Annonse

LIVE UNTAMED

//Annonse

Finally..

Hei fra sofaen hjemme i cribben. Herlighet så deilig det er å omsider være hjemme etter en noe sliten søndag, og det er ikke noe særlig å være på reisefot etter en helsikens fest. Nå skal jeg kureres med smågodt, pledd og ullundertøy fra Daniel Franck, og det er noe å rope hurra for. 

I fjor ble jeg introdusert for kolleksjonen til selveste Mr. Franck, og de som husker innleggene fra i fjor vet at jeg falt pladask fra første stund jeg dro på meg både ullundertøy og yttertøy. I år er kolleksjonen enda mer sprudlende og fargerik, og jeg er superhappy over å både kunne kose meg med noe herlig under skiklærene i bakken i vinter, og noe å dra på meg på slappe dager i sofakroken.

I tillegg er jeg sjuuukt glad for å kunne gi en unik rabattkode: DFstyle til alle dere vakre venner, som gir hele 50% avslag på alt fra Moda Ullundertøy samt Vaaken lue. JIIPPIIIIIII! Perfekt som gave til deg selv, eller kanskje som julegave til noen du er glad i? 

Åh.. Du magiske ullundertøy!

Sånn som over her satt jeg på hotellet før i dag med en kopp kaffe. Max kos, og det var ikke en bitteliten del av meg som var keen på å bytte ut den superdigge stilongsen mot skinnbukser da vi måtte sjekke ut av hotellet i tolvtiden. Nå er Franck og jeg heldigvis tilbake der vi slapp.. I godkroken med en kopp med noe varmt oppi, og det er så deilig ♥

Ellers da.. Har dere en fin søndag?

Kjærleik

Annonse
Annonse

MY ROCK

Dere er fine ♥

Takk for motivasjonen.. Dere er virkelig best i verden, men dere må ikke tro at forrige innlegg var ment som en strebende post etter positive ord. At de detter inn i innboksen er selvfølgelig ekstremt koselig, og det er godt å bare fortelle ting akkurat slik de er. Noen reagerer selvfølgelig negativ, og det er helt ok, men vet dere hva jeg synes er litt komisk? At vi bloggere egentlig ikke skal ha lov til å klage eller surmule over noe som helst, siden vi liksom har valgt denne jobben selv. Da kan jeg ikke annet enn å le, for i et hvilket som helst yrke har man kjipe dager, og jeg tror ikke det finnes én person som ikke har hatt noe negativt å si om arbeidsdagen på ett eller annet tidspunkt. Hvorfor skal det være annerledes for oss vet jeg ikke, men nok om det.. 

Jeg tror jeg har bort i mot 1000 bilder å gå igjennom etter gårsdagens bryllup, og siden flyet tilbaket til Oslo boarder nå, har jeg ikke sjans til å i det hele tatt begynne å laste dem inn på dataen. Det bildet fra i går som derimot har blitt overført til dataen og som bringer frem et ekstra stort smil på leppen, er det under her. Åh! Jeg blir bare mer og mer forelsket i den fine mannen min, og Dennis i bunad? HOLY SHIT! I går var han kjekkere enn noen gang!

Det er jo litt rart med det, for når man går i bryllup med sin store kjærlighet kan man liksom ikke unngå å se for seg hvordan det blir den dagen man selv skal gå opp til alters. Jeg gleder meg så forbanna mye til den dagen, i hvert fall siden jeg vet hvem jeg skal gi mitt ja til. Dennis gjør meg så lykkelig at det nesten gjør vondt, og at han nå har dratt til Stavanger gjør meg faktisk skikkelig deppa. Mye av grunnen er nok sikkert at det er søndag og dagen derpå, for da blir man litt ekstra avhengig av hverandre, hehe. Litt avstand er fint, vi har godt av å savne hverandre innimellom etter at vi ble samboere, men guuud som jeg gleder meg til å få han hjem i gjen.

