Annonse

LIVET SOM SAMBOER

Litt over en måned i samboerskap har gått, og det er på tide danne seg en oversikt over hvordan livet som samboer fungerer så langt. 

Med det samme jeg flyttet til Oslo var den største gleden det å bo for seg selv. Jeg var fri, jeg var alene. Mine regler, mitt hjem, min garderobe, mine rutiner. Det var deilig! Jeg kunne la skittentøyet flyte rundt i hele leiligheten akkurat slik det passet meg, jeg kunne slippe en fis i sofaen mens jeg så på film, jeg kunne ta oppvasken når det passet meg, og det var ingen andre å ta hensyn til. Jeg visste at disse dagene som ungkarskvinne ville ta slutt på ett eller annet tidspunkt, og jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at disse dagene er over for godt. Jeg er samboer og jeg ELSKER det. 

Det som er så fint med å bo med nettopp Dennis, er at jeg fortsatt kan inkludere mine gamle rutiner og uvaner i hverdagslivet, og det er det jeg tror er nøkkelen til et godt samboerskap og ikke minst et tegn på at det faktisk er tid for å flytte sammen. Joda, visse endringer og forberinger er bra og ikke minst høyst nødvendig, men dere skjønner hvor jeg vil hen. Å flytte sammen er ikke noe man skal gjøre for tidlig, og jeg ser heller ingen grunn til å drøye det for lenge. Når man blir eldre, trenger man heller ikke å vente i flere år for å ta det neste steget, rett og slett fordi man er så sikker på hvem man er og hvem man vil og ikke vil dele livet sitt med. 

Men alright.. Den dagen jeg ikke gadd å fyre på vasken eller musikken på full guffe da jeg skulle på do for å gjøre nummer to (ja, vi jenter driter, bæsjer og fiser, selvom det er noe enkelte mannfolk ikke vil innse) var dagen jeg skjønte at jeg har møtt mannen jeg vil dele hverdagen med. Haha, det høres kanskje rart ut, men det er faktisk ganske avgjørende for at man skulle klare å slappe helt av. Jeg glemmer aldri hvor inn i satans panikk jeg fikk den første gangen jeg slapp en ukontrollert fis foran Dennis, for da gikk jeg i hyperventileringsmodus med tårer i øynene og hele pakken. Det var jo på et tidligere stadie, vi har blitt så vanvittig mye tryggere på hverandre siden den gang, og de dagene er heldigvis forbi. Jeg slipper selvfølgelig ikke en fis når vi ligger i skje på sofaen f.eks og ikke ellers heller, men at jeg kan slippe en uventet høy fis rett ned i doskålen mens Dennis ligger i sengen i rommet ved siden av, betyr faktisk overraskende mye. Jeg begynner selvfølgelig alltid å le litt sånn hysterisk, siden jeg får et bittelite snev av pinlig berørelse, men latter kurerer søren meg alt!

Det å være samboer byr naturligvis på visse utfordringer så vel som gode stunder, og fordelingen av husarbeid er nok det som er den største utfrodringen her i heimen. Ikke fordi vi ikke er flinke til å fordele arbeidsoppgaver, men fordi ingen av oss gidder å løfte en finger. Vi er skippertakspersoner begge to, så når vi først tar oss selv i nakken for å shine, vaske og gjøre leiligheten smashing, blir den FAB. Frem til da lar vi det hope seg opp, og det som er så fint er at vi ikke kan skylde på hverandre. Jeg prøver meg selvfølgelig noen ganger på en «Dennis, jeg er faktisk litt skuffet over at du ikke ryddet ut av oppvaskemaskinen«, men da får jeg bare latter tilbake. Dette er noe som står på skjerpings-listen. I tillegg er jeg merkelig nok en kontrollfreak, og måten Dennis setter ting inn i oppvaskemaskinen er liksom ikke på en sånn måte jeg mener er best og mest praktisk. Da ender det ofte med at jeg endrer på hele oppsettet, og det kan forståelig nok føre til sjukt dårlig stemning. 

