Jeg har alltid vært en person som blir litt trist når noe skikkelig fint tar slutt. Da jeg var liten, f.eks. kunne jeg grine i flere timer etter at mine fettere og kusiner hadde dratt hjem fra overnattingsbesøk – i hvert fall de gangene de hadde vært hos oss hele helgen. Ingenting var kjekkere enn å tilbringe så mye tid sammen, og ingenting føltes så nitrist som da vi måtte ta farvel med hverandre.
I voksen alder har jeg kjent – og kjenner forstatt på denne trise følelsen når noe skikkelig fint går mot slutten eller tar slutt… Som en ferie, f.eks. , eller da vi måtte selge hytten hvor jeg tilbrakte alle mine somre i barndommen. Fy søren det gjorde vondt. Jeg kan også bli trist når en hyggelig date med en venninne går mot slutten, eller når vi skal reise hjem fra Spania, mens mamma og Jon blir værende. Jeg hater å ta farvel, rett og slett.
Nå har jeg kjent på en tilsvarende «sorg» … En slags sorg og et stort savn etter tiden før Falk kom til verden. Misforstå meg rett – jeg er jo så inderlig glad for at han endelig er her, men jeg savner magen. Jeg savner å gå gravid. Og jeg savner de døgnene på sykehuset. De mest fantastiske, smertefulle, vidunderlige og forventingsfulle døgnene i mitt liv. Verden stoppet liksom litt opp, og alt livet handlet om var Dennis og meg, og det lille vidunderet som snart skulle melde sin ankomst. Det var vår tid – bare vår, og det var helt fantastisk – ingenting bortsett fra dette betydde noe som helst…
Jeg er i mitt sentimentale hjørne i ukens episode av vår lille miniserie… Tårene triller non stop, men sånn er det jo etter en fødsel. Hallo, hormoner! Snurr film ♥
Vi lå i sengen til klokken halv tolv i dag, så denne dagen har så vidt startet for vår del. Om et par timer skal vi ut og trille litt, og så er det bare til å glede seg til kvelden og en ny episode av Game of Thrones. Holy macaroni!! Den forrige episoden? Det var søren meg frysinger, galskap og magi fra begynnelse til slutt! Beste scenen i GOT så langt…
Behandler mandagen dere bra så langt?
😍😍
Hei. Kunne dere prøvd å ha samme lydnivå gjennom hele episoden? i Episode 2 var det veldig vanskelig å følge med på at lyden var veldig stille når dere snakket til vanlig, og høy når dere satt i sofaen 🙁 fødselshistorien var det veldig vanskelig å få med seg..
Så nettopp episoden og føle æ e nødt å kommentere! Æ ble så rørt 😭 Fyfadern, æ må si at æ tenke dokker begge gjør en sinnsyk god jobb som foreldre! Æ har ikke barn sjøl, men æ trur at litt egentid kan gjøre dæ til, om mulig, en enda bedre mamma. Du har kanskje mer tålmodighet, bedre humør, klarere hode, og generelt har det bedre etter kanskje den 15 min aleina på badet, eller det ene møte, eller den lille gåturen med ei veninne. Og igjen hvis det kan gi lille Falk tid med sin pappa, da kalle æ det en vinn-vinn situasjon altså 😍 En anna ting æ la merke til i episoden, du e en av de i media som snakker høyt om å være sin egen bestevenn, nu e det på tide at du virkelig er din egen. Du gjør jo en helt fenomenal jobb!! Snakk dæ sjøl opp og gi dæ en klapp på skuldra for den jobben du gjør. Gutten din er frisk og elsket. Bedre kan det vel ikke bli! 😊☺
#klapppåskuldratildokkerbegge
Det var en kjempevakker og nydelig video <3 <3 <3 🙂
Blir varm om hjertet, for den kjærligheten du og Dennis viser til deres høyst elskede sønn er så ektefølt <3 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 🙂
Purr, purr fra Toril og kattene
https://youtu.be/uFQfylQ2Jgg
Dette var en rørende og nydelig episode 😍❤
Du er ei fantastisk og god mor og må ikke ha dårlige tanker om deg selv.
Dennis er en flott og flink pappa .
