi spiser, og 18 prosent av kaloriene. Storfekjøttprodusenter med et høyt klimaavtrykk slipper ut 105 kilo CO₂ per 100 gram produsert kjøtt, og bruker 370 kvadratmeter landjord. Det er 12 og 50 ganger høyere enn for de produsentene med de minste klimaavtrykkene.

//Kilde: Forskning.no

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og jeg er sikker på at dagens ungdom ikke bare streiker for å streike, men at de faktisk har satt seg inn i hva de kan gjøre for å påvirke klimagassutslippene.

Det er nemlig ikke så fryktelig mye som skal til – jeg håper at de får støtte fra foreldrene, og at eldre generasjoner også setter seg inn i dette. Jeg får dessverre høre fra mange ungdommer at de møter motstand hjemme om de ønsker å kutte ut kjøtt, f.eks. , og dette er jo et tydelig tegn på at voksenpersonene mangler både kunnskap og interesse. Det er foreldres plikt å sette seg inn i miljøspørsmålene, og være gode forbilder for barna sine.

Tusen takk til Greta! Bare se hva hun har startet, og hvilken smitteeffekt dette har fått? Jeg håper dette engasjementet sprer seg og vokser seg enda større fremover! Og husk at også DU har en smitteeffekt på de rundt deg.

Du deilige fredag! Belinda kom til Oslo i går, og i dag måtte jeg ta henne med på Funky Fresh Foods, for en deilig vegansk lunsj. Med dessert, selvfølgelig. Jeg valgte den saftigste gulrotkaken nord for ekvator, og jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bli sulten igjen før i kveld, haha. Damn, den var mektig. Og så latterlig yummy! Nam!

I kveld skal vi på show med Harm og Hegseth, så dette ser ut til å bli en skikkelig fin inngang til helgen. Hva står på deres plan i dag, fininger?

MANGFOLD

I et samfunn hvor det blir stadig viktigere å være «perfekt» , er det helt nødvndig å fokusere på det vidunderlige mangfoldet. Vi er ikke ment til å være dønn like, men når man scroller gjennom Instagram eller titter innom realityserier som Ex on the Beach eller Paradise Hotel, er det ingen tvil om at det finnes en mal – den «optimale» malen. Smal midje. Stor rumpe. Store lepper. Smale neser. Markerte kinnben. Thigh gap… Dette kroppsidealet som ikke oppnåelig uten noe form for kosmetiske inngrep! Det er så ufattelig trist! Det er trist at det som gjør oss unike og spesielle, opereres bort.

Og hva skjer egentlig når alle disse unike trekkene forsvinner. Hva sitter vi igjen med da?

Når det «unormale» blir normalt, vil vi lettere oppfatte personer med f.eks. en stor nese eller utstående ører, som en person med et avvikende utseende. Det verste er at personen selv kan oppfatte seg selv som et avvik, og toleransen for det å være annerledes snevres etter hvert mer og mer inn. Dette er en forferdelig og skremmende utvikling.

På denne dagen er det ekstra viktig å prate om mangfoldet. I dag er det nemlig verdensdagen for Downs Syndrom – en dag for å rette fokus og hylle menneskers ulikheter. Dette kan enkelt gjøres ved å bruke ulike sokker på føttene, sånn for å vise at ulikheter er en fin ting!

Har dere noen gang hatt gleden av å ha noe med en person med downs syndrom å gjøre? I så fall vet dere hvor ekstremt verdifulle disse personene er. Da jeg bodde i Bergen, hadde jeg gleden av å være støttekontakt gjennom flere år, for en jente med downs syndrom. Dette var noe som ga meg ekstremt mye. Jeg tror jeg har fortalt dere om denne vidunderlige jenten tidligere, men siden det tross alt er 21. mars, vil jeg vie et par avsnitt til henne enda en gang.

Det er snart 10 år siden jeg flyttet fra byen mellom de syv fjell, og i løpet av de siste 6 årene jeg bodde der, tilbragte jeg hver tirsdag med Tonje. Hun var verdens skjønneste jente – så vidunderlig på alle måter, så varm og tillitsfull. Det tok ikke lang tid før vi ble godt kjent, og jeg gikk opp bakken til huset hennes for å hente henne, stod hun alltid klar i vinduet og vinket, med tidenes største glis. Jeg ble like rørt hver eneste gang jeg så hvor innmari mye hun gledet seg til timene vi skulle tilbringe sammen. Alltid det samme store gliset i vinduet. Alltid.

