Annonse

FAMILIEFERIE OG LAVE SKULDRE

Tirsdag allerede… Dagene flyr i godt lag, og jeg orker nesten ikke tanken på at vi vender hjemover allerede på torsdag. Vi kom jo nettopp! Dagene har gått med til å bare late seg og spise. Masse! Ferie for oss er mat, haha… Det er jo det ferien i grunn dreier seg om. Det er jo så mye kos som er knyttet rundt de ulike måltidene… Det er jo da man virkelig får pratet og hygget sammen!

Vi er her med mamma og Jon, min stebror, Christian, og Trine, og deres lille datter på 1 år. Hun er magisk! Så morsom og festlig liten frøken som har underholdt hele familien de siste dagene. 1-åringer, ass! De er virkelig noe for seg selv, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å dra ned hit neste sommer, med en liten pjokk som da vil være på Julie sin alder. Da blir det nok litt mer hektisk for oss foreldre enn denne gangen, haha! For nå er han like lat som oss, og sover til langt på dag.

På tross av slaraffenmodus og hvilepuls, har vi tatt noen turer i bassenget, og spenningen steg til taket da Dennis skulle ta med seg Falk uti for aller første gang. Vi ante jo ikke hvordan han ville reagere, men jaggu så det ut til at han elsket det. Det var trygt og godt i pappas armer, og gjett om jeg stod stolt og fulgte med på sidelinjen. Smilet og latteren meldte sin ankomst med det samme han ble vant til vannet, og det var nok deilig å kjøle seg litt ned, selv om gradestokken i vannet viste like under 30 grader. Dette er jo temperatur som selv jeg kan leve med, så pysete som jeg er.

Nå skal vi snart ned på strandpromenaden for å spise lunsj… Mat, mat, mat! Og sangria… Mmmm! Vi nyter livet her nede i syden ♥

Hvordan er livet der hjemme?

Annonse

22. JULI

22. juli… Dagen vi aldri glemmer. Og vi skal ikke glemme – vi vil ikke glemme!

Det er jo helt tilfeldig, men likevel litt rart – jeg er nemlig alltid i Spania på denne dagen, og det var også her jeg befant meg da terroren rammet Norge. Da 22. juli skulle bli en dag som ville sette dype spor. Jeg har skrevet tilsvarende innlegg seks ganger, men skriver det igjen – det er jo tross alt det eneste riktige å gjøre på en dag som denne.

8 år har gått. Åtte år siden jeg lå ute på en flytemadrass i bassenget i Spania, og ante fred og ingen fare. Sommerferien 2011 var i full gang, og jeg var på min første ferie i den nye leiligheten til mamma og Jon i Albir. Denne ferien skulle gjøre så godt… Jeg var virkelig klar for avslapping og lave skuldre, etter en hektisk og ellevill vår. Jeg hadde akkurat rundet ett år i hovedstaden etter et bad break up, og kjente det var godt å tilbringe ferien med familien. Vi var intetanende om hva som foregikk hjemme i Oslo, mens vi hygget i solsteiken og plasket i bassenget.

Det var en deilig fredag i Albirvi hadde besøk av tante, onkel og søskenbarn, og jeg glemmer ikke hvor innmari koselig vi hadde det sammen på ferie i Syden. Dette var mitt første år på «hytten» i Spania, og alt lå til rette for tidenes familieferie. Plutselig ringte telefonen, og det var vanskelig å tro på det som ble sagt… Bombe i Oslo? Terror i Norge? Vi satt klistret til TV-skjermen resten av dagen. Alle med tårer i øynene og klump i halsen. Det var vondt å være så langt borte, samtidig som det var litt godt å få det hele på avstand – i tillegg var det godt at vi var sammen, og at vi kunne klemme, prate og gråte i felleskap.

Hele 8 år har gått, og plutselig blir 8 år til ingenting. Det knyter seg i magen hvert eneste år… På denne dagen går det ikke ett sekund uten at denne hendelsen preger tankegangen… Det er rett og slett for avskyelig til å begripe at noen er kapabel til å gjøre noe så groteskt! 69 liv gikk tapt på Utøya. 69! De yngste var bare 14 år gamle. I dag skal vi minne oss selv om hvorfor de var der. De var engasjerte barn og ungdommer, forent i kampen for solidaritet, fellesskap og medmenneskelighet. 8 liv gikk tapt i Regjeringskvartalet… Noe så grusomt og meningsløst. Det er nesten umulig å beskrive det som har skjedd, men vi er nødt til å gjøre et forsøk. Historien om 22. juli må fortelles igjen og igjen!

I 2011 viste hele landet at kjærligheten var vår sterkeste kraft da terroren rammet, og i løpet av disse 7 årene har vi vært vitne til varme hjerter, tydelige definisjoner og klare hoder – det er så viktig at vi fortsetter slik. Vi trenger ordene, vi trenger å snakke om 22. juli – vi skal ikke glemme, vi vil ikke glemme, vi trenger kunnskap og saklige debatter. I dag går mine varmeste tanker og dypeste medfølelse til de som ble rammet, og til de etterlatte etter denne tragiske og meningsløse hendelsen.

Det som skjedde 22. juli var noe ingen av oss hadde forutsett. Terror? I Norge? Ikke pokker… Det skjer ikke oss! Det skjer ikke meg… Hvor mange ganger sier vi ikke til oss selv; «det skjer ikke meg» ? Jeg sier det hele tiden, og på dager som i dag blir jeg faktisk enda mer inspirert til å tenke at livet er ! Livet har ingen garanti – det kommer ei heller i reprise, og ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. La oss omfavne livet – leve. La oss elske, spre masse kjærlighet, hjelpe hverandre, ta vare på hverandre, og være den beste versjonen av oss selv. Vi er så heldige som bor i Norge, og det er så vanvittig viktig å faktisk sette pris på det vi har og de vi har rundt oss.

