Annonse

DAY 40 – TING JEG ER FULLSTENDIG NAZI PÅ

Fy flate!

Hele 40 dager har gått siden jeg satt meg ned og bare, «challenge… Det er jo kjempelurt».

Etter tre dager angret jeg, men fikk fort begeistringen tilbake ettersom jeg valgte å lage en challenge med en personlig vri. I tillegg var jo deres tilbakemeldinger sinnsykt motiverende i seg selv, og jeg har nå delt alt fra mine tanker og meninger om alt fra politikk og alkohol, til min beste sexopplevelse, mitt drømmebryllup, hva jeg hater aller mest, mitt beste barndomsminne, min familiesituasjon, punktene på bucket listen min, et bilde av meg selv uten sminke, mine reiseplaner, min verste walk of shame, min karriere fra A-Å, og en vanskelig tid i livet mitt, bare for å nevne noe, og i dag er det tid for det aller siste punktet i challengen. Et punkt som egentlig ikke er det siste, som egentlig skulle kommet for to dager siden, men som kommer nå siden jeg har (som nevnt x antall ganger) klusset det til noe så vanvittig. 

Pytt sann… Challenge er challenge, og jeg synes vi avslutter rimelig greit ved å nevne hva jeg er fullstendig nazi på. Jeg skal love dere at det er en god del merkelige ting jeg henger meg litt ekstra mye opp i, så da tror jeg bare at jeg setter i gang. 

Selvom jeg er super laidback og alt kan virke superchill hele tiden, så er det ting jeg er ekstremt opptatt av at skal være helt perfekt, som for eksempel bloggen. Vi kan jo begynne der, og jeg er ekstremt nazi på at det skal se visuelt pent ut. ALLE bildene SKAL være av så god kvalitet som mulig, fargene skal være helt perfekt, og ikke nok med det… Innleggene SKAL ha en rød tråd, som vil si at fargene også må ha en viss sammenheng. Jada, jeg er litt svidd i planeten, men har jeg f.eks vist dere et outfit hvor rosa dominerer, kan jeg ikke legge ut et innlegg rett etterpå som består av farger som liksom ikke passer sammen MED DET ROSA, så det krever litt ekstra mye når jeg da må finne noe annet å skrive om. Fy faen så gale… Jeg ser jo det nå, når jeg skriver det ned svart på hvitt, og vedder på at absolutt ingen av dere i det hele tatt tenker på at innleggene på bloggen matcher. Hahahahha, jeg må søke hjelp!

Når vi er inne på det visuelle uttrykket, så er det flere ting jeg er helt nazi på. Jeg tror det kommer av min tidligere jobb som dekoratør, da alt skulle være helt strøkent, og det er visst en liten del av denne dekoratør-jobben som henger igjen fremdeles. Jeg er nemlig helt nazi på brettekanter i klesskapet. At alle plagg skal være brettet helt likt, slik at de ligger perfekt og pent oppå hverandre i en fin stabel, og i tillegg skal alt sorteres på farge. Fra lyst til mørkt, men denim og neon kan få lov til å bli spredt litt utover, for å skape liv i garderoben. Det har jo helt seriøst ingenting å si, siden jeg ikke har walk in, og siden ingen ser inni skapet mitt, men jeg føler likevel at det er litt ekstra hyggelig å kle på seg om morgenen, når utvalget er ryddig og pent. Noe mer enn dette er jeg ikke så spesielt nøye på når det kommer til det som skjer på hjemmebane, og jeg er ikke sånn spesielt flink til å holde det strøkent ellers i leiligheten. Men i skapet, dere… DER er det faen meg ryddig! Jeeeez! 

