Annonse

TANKEVEKKER

Hei fininger ♥

Det er tide å få litt tanker ned på papiret, og klype seg selv litt i armen. Jeg har lenge tenkt over den teknologiske utviklingen og hvordan tidene forandres… Tenkt over de store forskjellene man så tydelig ser fra generasjoner til generasjoner, og hvordan det er nå contra da. Imsdal-reklamen som har surret på TV, har fått meg til å tenke enda mer, og jeg ønsker å inkludere denne geniale teksten i dagens blogginnlegg…

Generasjon Y. Det er visst oss, som ser på verden som en lekeplass. Curling-generasjonen som glir gjennom livet, bortskjemte og kravstore. Glasur-generasjonen. Unge når vi kan, voksne når vi må.

Så hva mer kalles vi? Millennium-generasjonen, LOL-generasjonen, primadonnaer som bare skal le og leve. Sosiale medier-generasjonen som lever for likes og comments, hvor vennskap og forhold oppstår og brytes med et museklikk. Vi skal melde, poste, adde og attende. Selvutlevering med fotofilter og hashtags.

Den ambisiøse Meg-generasjonen som skal briljere, studere, imponere og turnere. De som skal oppnå alt og bli den personen ingen andre er. Vi har mange merkelapper og tydeligvis mye å motbevise. For selv om landet var bygget da vi kom, må noen jobbe med påbygget.

Åh, den teksten der altså. Jeg får frysninger…

For det er jo sånn det har blitt… Vi er en generasjon som lever og ånder for likes og comments… Vi er konstant online, vi er alltid tilgjengelig, vi glemmer selve øyeblikket da øyeblikket heller skal dokumenteres istedet for å nytes. Vi skal ha tilgang på 3G og wifi til enhver tid, vi skal snappe, instagrame, tagge og sjekke inn, for det er jo ingenting som er viktigere enn å vise alle andre hvor gøy man faktisk har det. Bare SE på oss folkens… Bare SE hvor SINNSYKT kult VI har det. Med trynene vendt ned i hver vår smartphone, hvor bildebevis av den fancy middagen på død og liv skal legges ut på instagram og Facebook, før vi i det hele tatt har rukket å spise den mens den fremdeles er varm. «Stopp», «ikke spis enda», «vent litt, jeg må ta bilde», «alle sammen nå, smil», «vi må vise at vi har det gøy». Noen som kjenner seg igjen? 

Selvom vi er i samme rom, er vi liksom ikke sammen lenger, og er man på feire utenlands og setter seg på en café, spør man alltid om passord til wifi, før man i det hele tatt har sett på menyen. Spørsmålene man tidligere stilte venninnene sine som, «hva har egentlig skjedd i livet ditt i det siste?» og «hvordan går det med deg?», er spørsmål som sjelden dukker opp, rett og slett fordi man allerede har svaret på disse spørsmålene. Man har sett- og vet alt, og svarene finner man ved hjelp av et par tastetrykk inne på diverse sosiale medier. 

Jeg lengter tilbake…

Tilbake til tiden hvor vi levde og åndet for selve øyeblkket, hvor minnene faktisk fikk mulighet til å feste seg godt i hukommelsen før det tikket inn to likes. Tiden hvor bekymrigen lå i at klokken nærmet seg leggetid og at man måtte hjem, og ikke at den største bekymringen var at man ikke bikket 500 følgere på instagram etter at man hadde hashagget bildet sitt med likesforlikes, instagood, instaporn, og gudene vet hva… Det var en fin tid, og jeg er så uendelig glad for at min barndom gikk med til utendørs leking med barna på haugen, at vi hoppet strikk, lekte bomgjemsel, boksen går, og hoppet tau, og at dette er minner jeg faktisk husker. Hvordan vil dagens barn huske sin barndom? Vil de huske noe i det hele tatt, eller blir de avhengig av å gå tilbake i bildearkivet for å se hva de faktisk drev med på den tiden? 

Det er jo selvfølgelig positivt at tilgangen på å forevige minnene er mer tilstede nå enn noen gang tidligere, men jeg skal ærlig innrømme at det er skikkelig koselig å kunne bla gjennom albumene fra barndommen. Det var jo så kjekt da mormor fløy rundt med det urgamle fotoapparatet for å ta bilder av oss, og etter 15 klikk, ble fotofilmen spolt tilbake. Deretter måtte mormor gå til fotobutikken, for å bestille fremkalling, og en uke senere kunne vi få se bildene hun hadde tatt. Den spenningen var helt enorm. Spenningen rundt det å skulle bla seg gjennom de 15 bildene, i håp om at ihvertfall ett av dem så bra ut. Man hadde jo liksom bare én sjanse, så da var det bare å sette på seg sitt fineste smil og håpe på det beste. Man kunne ikke se seg selv på en digital skjerm, slette hvis man var missfornøyd, redigere hvis man likte bildet, legge på et filter for å se enda bedre ut, noen effekter for ekstra spenning, og deretter publisere tidenes «selfie»… Neida, det var bare gamledager. De gode gamle dagene, hvor alt annet enn antall likes stod i fokus. Det var rett og slett en ubeskrivelig fin tid!

 

På en annen side er det uendelig godt med dagens teknologi… Vi kan skype, FaceTime, like og adde. Vi kan oppretholde kontakten med familie og venner som befinner seg på andre siden av kloden, og det helt gratis. Vi kan følge hverandre, dele fine øyeblikk, og når man har en venninne som skal føde sitt første barn, får man jaggu en snap av det lille nurket omtrent før hun har kommet ut. Det er så sprøtt men samtidig fint på samme tid, og jeg setter jo egentlig stor pris på tilgjengeligheten. 