Jeg fikk følge henne fra hun var seks år til hun ble elleve, og det å følge en slik utvikling var helt unikt. Det var så spesielt å være vitne til både språkutvikling og bowling-skills, for var det noe hun ble skikkelig flink til i løpet av disse tirsdagene vi tilbragte sammen, så var det bowling. Hun elsket bowling, og jeg glemmer aldri hvor rå hun ble i bowling etter x antall runder fordelt utover disse årene. Det tok jaggu ikke lange tiden før ballen bare ble kastet på banen og vi måtte vente i femten minutter før den traff kjeglene, til ballen suste av sted og rett inn i en strike. Jeg stod og klappet og jublet på sidelinjen, og kunne ikke vært mer stolt. Flinkingen!

Vi gjorde mye hyggelig sammen. Om det ikke var bowling, var det andre aktiviteter. Vi var også en del av en klubb for barn med litt spesielle behov, og dette var også utrolig fint å være med på. Alle disse nydelige, unike barna, med ulike utfordringer. Fellesnevneren var humøret – det er ikke ofte jeg har sett så mange smilende, lykkelige barn på ett og samme sted, som bare nyter det å være en del av et felleskap. Som klapper i hendene når man sitter og synger, eller som jubler når det er tid for lek som gjemsel eller stiv heks. Det var totalt kaos – et vidunderlig kaos av sterke personligheter og unike trekk. Det var mangfold! Et fantastisk mangfold! Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg fikk denne muligheten!

Igjen tenker jeg på de negative konsekvensene rundt normaliseringen av kosmetisk kirurgi. Når vi nå kan fikse på absolutt alt for å oppnå det såkalte «perfekte», tenk hvordan vi etterhvert som majoriteten av befolkningen har lagt seg under kniven for å fikse på noe, i mindre grad aksepterer at noen er annerledes!?

Mangfold. Mangfold. Mangfold! Jeg tror dette er et av mine favorittord. Å forstå konseptet mangfold, handler nemlig om å verdsette ulikheter ♥

Ønsker dere en fantastisk torsdag!

DEBATTEN

En riktig god onsdag ♥ Det er en nydelig dag i hovedstaden – solen skinner, og våren har uten tvil meldt sin ankomst. Hurra! Beklager fraværet i går. Dagen kunne ikke vært mer fullstappet av gjøremål, og innimellom slaga satt jeg i telefonsamtaler for å gjøre diverse intervjuer. Det var mildt sakt ekstremt hektisk!

Dagen startet med ultralyd på Fostermedisin på Ullevål, og der fikk vi beskjed om at mini har det helt strålende. Han vokser som han skal, og veier nå 2,8 kilo. Tenk det? Han er jo faktisk et lite menneske nå, og nå er det virkelig ikke lenge til vi skal få hilse på han. Hvis han kommer på termin, vil han veie 3,5 kilo, så at han bare har én arterie i stedet for to samt en vene i navlesnoren, har heldigvis ikke påvirket veksten som vi fikk beskjed om at det kanskje kunne gjøre. Og det aller gøyeste? Han har masse hår, haha. Vi kunne se den massive hårveksten på ultralyd, så nå blir det spennende å se hvor mye hår det faktisk dreier seg om når han kommer ut, hihi. Gjett om vi gleder oss!

Gårsdagen… En viktig dag. At jeg fyrte av startskuddet for denne nødvendige debatten er noe jeg er ekstremt stolt av! Og så kan man jo heller diskutere hvordan debatten egentlig utartet seg. Jeg kan jo starte med å si at jeg kunne vært enda tydeligere og tatt mer tak i det store problemet. Jeg utnyttet overhodet ikke den lille tiden jeg hadde maksimalt, men det er jo så lett å se i etterkant. Når man står i en slik debatt går tiden så rasende fort, og jeg følte vi hadde snakket i 5 minutter da Fredrik Solvang rundet av. «What? Ferdig? Allerede?»

Jeg vil også legge til at det var skikkelig flott at Sophie Elise deltok i debatten. Med tittelen Norges mektigste mediekvinne i lommen, skulle det vel egentlig bare mangle, men likevel… Jeg forstår at dette var vanskelig, så her vil jeg gi henne en høy fem og ti tomler opp.