I tillegg er jeg ekstremt opptatt av etikette eller bordskikk, og da spesielt i selskap. Jada, nå høres jeg ut som en pensjonist, men jeg har siden tenårene fått høre av mine venner at jeg er en gammel dame fanget i en ung kropp. Jeg er nemlig skikkelig gammeldags på enkelte områder, som nettopp dette med denne bordskikken. Sitter man ved bordet og nyter en bedre middag i et stort selskap, skal aldri albuene under noen som helst omstendigheter legges på bordet. FY SKAM, det er ikke lov. Partiet mellom håndlettet og armen kan fint ligge der, men ikke pokker om man skal legge albuen på bordet…

Når vi er inne på dette med bordskikk, så er jeg ekstremt nazi på at INGEN forlater bordet før alle har spist opp. Får man servert mat og er i et større selskap, skal man heller aldri begynne å spise maten sin før alle har fått den servert, med mindre det er snakk om is til dessert. Da er det lov å begynne med det samme. Maten SKAL spises opp, og det er ingenting som heter at man ikke liker det man får servert. Jeg har alltid blitt lært opp til å spise alt som finnes på tallerkenen, og finnes ikke kresen på noen som helst måte. Dette er jeg uendelig glad for, og ingenting er mer tragisk enn å høre på folk som ikke liker. SELVOM de aldri har smakt det. Nei fy skam, dette punktet kunne jeg søren meg tatt med på hat-listen min. Hahahah… Shit, er jeg veldig streng nå? Jeg tar meg nemlig selv i å snakke med sånn sint stemme mens jeg skriver. Hehehe, funny!

I tillegg er snakking med mat i munnen helt forbudt, og smatting er noe av det mest irriterende EVER. Ikke gjør sånt, oki? Fint!

Å være høflig er jeg også ekstremt nazi på. Man skal være høflig med de rundt seg i alle settinger, og hvis man da befinner seg i dette hyggelige selskapet som nevnt over her, så SKAL man alltid takke for maten, og alltid tilby seg å hjelpe til med å f.eks rydde av bordet. Dette er bare normal folkeskikk, og en absolutt nødvendighet. I tillegg skal man alltid takke pent for seg når man da forlater selskapet, og skal man være litt ekstra hyggelig, så tar man rett og slett med en liten gave eller blomst til verten/vertinnen. Det er absolutt ikke alle som praktiserer dette, men det er en uskreven regel at man alltid tar med en liten presang til vertskapet som inviterer til fest, og det ser jeg på som ganske så viktig, og en koselig ting å gjøre for de som faktisk steller i stand et realt kalas…

Når vi nå er inne på blomster og gaver, så kommer nazi-Kristin jaggu frem igjen.. Som jeg nevnte for noen blogginnlegg siden, så er jeg ekstremt opptatt av at gavene jeg gir bort ser fantastisk ut. Papiret, båndet OG kortet skal selvfølgelig matche, selvom alle driter hundre-null i innpakkingspapiret. Det går jo rett i søpla uansett, men dere skjønner hva jeg mener… Det er jo hundre ganger hyggeligere å gi bort en nydelig innpakket gave, contra noe slafsete greier med en sånn krussedull som bare er trykket ned på en tape-bit. Altså unnskyld meg, men hvor irriterende er ikke det egentlig? Når du får pakket inn en gave i en butikk, og så bare klæsjer de noe bånd nedpå denne tape-biten. Nei faen heller, det er jo ikke pent i det hele tatt, så da gjør jeg heller jobben selv.. MED GLEDE! 

Hmmm… Nå blir det sykt mye tekst her, og nå sitter jeg her og bare, «eh, hææ? Er jeg virkelig sånn som dette?»!! Her ramler det jo inn den ene meningen etter den andre, og jeg tror uheldigvis ikke at jeg er ferdig helt ennå, for jeg har jo enda ikke beveget meg inn på viktigheten rundt et fast håndtrykk, regler når man skåler, eller hva som er absolutt nødvendig for å være en god venn, men jeg blir bare nødt til å sette en strek, for å unngå tidenes lengste blogginnlegg. Ett sted må grensen gå, og den tror jeg faktisk vi har nådd for lenge siden. 