Falk er en heldig liten gutt som har deg som mor og Dennis som pappa. Dere er sammen en liten flott familie på tre.
Ha en fin og nydelig start på uken 😍❤
https://youtu.be/uFQfylQ2Jgg
Kjære Kristin.
Jeg er ikke en som vanligvis kommenterer på blogger, men fikk så lyst til å gi deg en tilbakemelding.
Fødte på samme tid som deg for ett år siden. Kjenner meg igjen i alt du skriver og sier. Jeg kjente heller ikke på en voldsom morsfølelse som mange beskriver i det ungen var ute, men den kom snikende etterhvert og vokser for hver dag som går fortsatt. Ikke tvil om at ungen er elsket og du virker som en veldig god mor. Vi er ikke like som mammaer, og sånn skal det heller ikke være. Det er så lett å sammenligne og tvile på oss selv, og med alle de hormonene innabords blir det ekstra voldsomt. Det er deilig og følsomt, men det avtar heldigvis litt etterhvert.
Er det ikke deilig å ha en pappa som får lov til å utfolde seg og ta ansvar! Det skulle bare mangle, men det er ikke alle som får muligheten.
Og tiden flyr avgårde ja, virkelig! Jeg savner fortsatt tiden på sykehuset, jordmor og pleierne. Det er tydeligvis normalt, men ikke mange som snakker om det. Så takk for at jeg får dele det med deg. Og jeg hadde også en beintøff og litt dramatisk fødsel. Tenk å savne det! Haha!
Lykke til og kos deg med babyen din. Barseltid i Oslo er fantastisk!
Ble så rørt av denne videoen. Har ikke barn engang men det går ann å prøve å forestille seg den emosjonelle berg-og-dal-banen den første tiden er. Aldri tvil på din rolle som mor, du er helt fantastisk! Du sprer så mye kjærlighet, omsorg og trygghet overfor Falk! Og det du sa med å være borte fra barnet noen timer tror jeg er veldig sunt faktisk, og i tillegg har du jo Dennis som virkelig har imponert meg massivt i løpet av både svangerskapet og i tiden etterpå! Han er virkelig god og en helt fantastisk pappa. For en duo dere er altså, Falk er heldig❤️ Og ikke hør på mammapolitiet. Finnes så mange mødre som nesten lever av å rakke ned på andre mødre. Enkelte ting finnes det ikke noe fasit på og man må nesten bare gjøre det man føles selv er best. Dere vet hva som er best for deres familie og anonyme feiginger som ikke kjenner til deres liv og barn har ingenting de skulle ha sagt. De burde skamme seg og heller tenke litt over sitt eget liv. Du er gull Kristin, heier så utrolig mye på dere❤️ Har fulgt deg siden PH 2012 og hadde aldri i min villeste fantasi tenkt at dette var slik ting skulle bli. Men Gud for en reise, det har vært helt magisk å få fulgte dere. Blir helt på gråten 🌟
Blir så rørt! For en fantastisk tid det er! Vår lille Julian er allerede blitt 19 mnd – det går så fort. Dere er flinke, lille Falk er jo så utrolig heldig ❤️ Det er litt av en omstilling å bli foreldre.
Fødte for 2 måneder siden og jeg følte akkurat på det samme som du gjør. Så mange følelser hele tiden! Ingen tvil om at Falk er høyt elsket i alle fall ❤️
Nyt tiden og alt som hører til! Jeg tror også det er veldig sunt å ikke bli stresset av en tur på butikken/ møter osv alene. Ta deg en øl, nyt livet og den nye tilværelsen 🙂
Du er nok verdens beste mor til din Falk! ♡
jeg ELSKER den miniserien deres. og jeg gruer meg allerede til den dagen hvor det er stopp. herregud, for en fantastisk duo dere er. jeg har alltid hatt sansen for dere! du er så flink til å beskrive ting. og jeg gråter som bare det. for noen nydelige mennesket dere er, og falk er veldig heldig som har AKKURAT dere som foreldre. stå på, og fortsett. heier på dere.
og kjære deg. senk skuldrene. nyt tiden med både dennis og falk. legg vekk jobben med god samvittighet ❤️❤️
Du er bare ett sånt nydelig menneske ❤️ Jeg gråter med deg når jeg ser episoden.