//Foto: NRK

Det ble for lite fokus på selve løsningen, men så må vi jo også tenke på at dette bare er starten! Nå er vi i gang, og dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid. For hvorfor er det viktig at dette ikke koker ut i kål? Jo, fordi 70 prosent av norske ungdom som føler et press om å ha en bra kropp, 50 prosent av norske 15-åringer som slanker seg, og 50 000 kvinnene som til enhver tid her i landet har spiseforstyrrelse. Dette er noe vi må ta på alvor. Men… Hvem har skylden?

Her er det mange faktorer som spiller inn. Det er jo uten tvil skjønnhetsindustrien og media som skal ha det største ansvaret, men at noen mener vi ikke kan legge deler av skylden på influencere er ufattelig naivt. Influencere sitter på en ekstremt stor makt, og deres påvirkningskraft er helt enorm. Vi har i årevis vært vitne til at mange av Norges toppbloggere med høyest lesertall, har presentert, formidlet og forsterket et forhold til kropp som er direkte helseskadelig. Som har et ufattelig skremmende fokus på utseende, som har bidratt til å skape et enormt press og store usikkerheter blant unge jenter. Disse influencerne driver reklamefinansierte, kommersielle foretak som i de fleste tilfeller er rettet mot jenter. Unge, og i mange tilfeller lettpåvirkelige og sårbare jenter.  Her tjener man rett og slett penger på unge jenters usikkerhet!

Tenk at hundrevis – kanskje tusenvis av jenter som skal konfirmeres, sparer pengene de får i gave, til dagen de blir 18 år, slik at de kan endre på utseendet!? Dette er så ubeskrivelig trist! 14-åringer skal ha andre ambisjoner og drømmer enn et såkalt «perfekt» utseende, som man ikke kan oppnå uten kosmetiske inngrep. Influencerne kaller det komplekser. Komplekser for små lepper, liten rumpe, et for høyt eller lavt hårfeste… The list goes on and on…

Det er nemlig et stort problem at man snakker åpent om- og introduserer leserne for komplekser, og når man deretter forteller og formidler hvordan man endrer dem. Enda verre er det når skjønnhetsoperasjoner og inngrep for å bli «perfekt» bakes inn som den mest naturlige tingen å gjøre, på en hvilken som helst vanlig hverdag. Dette ønsket jeg å illustrere i gårsdagens debatt – hvor farlig det er å prate om alle disse inngrepene som noe helt naturlig. Det er jo slik plastisk- og kosmetisk kirurgi normaliseres.

Nå går heldigvis Høyre inn for reklameforbud for kosmetiske inngrep, og da får vi håpe at en lov er like rundt hjørnet. Og det er jo dette vi må fortsette å kjempe for. Vi har kommet et godt stykke, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Vi trenger en mer regulert bransje og tydelige retningslinjer – og det trenger vi NÅ!

Senest for to dager siden fikk jeg tilsendt en story hvor en influencer reklamerer for fillers tatt på en klinikk som har sponset behandlingen – med tilhørende rabattkode, selvfølgelig. I tillegg handler toppsakene på Dagbladet.no om «Johan som forlenget penis – det var verdt pengene» , og «Karin som opererte kjønnsleppene – det beste jeg har gjort» … Dette er er tydelig signal på at vi er langt ifra i mål, og at vi må kjempe videre. 

Den nye Sunn fornuft- plakaten har jeg ikke hørt snakk om siden diskusjonsmøtet vi hadde i fjor, og også denne må på plass snarest. Vi som påvirkere er forbilder for mange, enten vi vil det ikke – en rolle vi må ta på alvor. For hva ønsker vi at følgerne våre skal sitte igjen med etter at de har besøkt plattformene våre i sosiale medier? Ønsker vi at de skal føle seg bra, eller ønsker vi at de skal sitte igjen med en dårlig følelse? Jeg tror de aller fleste av oss tenker det førstnevnte, og det krever at vi er mer kritiske til det vi formidler, og at vi tenker nøyere over innholdet før vi trykker på publiser-knappen.

Kjære alle! Takk fall feedback – både ris og ros. Og husk at debatten i går bare var starten!

Love you all