Annonse

SO FAR, SO GOOD?

Dagen i dag:

Våkne, sutre, ta bilder, bogge, sutre i blogginnlegget, åpne alle regningene, bli deprimert, legge bort alle regningene, se ut i luften, tenke over livet og meningen med postkasse, ta en kopp kaffe, se ut i luften, drikke kaffe, regne ut hvor mye som skal betales, late som om dette aldri har skjedd, drikke mer kaffe, lese kommentarer, åpne mailboks, lukke mailboks, fyre på ekstra mascara på mascaraen fra i går og dagen før det, dynke håret med enda mer tørrshampo, sette seg i bilen, kjøre ned til Aker Brygge, møte Dennis til lunsj, spise burger og fries, bli stappmett, bli kvalm, ta noen bilder, ta enda flere bilder, kjøre rundt som en idiot og stoppe opp ved hvert eneste motiv som kan gjøre seg på bloggen, bli forbanna på en drittunge på 12 år som hopper foran kamera mens han viser fingern til meg, bli så forbanna på denne shitkidden at det klikker for meg, finne ut at jeg hater barn på 12 år, finne ut at jeg ALDRI vil ha barn, kjøre hjem, ta en kopp kaffe, redigere bilder, blogge, booom. 

My day so far.. So far, so good? 

Jeg er faktisk litt usikker, haha. Men den lunsjen med mannen var sjukt trivelig da. Et deilig lite avbrekk i en hverdagen – han er så fin ♥ 

Og nå tenkte jeg bare å gi en liten holla og vise noen snaps, før jeg skal gå amok i nettbanken, hehe. 

Denimskjorte fra StyleConnection HER // Jeans fra Gina Tricot // Skinnjakke fra BLK DNM

Nå skal jeg bort på butikken å kjøpe middag. Maxboller, faktisk.. Hermetikk! Kjøttboller på boks. Haha! Noen som digger maxboller like mye som meg eller? Jeg ler.. Høyt! 

Kos dere i dag, vakringer. Husk at jeg digger dere like mye som jeg digger maxboller, og det er sjukt mye ♥ 

SMASK

Annonse
Annonse

TA TAK I SITUASJONEN!!!

God morgen, kjære venner ♥

Jeg føler jeg støtt og stadig snakker om denne forbanna tidsklemmen – at jeg aldri får ting gjort når jeg ønsker, og jeg beklager å plage dere med denne sytingen. For det kan virke litt sytete, og mennesker som syter er faktisk det verste jeg vet. Samtidig har jeg i det siste følt ekstra mye på det å aldri få ting gjort, og det tar fullstendig knekken på meg. Jeg har så usannsynlig mye å gjøre men liksom ikke tid til å gjøre det.. Uansett hvor hardt jeg jobber, kommer jeg aldri i mål, og for hver dag som går hoper oppgavene seg opp og fører til ytterligere utsettelser. Mailboksen er et evig kaos, og jeg vet at flere av dere venter på mails. Det er faktisk ikke greit, og jeg beklager så inderlig mye, men jeg har ikke hatt sjans til å komme meg igjennom alle mailsene. UNNSKYLD!

Jeg er en rotete kontrollfrik, sært men sant.. Og det er faktisk sjukt stlitsomt, haha. Tenk da.. Et enorm behov for å ha kontroll i enhver situasjon, men likevel så rotete og ustrukturert. Det er en dårlig kombinasjon, en ekstremt dårlig kombinasjon, for da får jeg liksom aldri tilfredstilt kontrollfriken i meg. LOL! At det går an.. 

Så.. Hver dag er altså en kamp mot klokken. Jeg ser at den tikker, jeg kjører på i 6.gir, men når dagen har kommet til veis ende har jeg fortsatt like mye ugjort. Er det kanskje nå jeg burde ansette noen? Egentlig er firmaet mitt blitt såpass omfattende og stort (om jeg kan forklare det sånn), at jeg faktisk burde ansatt fire mennesker for å holde alt i sjakk. Men det koster penger, og det er penger jeg ikke har. Bah!

Hverdagen min er et evig kaos. Alt er bare rot. Og når alt er så rotete som nå, glemmer jeg viktige ting. Viktige ting som at jeg faktisk har en postkasse, og at det faktisk dumper en del regninger ned i denne postkassen som skal betales. Og siden jeg lenge har glemt at postkassen eksisterer og at det er noe som heter regninger, har jeg utviklet en frykt for postkassen og postmannen.

Postmannen er en skummel, skummel fyr kledd i rødt. Kunne han ikke vært kledd i rosa? Da hadde han ikke vært så farlig. Jeg står nemlig og titter på han når han kommer inn i bakgården her, og det er alltid min postkasse som får gjennomgå, haha. 

Så.. I dag har jeg tatt tak i situasjonen. Det er jo bare jeg som kan gjøre noe med denne noe uheldige runddansen jeg har forvillet meg inn i, og i dag har jeg mannet meg opp og ryddet ut av postkassen. Nå ligger bunken med jævleskap foran meg, og jeg forbereder meg på å tømme kontoen, og samtidig dra på meg svimmelhet av milelange KID-nummer. Jeg MÅ bare! Jeg kan ikke utsette dette lenger.. 

Jeg krysser fingrene for at jeg i kveld har en lavere puls enn nå. At jeg puster lettere, at jeg føler at jeg omsider har tatt av meg sekken på 100kg som sliter meg ut. Jeg har musikk i bakgrunnen og to do-lister foran meg, så her burde jeg ha et godt utgangspunkt for å komme nærmere målstreken. 

Er vi flere i samme båt? I så fall vil jeg ønske dere masse lykke til med dagens agenda. Måtte vi alle klare å senke pulsen innen mørket faller på. 

Og folkens? Sånn helt på tampen.. Jeg beklager så mye at Colorstorlogy utgår. Det har seg nemlig slik at jeg ikke har tid til å redigere disse bildene, for det er ikke sånn at disse finnes på internett. Først må jeg skrive av teksten fra boken, lete internett rundt etter riktig pantonefarge, for så å lage et eget pantonekort som deretter skal redigeres inn i bildet med teksten. Hver «dagens farge» tar meg i underkant av en halvtime å lage, og i løpet av et år blir det nesten 200 timer som jeg MÅ bruke til andre ting som er viktigere. Håper på forståelse for dette. Sorry ass.. Skulle aldri begynt med dette in the forst place – jeg ser at mange av dere er skuffet. 

LOVE YOU ALL ♥

Annonse