Hva med dere? Har dere noe spennende dere kan tilføye? Jeg er mest sannsynlig HELT enig! Heheh. 

LOVE YOU ALL ♥

Annonse
Annonse

BLACK & WHITE WITH A HINT OF PINK

Hei igjen fine mennesker ♥

Vi sitter nå og superchiller i sofaen med hver vår elektroniske gjenstand på fanget, og takk gud sier jeg bare, for at D-boy har blitt helt hektet på et eller annet skikkelig nørde spill på iPad minien, sånn at jeg kan blogge med god samvittighet. Han enser meg faktisk ikke i det hele tatt, noe som passer meg veldig greit akkurat nå, mohahahh!

Jeg må jo selvfølgelig vise dere outfiten fra i går, som ble noe annet enn det dere har sett meg i tidligere. Vi snakker en litt mer kjerring-vri med oppsatt hår og greier, og for å være helt ærlig følte jeg meg altfor, ALTFOR pyntet. Derfor måtte jeg rocke det hele opp med mine typiske accessories, men likevel føltes det helt feil, selvom det alltid er kjekt å prøve ut noe nytt…

Topp fra Bik Bok // skjørt, øredobber og ringer fra H&M // wedges kjøpt på Hawaii // smykker fra Nelly/SheInside (her) // armbånd fra Pieces/Aldo // solbriler fra Le Specs // neglelakk i fargen «Don’t know…Beats me» fra OPI 

Det ble en deilig middag ute i går, før vi faktisk droppet byturen til fordel for sofakos og film. Can you believe it?? Nå skal vi jo tross alt drikke sangria hver eneste dag i en hel måned, og i tillegg danse på barene, så at kvelden i går ble roligere enn forventet, var sikkert like så greit. Hehe!

Nyt søndagen så lenge, så skal jeg prøve å få kontakt med han geeken som sitter ved siden av meg… 

SMASK ♥

 

Annonse
Annonse

THE PERFECT DENIM SHIRT

Aloha beauties ♥

Det er søndag, og i dag har jeg tatt total styring her i cribben til Dennis. Noen ganger får jeg helt rydde-dilla, jeg minner om Monica i Friends, og svinger meg rundt med både mopp og vaskeklut. Mannfolk er vel ikke akkurat de som kan skryte på seg de beste rydde egenskapene, så i dag plasserte jeg Dennis i sofaen, mens jeg kastet 50% av klesskapet hans, ryddet og vasket. Mannfolk, dere… Hva er egentlig greien med å ta vare på klær fra nitten-pil-og-bue, BARE fordi plaggene kostet en formue, og fordi de var kul på den tiden?? Jeg forstår det bare ikke, og Dennis hadde null stemmerett mens jeg styrte på med mitt. Nå er han noen klær fattigere, en god del skap-plass rikere, og leiligheten har vel aldri sett så bra ut. Overflate-vasking er nok det de aller fleste mannfolk er flinkest til, og jeg tror seriøst ikke at de har evne til å se hva som egentlig bør vaskes. Hehe!

Nå tar jeg en velfortjent pause foran mac’en, surfer litt på netter på jakt etter nye tilskudd til garderoben, og har selvfølgelig funnet den perfekte denimskjorten jeg bare MÅ ha. Det er mye jeg bare MÅ ha, men det er greit, sant? Denimskjorter får jeg aldri nok av, denne her hadde den perfekte fargen og fasongen, og er nå klikket hjem til meg. YEY!

Denne blir superfresh i kombinasjon med en lys denim shorts og hvite Converse til svale sommerkvelder. Dere finner den HER

Ellers skal vi om ikke så lenge ut å spise en bedre og sen frokost, på en av de herlige spisestedene de har her i byen. I morgen kjører vi til Oslo, og på tirsdag setter vi kursen mot varmere strøk. Herreguuud som vi gleder oss!

Har dere en fin søndag, vakre lesere? 

Klem i fleng ♥

Annonse