Ble selv mor for tredje gang i fjord og jeg har kjent på samme følelsene som deg hver gang ❤️ Du er ikke alene med alle følelsene dine, tro meg 😊
Forskjellen er bare at jeg er alene med de alle 3 og fedrene(2) er ikke tilstede noe som også er vondt på samme tid, men som du sier; du er ufattelig heldig som har fått en så god kjæreste og far som Dennis! 😊 fytti altså!
Dere er ett power couple, helt unikt hva dere har sammen ❤️
Jeg digger dere!!!
Jeg må bare få si at det er en utrolig fin reise du deler. Av alt fra oppturer, nedturer og mirakler i hverdagen. Så tusen takk for at du er så modig og tørr å være hele deg foran kamerat. Tror det er til hjelp for mange:)
Kjenner meg så igjen i hvordan du har det. Du må ikke ha dårlig samvittighet over å dra fra han et par timer, så lenge far stiller opp (som han gjør) så har han det helt supert! Jeg hadde det også sånn, og det gikk helt fint. Mine to er snart to år, og de har og får alt de trenger. Jeg har fortsatt ikke vendt meg til å være mor, og har ikke den morsfølelsen enda, men barna har det bra og det er det viktigste.
Du og Dennis klarer dere så fint, og dere gjør en super jobb som foreldre. Hvis Falk virker fornøyd så har dere gjort en bra jobb.
Give yourself some slack, girl! Absolutt ALLE kan se på lang avstand at du elsker Falck over alt på jord. Og hva mer trenger man? For at man også skal fungerer som foreldre så må man også ta hensyn til seg selv, om det så er venner, jobb eller annet som ikke inkluderer Falck. Man må alltid få ting på avstand. Du er helt rå som mamma, det vet vi!
Jeg blir så rørt av dere! Dere er så flotte og Falk er så heldig som har dere!! <3
Jeg kjenner meg så godt igjen i alt du sier. Godt og (samtidig vondt på samme tid) å høre om tristheten og savnet du kjenner etter fødselen. Jeg hadde det på nøyakltig på samme viss, og følte som ingen forsto meg og at jeg var den eneste som hadde det slik…
Dere er så flink begge to! Senk skuldrene og nyt hvert eneste sekund. Vår datter er allerede blitt 10,5 måned og gud vet hvor tiden har blitt av!!! Skulle ønske jeg kunne stoppet tiden og bare bli værende i dette øyeblikket.
Ønsker dere alt godt!! <3
Hei Kristin! Det du sier og føler er veeeeldig vanlig. Hadde det også sånn.
Man bruker lang tid å ta det inn over seg fordi det er så himla overveldene.
Og så har vi damer tendens til å ha høye forventninger til oss selv , spesielt når vi blir mor.
Tenk på at du er MER en god nok – vær så snill. Det er ikke mye nyfødte krever så lenge den får mat, stell, søvn og kjærlighet.
Vokser han og legger på seg, ja da får han det som må til. Vær så snill og senk skuldrene dine så godt du klarer. Dere har jo akuratt møttes! 🙂 det tar lang tid å bli skikkelig kjent.
Mange sier til oss – «ny tiden den flyr avgårde»…. Jadda, men det er ikke barebare assa. Mye som skal fordøyes og det er faktisk en altoppslukende oppgave. Man stresser med å Njute.
Jeg vil heller si : kos dere, men det er ikke nødvendigvis denne perioden som er gøyest! Jeg syntes alt har sin sjarm. Nå er mine 5 og 3 og jeg prøver alt jeg kan å nyte denne tiden også. Ha en nydelig tirsdag!!
Kjære Kristin, jeg vil bare si at det er helt normalt å føle det du gjør. Jeg har to barn og mener helt ærlig at å få barn er himmel og helvete på samme tid. Så mye tanker og følelser, alt er overveldende.
Men den kjærligheten man etterhvert føler for barnet sitt er helt sinnssyk og fyller kroppen helt ut til fingerspissene.