Flere utfordringer er kosthold og samboerkilo. Jada.. Dette har jeg vært inne på tidligere, for det er jo noe litt ekstra koselig med det å være samboer, for da kan man kose seg med en film på kvelden, og til filmen vil man kose seg med noe godis, og siden man er sammen om det å ha lyst på litt kos, så blir kosen et faktum. Faens kosegodt altså. Vi må visst bare innse at vi ikke er et supersporty lavkarbopar som følger sunne oppskrifter og en streng treningstimeplan, men vi skal nok etterhvert klare å bytte ut smågodtet med grønnsaker og frukt. Det er jo egentlig bedre med en skål full av en fargerik fruktblanding enn en fissen pose med en blanding av gummi og e-stoffer. We’re getting there.. Haha!

Noen ganger vil jeg slå han helseløs. Ja, det vil jeg! Sånn som nå nettopp f.eks, for dere vet disse uvanene, sant? Vel.. Dennis’ verste uvane er at han biter negler og at han biter på huden rundt neglene, og jeg HATER det! Jeg blir så irritert av å se han sitte der med fingrene i munnen, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna. FORBANNA med capslock faktisk. Dette er jo sånne uvaner jeg ikke la merke til tidligere, som nå har blitt et giantisk irritasjonsmoment, og her er det viktig med kommunikasjon fremfor ukontrollert sinne. JA, jeg har prøvd meg på sistnevnte nemlig, og det funker ikke så bra. HEHE! 

Det sier seg selv at det funker bedre med «Dennis? Elskling? Du vet hvor sterkt jeg misliker at du biter negler, sant? Kan du for min skyld være en engel å bite når jeg ikke er i samme rom som deg? Vær så snill«, enn «FY FAEN KAN DU SLUTTE MED DEN JÆVLA BITINGEN DIN FOR SATAN?? JEG BLIR SÅ JÆVLA KVALM AV DEG! KAN DU KUTTE UT?? SATAN SÅ FORPULT IRRITERENDE«

Som samboere må man før man går løs på partneren faktisk ta en runde med seg selv.. Gjør jeg noe som kanskje kan være like irriterende? Hva kan vi begge endre på for en enda bedre hverdag? etc. Det kan nemlig fort bli litt farlig å kun henge seg opp i hvilke feil din kjære samboer gjør, og det er altfor enkelt å glemme å ta fatt på dine egne uvaner.

Min verste uvane er at jeg alltid er sent ute, og at jeg aldri klarer å beregne tiden. Tiden er min fiende, og det er en forsinket Kristin for Dennis også. Han HATER meg når han må vente. Han HATER når jeg sier «jamen skatt, jeg skal bare..» Hvis Dennis hører «jeg skal bare» tenner han på alle plugger, og her har både han og jeg forbedringspotensiale. Jeg kan bli flinkere med tid. Han kan bli flinkere til å oppmuntre meg til å være i rute i stedet for å være sur på meg fordi jeg er sen. 

Kommunikasjon, ass! Nøkkelen til alle gode ting her i livet. Dennis og jeg har fortsatt en lang vei å gå til alt blir helt perfekt, for kranglingen dukker opp, og det er ikke alltid den blir håndert riktig. Krangling er abslolutt ikke bare en negativ ting, og jeg kunne aldri vært i et forhold uten en eneste diskusjon eller uenighet. Det er sunt med bittelitt motstand, men det er også viktig å være voksen nok til å innse når man tar feil og være mann eller kvinne nok til å si unnskyld.  

Jeg nyter livet som samboer. Jeg elsker både tanken på å legge meg i kroken hver kveld så vel som det å faktisk ligge der, og selvom det dukker opp en og annen utfordring og uenighet i tide og utide, ville jeg aldri vært foruten det å være to. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen ♥

Hvordan er det med dere? Hva liker dere best ved det å bo alene, og hva er best eller mest utfordrende ved det å være to? 

SMASK

Annonse
Annonse

SUMMER MEMORIES

HE HE!

Tross gode råd fra dere i går skjedde det igjen. Vekkerklokken ringte halv syv, jeg så på den, skrudde den av, følte meg relativt våken og egentlig klar for å stå opp, men så la jeg meg ned igjen på puten.. Ble liggende bittelitt siden jeg tenkte det var lurt med 5 minutter til under den varme dynen, og så.. TRE timer senere våknet jeg i full panikk.. Like forbanna på meg selv som i går, så joda.. Sånn går no dagan! Pokker altså. 

