Annonse

DET ER SÅ TYPISK MEG…

Hei igjen, skjønnheter ♥

Håper dere nyter kvelden før kvelden før kvelden, hihi.. Det er vel nå man skal tenkte på å la julefreden senke seg, eller hva? 

Jeg har enda ikke kåret månedens leser for november, og med tanke på at vi har kommet så langt som til 22. desember, så er det vel på høy tid! Trykk på play for å se hvem som stikker av med tittelen, samt et spudlende gavekort fra StyleConnection ♥

Nå skal straks utover til mamsen og Jon med alt jeg har handlet i dag. Jeg har fått ansvaret for en både pinnekjøtt og julepålegg, og det sier seg vel selv at det begynner å bli skrapa i butikkhyllene når vi er så nærme julaften. Dette resulterte i fem runder i fem ulike dagligvarebutikker, og det er fortsatt et par ting som mangler. Pokker ta, altså.. Typisk meg å være så sent ute, haha. 

Det blir nok jul likevel.. Så lenge mamma får ansjosene sine, er det all good, og ansjosene fikk jeg heldigvis fatt i på den siste butikken jeg var innom, hehe. 

Hva gjør dere på i kveld, darlings? Deilig å lese kommentarene deres på forrige innlegg, forresten.. Det er så godt å se at vi er flere 80’s- og 90’s kids som lengter tilbake til den magiske barndomsjulen…

Annonse
Annonse

ALLE DISSE TANKENE…

Nå sitter jeg her i kjøkkenkroken med alle disse tankene mine.. 

Tankene om at førjulstiden i år skulle bli så mye annerledes.. Jeg hadde nemlig sett for meg å ha bedre tid. Bedre tid til å virkelig ta fatt på juleforberedelsene. Bedre tid til å bake, arrangere gløggkvelder og juleverksted.. Tid til å bruke god tid på julegavehandelen, og god tid til å pakke inn. I tillegg hadde jeg i år bestemt meg for å se en av de fantastiske julekalenderne som gikk på TV i barndommen – en episode hver dag, og planen var å sakte men sikkert gjennom hele desember, komme i den rette stemingen.. Dennis og jeg skulle ha vår egen lille julaften med pinnekjøtt og hele pakken, før han dro til Stavanger. Det fikk vi selvsagt ikke tid til, og i dag sitter jeg her i sjokktilstand over at førjulstiden fløy så innmari fort forbi. 

Det er 22. desember, og jeg kan ikke stryke ut et eneste punkt på listen, haha.

At vi faktisk har fått opp juletreet er jo et eneste stort under i seg selv, og heldigvis har morgenstundene ved det nydelige juletreet bidratt til et snev av deilig julefølelse.. Jeg må nok bare innse at julen ikke er like fredfull som tidligere. Jeg har for mye å gjøre, men det er vel det som er å være voksen? 

Det er ingen tvil om at julen var mer magisk da man var liten…

Alle forventingene… Den enorme stemningen, og kriblingen i hele kroppen hver eneste dag i desember. Desemberrutinene var så fine.. Man våknet med et stort smil, før man tasset bort til julekalenderen. Der ventet en liten oppmerksomhet, og man gikk stolt til skolen, hvor man kunne dele gleden med de andre klassekameratene over det tøffe viskelæret som lå i dagens luke.

Min frøken leste hver morgen opp en liten julefortelling for oss, mens vi satt i det mørkelasserommet. Det var kun stearinlyset på kateteret som lyste opp rommet, og vi satt alle helt stille med store øyne, mens vi lyttet til de fine fortellingene. På ettermiddagen ble det alltid litt lek i snøen, siden det tross alt alltid var hvit jul i barndommen (i hvert fall i følge minnene og det man husker), før mamma og jeg krøp opp i sofaen for å se på Skomaker Andersen, Amalies Jul eller Den Gyldne Hale. Dette var dagens høydepunkt… 

Når vi entret lille julaften var det tid for å pynte juletreet.. Både hos mamma og meg, men også nede hos mormor og morfar som bodde i samme hus, så her snakker vi dobbel glede i form av to juletrær. Sissel Kyrkjebø på kasett skapte julestemning i rommet, før mormor satt seg ned ved pianoet og spilte julesanger for oss mens morfar og jeg danset rundt i rommet. Julekakene som sto fremme var selvsagt hjemmelaget, og morfar sine krumkaker var de beste i hele verden.. Jeg vil aldri glemme smaken av disse! Og så må vi ikke glemme de herlige minuttene med Grevinnen og Hovmesteren… 

Det var nesten umulig å få sove natt til julaften. Jeg var så spent på siste luke i kalenderen, men også på julestrømpen som jeg visste ville henge klar ved siden av sengen, og gleden var alltid like stor da jeg så hva som var oppi. Masse smågodt, i tillegg til juleheftet Stomperud 91, haha. Ingen jul uten Stomperud! På selveste julemorgenen var det kos i sofaen som gjaldt, med Julemorgen på TV, og selvsagt Tre nøtter til Askepott. Alt i kombinasjon med deilig smågodt, selvfølgelig. 

På julaften var det alltid julelunsj hos mormor og morfar.. Varm sjokolade (kakao) ble servert i små kopper med nisser på, i tillegg til varme rundstykker med så mye godt julepålegg som kunne få plass på bordet. Ribberull, oksetunge, sennepsild, tomatsild, ansjos og kokte egg, var bare noe av det som fylte opp bordet, og her satt vi og hygget mens snøen lavet ned utenfor. Vi fire.. Mamma, mormor, morfar og jeg.. Den beste firerbanden i verden! Åh, som jeg savner disse stundene.. Disse fine stundene med mine fine besteforeldre.. Vi var ikke noe A4 familie, men det er ingen tvil om at vi var en kjernefamilie! Jeg kunne i hvert fall ikke bedt om noe bedre…

Jeg tror dessverre ikke det er mulig å få slik julestemning som man fikk i barndommen… Men kanskje den kommer tilbake om man selv får barn? Da må man jo faktisk ta seg tid til å skape fine tradisjoner for de små, for man vil vel at de skal vokse opp med de samme herlige stundene som du selv gjorde da du var barn!? 

Julen er vidunderlig.. Både med og uten julestemning, og jeg ser virkelig frem til den gode maten, og det hyggelige samværet med de fine foreldrene mine. Vi blir bare oss tre på julaften i år, og Fokus da, selvfølgelig. I morgen reiser jeg ut til dem på overnatting, og så får vi se om jeg er så heldig å våkne opp til julestrømpe på julaften i år også, hehe. Man blir faktisk aldri for gammel for julestrømpe!

Hva er deres aller beste minner fra julen i barndommen? Er det forskjell på julestemningen fra den gang til nå? 

Glad i dere, fininger! Sees om litt ♥

Annonse