 

Tilgjengeligheten… Fint men samtidig vanvittig slitsomt, og noen ganger vil man bare ta et stort steg bort fra den teknologiske verden og bare være. Være tilstede uten å bli forstyrret av notifications, og det jeg satt så stor pris på før da jeg reiste en god del, var rett og slett den lille timen i fly hvor absolutt ingen kunne få fatt i deg. Telefon, off. Laptop, off. Nettbrett, off. Sånn er det ikke lenger, for wifi onboard er naturligvis tilgjengelig, og nå kan man også snakke i telefonen under flyreisen hvis man ønsker det. Det er ikke en eneste frisone noen steder. Ikke ett pokkers sted er man helt fri, og skulle man være så heldig å faktisk befinne seg såpas langt ut i skauen uten dekning, tar faktisk panikken overhånd. Å herreguuuuuud, jeg har ikke dekning, helvette jeg får ikke sjekket instagram. Pokker, jeg får ikke sjekket oss inn på Facebook, for å faktisk fortelle mine venner at jeg er offline. For det er jo helt krise å laste opp bildebevis fra noen dager «off» tre dager senere. Det skal skje umiddelbart. 

 

To verdener… To vidt forskjellige verdener og jeg er glad for å ha fått oppleve deler av dem begge. Dessverre blir det ikke sånn for vår generasjons barn. De vil nok prøve å dra fingeren over et innrammet fotografi for å «swipe» seg videre til neste bilde. De vil prøve å navigere seg videre til neste TV-kanal ved å berøre TV-skjermen, men «who can blame them». Dette er en verden som har kommet for å bli, og teknologien vil bare nå nye høyder år etter år. Så uendelig bra, men samtidig en tanke vemodig…

 

Jøss… DER innså jeg at jeg begynner å bli gammel. Hahahah… Håper allikevel det er flere av dere som kjenner seg igjen, og som kanskje vil dele noen tanker med meg. 

 

Kjærleik ♥

Annonse
Annonse

LUEMANIA

Yo RockStars ♥

Hvordan har deres onsdag vært så langt? Min dag har ikke gått helt som planlagt, da jeg faktisk sovnet igjen etter dagens første blogginnlegg. Pokker altså! Jeg skulle jo bare hvile i noen få minutter, og vips så var klokken langt over elleve. Jaja, jeg mistet noen timer med effektiv jobbing, men er jo til gjengjeld litt mer uthvilt nå. Hehe! 

Flere av dere har etterlyst et innlegg med noen tips til kule luer, og her kommer noen gode alternativer til alle og enhver. Jeg er jo som dere vet avhengig av å ha noe på hodet, og nå kommer jeg sakte men sikkert til å legge capsen litt på hyllen, og la prikken over i-en bli en kul lue istedet for en fresh snapback. Her er noen soleklare favoritter fra diverse nettsider…

1. Enkel sort fra Tiger HER 2. Fargerik herlighet fra Carhartt HER 3. Bad Hair Day fra Bubbleroom HER 4. Den perfekte beanie i metallic fra Nelly HER, finnes også i sort HER 5. Rett og slett Awesome fra Nelly HER 6. Basic og perfect fra Carhartt HER 7. Basic oppbrett fra Pieces HER, finnes i mange råfine farger. 

Noen som falt i smak? Selv har jeg fått supersansen for lurer med en kul tekst på, sånn som f.eks denne med teksten «Bad Hair Day«. Love it! 

Ha en deilig dag så lenge, så skrives vi litt senere. Jeg har nemlig et dypt innlegg på gang, som jeg håper vil falle i smak hos dere. Stay tuned!

SMASK ♥

Annonse
Annonse

BEHIND THE SCENES

Gooooood mooooorgeeeeen, verdens beste lesere ♥

Har dere sovet godt, og er dere klar for en ny dag? Jeg er allerede våken, og tenkte å starte dagen med å vise dere noen bilder fra gårsdagen.

Jeg skulle jo innom TV2 for å være med på Ettermiddagen, og på veien møtte jeg helt uten videre min deilige Belinda, som ble med meg på moroen og som hjalp til med å ta bilder. Det gjorde jo selvfølgelig opplevelsen hundre ganger bedre, og kvelden ble avsluttet med to deilige pølser på Narvesen. Som dere kan lese på bloggen til B, var det ekstremt innafor å stå der ved vinduet på Narvesen og dytte i oss saftige grillpølser med chilli ketchup, og gårsdagen ble en riktig så fin dag. 

Noen som fikk med seg programmet? Hvis ikke kan dere som har tilgang til en Sumo-konto ta en titt HER. Programmet går også i reprise kl.11:45 i dag, for de som skulle befinne seg foran TV-skjermen på denne tiden.

Her er altså noen bilder fra mitt lille opphold hos TV2. Kjempestemning, og jeg må jo helt ærlig si at jeg følte med DØDSFIN etter den runden på sminkerommet. Skjer med at foundation og øyenskygge faktisk kan gjøre underverker for utseendet da? Hadde jeg visst det, skulle jeg tatt et kurs for lenge siden, men føkk it… Jeg får bare funke sånn som jeg er- med mascara og bittelitt solpudder, og kun det! Hahaha.

Nå skal jeg gå i gang med dagens gjøremål, så da vil jeg bare ønske dere alle en helt fantastisk onsdag.

Skrives senere, sweethearts ♥

SMASK

Annonse