Frokosten har vandret fra kjøleskapet og ned i magen, og jeg har brukt den siste tiden på å bla meg tilbake i sommerarkivet. Høsten har for alvor slått seg til ro her i Oslo, noe som egentlig ikke er så rart siden vi tross alt har kommet oss noen dager ut i oktober. Det blir kaldere for hver dag som går, og på slike dager hvor man sitter inne med et pledd over seg og titter ut på et guffent vær, er det ingenting som er bedre enn å se tilbake på varme og sprudlende sommerminner. 

Denne sommeren her har virkelig vært TIDENES beste sommer! Den tok aldri slutt, satt tidlig i gang, og her er et deilig sammendrag av mine sommermåneder ♥


I mai gjorde sommeren sitt inntog, og det var tid for en fantastisk start på en fantastisk sommer. StyleConnection ble lansert med et heidundrandes brak på BLÅ, hvor lokalet var fylt til randen av herlige mennesker som bidro til en minnerik og perfekt kveld. Noen få dager senee satt Bettyen og jeg kursen til New York, hvor vi kunne nyte en himmelsk uke i spennende omgivelser, før Dennis og jeg dro videre til idylliske Rosendal. Det var også duket for hyttetur i Valdres med bergensgjengen, og mai måned kunne ikke blitt bedre!


Regnet det i juni i det hele tatt? Jeg tror søren meg ikke det, og for å være ærlig kan jeg ikke huske en eneste dag med dårlig vær i løpet av sommeren. Juni var magisk men også veldig hektisk, og begivenheter som min kusines utdrikningslag i Bergen, ELLE- og Universal sommerfest, samt Musikkens Dag gjorde juni til en ekstremt festlig måned. Det var også tid for TV-innspilling og masse is i det nydelige været, samt grilling, coctail-kurs og karaokenight med de fine jentene mine. 

Åh! Juli.. Det var på tide å pakke kofferten og dra nedover til SYDEN. Før avreise hadde vi StyleConnection fotosjuuut, og det var omsider tid for åpningsdag av nettbutikken. FOR en nervepirrende dag! Vi spratt champisen på terrassen til mamma og Jon i Spania, og feiret åpningen med Tonje og Co på kvelden. Etter fine og late dager på hytten i Albir dro Dennis og jeg videre til Ibiza, hvor vi koste oss gløgg i vidunderlige omgivelser. I tillegg til max hygge i Spania ble det også tid til en jentetur til Kragerø i strålende sol, og et par runder med øl og bowling fikk vi også skvist inn i juli. Perfekt!

August.. Deilige august! I tillegg til score voksenpoeng ved å finne frem fiskestangen og sette kursen mot Nøklevann, ble det også tid til 24 timer i London i forbindelse med lanseringen av SOBAZAAR. Jeg hadde bursdag som ble feiret tre dager til ende, både i Bergen med den fine bergensgjengen, og i Oslo med de herlige jentene mine. Det nærmet seg tiden hvor Dennis skulle flytte til Oslo, som resulterte i altfor mange turer på IKEA. Dennis klikket mens jeg var i himmelen, og leiligheten gjennomgikk en aldri så liten makeover. Jeg startet å skrive en sexspalte som har kommet for å bli, og jeg fikk omsider et sunnere forhold til det å blogge. Blogge når man ønsker og har innhold, ikke fordi man føler man må! Jeg skrev innlegget «Et liv basert på statistikk«, og fikk en mindre stresset hverdag tross mye på agendaen. Deilig!

Herreguud for en magisk og fargerik sommer, og herreguuud så fort den farte forbi. Jeg kan ikke tro at det bare er to måneder til desember og julekaos, men før den tid skal jeg heldigvis kjenne mer sol og varme på kroppen. Selvom jeg elsker julen er jeg ikke helt klar enda, men etter hjemkomst fra både LA og Marokko er jeg sikker på at jeg lengter etter julemusikk og julestrømpe. Haha!

Fininger.. Nå er jeg spent! Hva er deres beste sommerminne?

LOVE LOVE ♥

Annonse