Å bli foreldre er det fineste man kan oppleve sammen. Varmer hjertet mitt å se at Dennis er så flink! Minner meg om faren til mine barn; så god og dedikert. Nyt hverandre og nyt tiden du får alene ❤️
Dåkk e knall 😁 meeeeen GOT har bære 3 episoda i sesong 8. 🙁
Det er helt normalt å savne tiden som gravid og tiden på sykehuset, da man var sentrum av verden og forventningene skyhøye. Så kommer hverdagen og til ens forundring fungerer verden akkurat som før…
Jeg har aldri født men jeg vet det fordi jeg har gått et helt liv og ønsket meg en hund, og så fikk jeg hunden og den ble utrolig nok en naturlig del av hverdagen. Ingen magi. Var det verdt det, liksom? De dagene jeg må ut å gå tur i regnvær eller når jeg bare har mest lyst å ligge på sofaen. Men så kommer den med labben og vil ha kos, og så er det den kjærligheten da – som man egentlig ikke setter pris på der og da, men som i det store og hele overgår alt.
Kunne du delt dine erfaringer med underlivsplager etter fødsel? Skjønner om du ikke ønsker det, men vet at du er ærlig i motsetning til de fleste som forsikrer meg om at aaaalt er fint og flott etter fødselen. Jeg ønsker ikke å ødelegge sexlivet mitt og ha urinlekkasje under trening. Samtidig har jeg så lyst på en baby.
Altså, du blir bare bedre og bedre! Et fantastisk forbilde og en fantastisk mor. Heier så masse på deg og dere. Og takk for åpenhet, det er ikke lett å bli mamma, det er ikke bare fint og kos, det er knalltøft til tider. Og fantastisk samtidig. Godt at en blogger formidler ærlig om dette.
Jeg tror helt ærlig ikke Falk kunne hatt noen bedre mor enn deg <3 Godt at du er åpen om at det er litt tøft, men jeg synes du gjør alt riktig! Folk tar forskjellig på å bli mor og det er veldig få barn som har det like godt som Falk! Jeg kjenner selv en mor som jobbet mens ungen var liten og faren var hjemme i perm med ungen hele tiden, og han er i dag blitt en av de glupeste ungene jeg kjenner! Så selvsikker, smart og kjærlig. Han har aldri manglet noe, men moren tjente mest penger og valgte derfor å jobbe mens han var liten og jeg synes ikke det skal ha noe å si så lenge det passer best for familien så er det vel ingenting som sier at moren må bli hjemme med barnet i 2019… <3
Gi deg selv litt kreditt for alt du faktisk gjør for lille Falk. Du mater, koser og gir han nærhet. Hvor fantastisk er det ikke at Falk har to mennesker som gir han tryggheten han trenger? Det er jo dobbelt så bra som en det. Hvis Dennis kan dra bort noen timer, hvorfor skulle ikke du?
Når det er sagt så vet jeg utrolig godt hvordan det er å savne de magiske timene på sykehuset, fødselen og tiden rett før. Jeg fødte en sønn 19.April, så vi befinner oss ganske likt i dette hormonelle kaoset. Jeg savner det utrolige samspillet med mannen og de utrolige første timene sammen. Jeg kan plutselig gråte over de merkeligste ting og jeg føler timene, dagene og ukene bare forsvinner.
Det er ingen fasit på hva som er en god mor, annet enn trygghet og kjærlighet. Men vi mødre er forskjellige, barna våre er forskjellige og hverdagene våre er forskjellige. Gjør det som passer dere, istedet for å tvinge frem noe som er unaturlig.
Kjære kjære Kristin! Gratulera då masse som nybakt mamma! For ein fin serie å følga dere to i, og ikkje minst høyra deg fortelja om da å bli mamma.. eg kjenne meg SÅ igjen! Eg klarte ikkje å amma sonen min så derfor fekk min mann komme tett på sonen vår allerede fra start. Eg var som deg- som kunne vere ute på ting eitpar timer- uten å slite med separasjonen i det heile tatt.. men eg veit det var fordi mannen min tok så stor del i alle oppgaver allerede fra tidlig start. Følte meg nesten litt rar/fæl som klarte det «så lett» ift mine andre venninner med små barn… men nyt det og kos deg med det! No er sonen min 4 år, og eg klarer nesten ikkje å vere vekke fra han på reise meir enn 2 dager omgangen før eg MÅ heim igjen (sjølv om reisa er helmax)! Grunnen til dette trur eg rett og slett er at det er så mykje meir med barnet når det blir eldre; gir uttrykk for meir ting, har fakter og ablegøyer ein savner, kos og klem gis og fås, ord og uttrykk og heile personligheten kjem til syne.