Snakkes i Oslo, fininger. Jeg er så glad i dere ♥

SMASK

Annonse
Annonse

MORNING THOUGHTS

God morgen ♥

FOR en bryllupsfest i går. Helt magisk, rett og slett, men før jeg viser dere bilder fra begivenheten, må jeg bare få noen tanker ned på «papiret».

«Du er helt nede på 22. plass på blogglisten. Nå må du ta deg sammen, Kristin!! Kjør på med litt sexspalte og noen indre tanker og følelser, så ryker du litt opp på listen igjen!»

Denne kommentaren fikk meg til å tenke, og den fikk meg egentlig til å få øyene opp for et par tre ting. Selvom jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om statistikk og at jeg ikke skal bry meg om den flere ganger, kan jeg ikke unngå å få statistikken slengt i trynet både titt og ofte, med en stadig påminnelse om nedgangstider. Deprimerende og lite motiverende? I aller høyeste grad. 

Selvom jeg er en av de bloggerne som jeg vil tørre å påstå har noen av de mest trofaste leserne i verden, som svært ofte skriver de herligste kommentarer om hvor glad de er i bloggen, er det likevel mange som mister interessen. Det er jo selvfølgelig helt naturlig, for det er ikke mulig å holde på alle som en gang bidro til en høyere ranking på den forbanna listen, men at jeg skal ta meg sammen?? Ikke pokker. Jeg tar meg sammen hver bidige dag for dere. Jeg setter himmel og jord i bevegelse for dere hver eneste dag, for at dere skal bli inspirert og ha noe litt ekstra å kose seg med i hverdagen, og hvis ikke det er interessant nok, nei hva er da egentlig vitsen. Nå skal jeg ikke bli helt drama queen og bare, «oooh my good, jeg trenger bloggpause, jeg går i kjelleren, bla bla bla», for det gjør jeg ikke, men jeg skal ærlig innrømme at jeg mister mye lyst og inspo. La oss sammenligne det med en jobb i butikk eller om man skal spille en fotballkamp.. Kommer det verken kunder eller tilskuere mister man liksom motivasjonen, eller hva?

Sexspaltene mine skulle være litt krydder og et lite spicy tilskudd til bloggen, det skulle liksom ikke være det eneste som holder den gående. Det er begrenset hvor mye man kan skrive om sex og indre tanker, og hvis det er sånn seriøst der jeg har kommet nå, hvor det kun er det som gir klikk, nei da har dette blogglivet her begynt å ta en kjedelig vending. 

Jeg skal ikke klage min nød riktig enda for lesere har jeg fortsatt, og jeg setter så inderlig pris på hver og en av dere.. Men hvis jeg ikke kan skape innhold som er interessant nok for mer enn en brøkdel av dem som kun klikker seg inn i forbindelse med sexspalter o.l, da må jeg revurdere om det faktisk er verdt å bruke så ekstremt mange timer på blogg som jeg faktisk gjør. Dette er jobben min ved siden av StyleConnection, det er dette jeg prøver å leve av, men for å leve av blogg trenger man følgere, og livet er for kort til å anstrenge rumpen av seg på å tviholde. Kanskje det bare er på tide å gi slipp? Ikke riktig enda, men om litt?

Veldig ofte tenker jeg at Norge ikke er åpen og klar for bloggen min og det jeg kommer med. Det fargerike og sprudlende. Men så tenker jeg også at det er forbanna viktig med et lite tilskudd som gjør ting litt annerledes enn resten, som skiller seg litt ut og som byr på noe annet enn det monotone. Men så går jeg tilbake til den forpulte statstikken, og så ser jeg jo faktisk svart på hvitt at det absolutt ikke er viktig. Flertallet har bestemt.. Det er det monotone som slår an! Ferdig med den saken.. 

Nå kunne jeg fortsatt å skrive i det uendelige om både hva jeg synes om motenorge og alt mulig annet, men det sparer jeg til litt senere, for i dag drar Dennis fra meg i to uker, og da skal jeg bruke den neste timen i armkroken fremfor her bak tastaturet. 

Peace out!

Annonse