Alt kan skje i morgen – gjør livet meningsfylt!


Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

-kinesisk visdomsord-

God klem til dere alle fra meg ♥

HANS ALLER FØRSTE FLYTUR

Hei fra et solfylt og vidunderlig Spania… Herlighet så deilig det er å være tilbake! Vi landet like før midnatt, etter en fantastisk flytur. Dette gikk jo som en drøm, og Falk så ut til å trives ombord i flyet.

Takk for alle tips om at jeg burde pumpe en flaske før takeoff! For ganske så riktig – jeg fikk ikke lov til å amme på vei opp, som var min plan A. Da var det skikkelig godt å vite at jeg hadde en flaske klar i vesken, men i verste fall ville jo smokken vært et fint alternativ. Han drakk og koste seg på vei opp, sluknet med det samme setebeltet kunne fjernes, og ble liggende strak ut på fanget i ca. to timer før han var interessert i å se seg rundt. Ingen sure miner i det hele tatt, og bare go’stemning. På vei ned brukte han bare smokken, og det så ikke ut til at han ble plaget med trykket og dotter i ørene. Høy fem og tommel opp – dette kan vi gjøre flere ganger!

Vi beregnet god tid, slik at vi rakk å få i oss en matbit og noe å drikke før avreise… Og den tiden man tilbringer på flyplassen før man skal reise av sted, setter vi begge to så enormt stor pris på. Med det samme man setter føttene på Gardermoen er det liksom ferie, og denne ferien her var sårt tiltrengt… Nå nyter vi livet, og gleder oss over tanken på at vi skal tilbringe en hele uke her nede på «hytten» ! Livet smiler ♥

 

Jeg gleder meg til å stikke innom igjen for å by på sydenstemning og palmesus… Her finner jeg så mye inspirasjon og blogglyst, men selv om jeg er klar for å dele noen glimt med dere i sosiale medier, skal jeg passe på å senke skuldrene også, og få tatt meg skikkelig ferie. Litt av begge deler passer fint!

Håper dere nyter livet der hjemme ♥

VÅR FARGERIKE UTEPLASS

Annonse: Nille

Er det noe jeg aldri kommer til å glemme, så er det bilturen Dennis og jeg hadde til Ulefoss for litt over fire år siden. Ulefoss, liksom… Vi måtte dra langt av sted for å få fatt i noe Dennis hadde funnet på Finn, som han bare måtte ha, nemlig en tiki-bar! Det ble totalt fem gode timer i bil, for å hente galskapen – en flatpakket, grisetung galskap, som har stått her ute på uteplassen vår siden 2015. Men denne tiki-baren har bidratt til at denne uteplassen vår har vært litt ekstra sjarmerende opp gjennom årene. Den har i tillegg blitt en snakkis hver gang vi har fått besøk, for det å ha en tiki-bar i hagen, er jo ikke akkurat vanlig, haha.

Vi er definitivt heldige, som har en privat liten uteplass på hele 35 kvm midt i byn, og det er denne plassen jeg maste om i hele våres, at jeg ønsket å pimpe opp og gjøre skikkelig fargerik og hjemmekoselig. Nå er vi i mål! I hvert fall nesten… Jeg har fortsatt planer om å få på plass en hjørnesofa eller sofaer med armlener for enda bedre komfort, men utover det er det ikke noe som mangler. I hvert fall ikke etter svippturen jeg hadde innom Nille for en uke siden…

Jeg gikk amok, for å si det mildt, haha. Og fylte opp handlekurven med både lyslenker, stearinlys, utetepper, puffer, puter og pledd. Akkurat det som trengs for å skape utendørsmagi når mørket faller på. Åh – tror dere svale sommerkvelder her ute gjør glad eller? I aller høyeste grad!

Elsk på disse oppblåsbare og superfreshe puffene! God å sitte på og morsomme å se på! Nå er vi klare til å fylle opp hagen vår med glade venner, for å feire Dennis’ 28-årsdag. Han må jo få en fest i tillegg, så nå planlegger vi tropisk tema og Hawaii-stemning, siden vi allerede er så godt i gang når det gjelder både dekor og fargevalg! Alt vi mangler nå er kokosnøtter og bastskjørt, men om jeg ikke tar helt feil, er dette noe som er mulig å oppdrive på Nille. Men aller først… Spania!

Heldigvis er Dennis like glad i rosa som meg. Han har jo tross alt spilt i FC Show, hvor fargen på fotballdrakten og alt av merch er rosa! Rosa er faktisk livet, haha! I hvert fall i uterommet, hvor fargen bidrar til ekstra freshness og go’stemning. Inne foretrekker jeg en mer nedtonet stil, men likevel med innslag av farger i det litt mer duse skiktet. Nye puter og sofa er også på plass inne, og alt jeg mangler nå er å male veggene i terrakotta og en rosa-ish sandfarge. Det blir så fint!

Nå teller vi timer til avreise, og gleder oss stort til første utenlandstur med mini. Baggene er klappet og klare, og alle gode tips fra dere er notert. Dette kommer (forhåpentligvis) til å bli en knallfin reise ♥

Hva gjør dere i sommer, forresten?