La hormonene få komme ut av kroppen din, ta tida til hjelp og så vil alt gå seg til uten at du trenger å bekymre deg og tenke for mykje på dette no. Alle beste ønsker fra ei mamma til ei anna mamma 💜
Stol på at du er den beste mammaen han kan ha. Du ER det! …Ellers hadde du ikke tenkt over disse tingene. Jeg sendte min på overnatting hos mormor da han var bare tre måneder gammel. Og hun passet han da han noen timer da han var bare en uke. Det er fordi jeg stoler på henne og.. man trenger faktisk litt tid alene selv om man er mamma til verdens beste gutt.
Og ja. Tiden går SINNSYKT fort, men det er flott å se de vokse til. Jeg hadde mye av de samme tankene som deg den første tiden… og nå, 16 år senere(!) så er det godt å vite at jeg har gjort mitt aller, aller beste.. som jeg lovet. Og at det blir et skikkelig menneske av han selv om jeg ikke har vært rundt han 24/7 alle disse årene. For det er jo det dette handler om, er det ikke? At han skal ha en fin oppvekst og bli en bra fyr. 🙂
Dette klarer dere fint.
Gratulerer med baby, til begge to!
PS: Digger serien deres. 🙂
Første kommentar for min del. Er egentlig ikke en bloggleser, men er en sucker for føde-TV! Haha! Jeg er gravid med nr to nå, og ganske livredd! Men det er så fint å se serien deres! Jeg kjenner meg innmari igjen.
Jeg fødte i januar 2017, og i tre uker etter fødsel gråt jeg (omtrent) kontinuerlig. Fordi jeg savna å ha henne inni der, det var jo så trygt og fint. Og så savna jeg jul og alle forventningene jeg hadde da. Kontrasten fra å gå og pynte kåken i en deilig fløyelsgravidkjole til å sitte svett og sliten og hulke med blødende pupper bare noen uker etterpå. Gud! Plutselig var hun liksom ute og jeg skjønte at livet aldri ville bli som før. Og jeg angra så sykt på at vi fikk henne! Livet var jo perfekt som det var før vi fikk barn? Heldigvis hadde jeg, som du, en fantastisk kjæreste som var rolig og cool og støttende og evig tålmodig. Ikke redd for noe, lykkelig over å ha blitt far. Hva skulle jeg gjort uten han, liksom.
Faktisk tok det 6 mnd før jeg med hånden på hjertet kunne si at jeg elsket henne og at jeg var glad for at vi fikk henne. Helt normalt, kunne den fantastiske helsesøsteren vår fortelle meg. Var så letta! Noterte ned datoen, for der og da skjønte jeg at «heretter blir livet lettere». Og det ble det. Nå er hun 2 og vi har det så GØY! Hun sier rare ting, har egne sære interesser og vi tre har fått en egen internhumor som er helt fantastisk. Vi har blitt en liten gjeng, en familie, tre som hører sammen. Jeg elsker det!
Og nå gjør vi det en gang til! Galskap, men samtidig fint å tenke på at vi snart får en ny i gjengen.
Mye ranting her nå, men fikk helt flashback av episode 3.
Hvertfall. Hvis du sitter nå og lurer på om du noen gang blir «som før», om ting kommer til å føles naturlig, så JA! Det blir så bra!
Og PS jeg også elsker egentlig øl, men syntes det smakte vodka etter fødsel, så jeg holdt meg til hansa lettøl med typ 2—3 prosent alkohol i begynnelsen. Nam, den er god!
Ta vare på deg selv og gjengen din, dere gjør alt rett og er kjempeflinke. Og husk at de beste foreldrene er de som gjør det «godt nok». Vi trenger heldigvis ikke være perfekte.