Annonse

1 DAY LEFT.. ELLER?

Tenk da..

I morgen er det tid for avreise til solfylte strøk, men så har det jo dukket opp noe skikkelig trist som har satt alt litt på hold. Dennis sin kjære morfar har vært rammet av hissig kreft over en periode, og nå er han faktisk såpass dårlig at det er uvisst hvor lenge han klarer seg. Jeg vet alt om hvordan det er å miste sine besteforeldre, og det er virkelig vondt. Spesielt om man står dem skikkelig nær. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv med det samme jeg fikk vite at morfar hadde forlatt oss, den fine mannen som var mer eller mindre en far for meg gjennom hele oppveksten, men jeg visste at han endelig hadde fått fred, og at han var på et bedre sted. Selvom det er vondt må livet gå videre.. Man kan ikke sette det på hold!

Det som gjør hele denne situasjonen litt ekstra trist, er at Dennis ikke føler for å dra noe jeg naturligvis forstår. Jeg vil jo også være her for han og støtte og trøste, men ingen er død enda, og det er viktig å ikke ta sorgene på forskudd, eller hva? Man klarer aldri å forberede seg på døden, og det siste man bør gjøre er å sette seg ned og vente på den. Dette er så trist og ikke minst forferdelig.. Dessverre har jeg aldri fått hilse på Bessen, som de kaller han. Han virker som en herlig mann utifra alle de fine historiene jeg har fått høre, men jeg tror nok ikke det er så lurt å presentere meg for han nå som situasjonen er som den er. Jeg får nøye meg med de fine bildene og minnene som Dennis deler med meg, for selvom jeg ikke får møte han personlig, danner jeg meg i hvert fall et inntrykk.. Et skikkelig fint et!! 

ÅÅåå? Møkkasykdom, møkkasituasjon!

Jeg har jo også noen forpliktelser på denne turen.. Både ovenfor dere da jeg har mast om palmer og lovet bilder av dem i en hel evighet, men også ovenfor Lapoint da turen er i regi av dem. Det blir fryktelig uprofesjonelt å avlyse enda en gang, for planen var jo egentlig å reise i november.. Husker dere? Men det var jo da bestefaren til Dennis havnet på sykehus i første omgang, så den turen valgte vi da å kansellere. Heldigvis fikk vi en ny mulighet nå i januar, men nå er jo alt bare rot. Jeg er helt rådvill og aner ikke hvordan jeg skal gripe dette an. Skal jeg kansellere og bli her, eller skal jeg søren meg bare hoppe i det og reise alene? Jeg har aldri før hatt et såpass stort behov for å komme meg bort fra vinteren, og kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til å reise, men nå vet jeg ikke om det i det hele tatt vil føles bra å dra.. 

Hva tenker dere oppi alt dette? Hvordan skal jeg best gripe an situasjonen, og hva ville dere gjort? Jeg vil jo gjøre alle til lags, men i dette tilfelle ser det ut til å bli svært vanskelig..

Masse kjærlighet til dere ♥

 

Annonse