Annonse

2-ÅRS KRISEN!

Hallaisen!

Nå har det vært så mye løøøv, både her på bloggen og i VG (HAHA), så nå må vi snakke litt om nedturene i et forhold. Alt er ikke like lett og perfekt, alltid, og da er det ingen grunn til å late som det er det heller. 

Jeg tror egentlig ikke på disse typiske årskrisene man ofte snakker om i et forhold. «Pass på, nå opplever du snart 5-års krisen» er liksom ikke noe jeg henger meg opp i, og jeg tror på mange måter at man faktisk kan være bidragsyter til at forholdet skranter litt, om man tenker for mye over at man «etter boken» skal nærme seg disse krisene. 

Likevel har jeg den siste tiden følt at Dennis og jeg har ramlet ned i en liten dal. Det er jo sånn man skal oppleve i løpet av livet sammen – opptil flere ganger, og det er ekstremt viktig å ta grep om situasjonen når man befinner seg nedi denne dalen. 

I det siste har vi kranglet masse, og jeg vært en skikkelig kjerringfaen. En fitte uten sidestykke, som nager som pokker, og som ser etter feil. Som pirker og plukker, klager og syter, og som rett og slett ikke er noe kjekk å være sammen med. «Dennis, seriøst.. Kan du ikke bare…!?!?!?!?!??????» Dere skjønner greien.. Dennis på sin side har vært uinteressert og slapp. Alt som har betydd noe er Playstation, og selvom søppelet har stått i gangen, har han likevel ikke giddet å bære det med seg ut i søppelet. Han har ikke løftet en finger, han har vært sur, og jeg har vært enda surere.. Og der har vi den uhyggelige runddansen..


//Bildet er hentet herfra

Når vi er sånn som dette behandler vi hverandre dårlig.. Vi tar hverandre for gitt, vi setter ikke pris på hverandre, og vi gir egentlig så faen i den personen du egentlig elsker aller høyest. Sexlivet går i takt med humøret, og jeg er jo blant de damene som gjerne kniper igjen beina fordi jeg er sur. NEI, i dag blir det I HVERT FALL IKKE noe på deg, siden du ikke gjorde sånn og sånn.. Noen som kjenner seg igjen? Haha! Er det mulig.. Jeg glemmer jo å tenke på at den sexen mest sannsynlig ville gjort meg i bedre humør, og i tillegg bidratt til en nærhet som er viktig i nedgangsperioder.

Selvom vi begge er fullstendig klar over hva som er feil, er det vanskelig å gjøre noe med det, rett og slett fordi vi er så sta. Det har vi alltid vært, og selvom vi har blitt mye bedre på dette punktet, er det fortsatt et par ting vi må jobbe mer med. Den siste tiden har det vært litt sånn at hvis han er fitte, så er jeg en enda større en, og vice verca. Idiotisk, sier du? I aller høyeste grad!

Kommunikasjon er nøkkelen.. Når man ligger på bunnen av dalen som dette, og når til og med SMS’ene man skriver til hverandre bærer preg av irritasjon, MÅ man kommunisere. Man må snakke sammen og lytte til hverandre. I går satt vi oss ned for å snakke.. Prate.. Kommunisere.. Og midt i en seriøs samtale begynner jeg å le! WTF?? Det er under sånne seriøse samtaler som det her, man virkelig IKKE skal trekke på smilebåndet og la latteren fare fritt, og responsen var selvfølgelig ikke noe særlig positiv. «Kristin, om du seriøst ler nå?? Denne samtalen er over«.. HE HE! «Nei, Dennis.. Jeg kan ikke kontrollere det.. Jeg ler ikke på ekte, altså.. Dette er ikke morsomt«!!

Latteren kunne naturligvis ikke kommet på et dårligere tidspunkt, og den fine flyten vi hadde i samtalen ble brutt da jeg begynte å trekke på smilebåndet. Det føltes som da jeg satt på skolebenken, og fikk latterkrampe midt i en seriøs undervisning. Vi har vel alle vært der, sant? Og jo mer forbanna læreren blir, dess høyrere ler mann. Jeg ble kastet rett på gangen, og i går skjedde det samme.. Jeg ble faktisk kastet rett på gangen.. Så samtalen fortsatte mens jeg satt i et rom hvor vi ikke kunne se hverandre, for det var den eneste muligheten jeg hadde for å kunne få frem mine poeng.. Man må jo bare le av hele opplegget.. 

Vi fikk på tross av «omstendighetene» snakket ut om alt vi hadde på hjertet, og etterhvert som vi kom frem til en løsning, kunne jeg sakte men sikkert bevege meg inn i stuen. Vi ordnet opp, vi ble enige, Dennis gikk ut med søppelet, og vi gav hverandre en suss og en god klem. «Sånn.. Da er det skjerpings heretter, ok?«.. Jepp, vi var begge klar for forbedringer, og i dag er vi tilbake der vi skal være. Det er jo der vi trives aller best!

Nyt fredagen, fine venner.. Ta praten med kjærleiken om det skranter litt.. En god samtale fikser det meste!

LOVE ♥

Annonse