Annonse

DA VAR DET AVGJORT… JEG REISER!

God kveld i stuggu, kjære venner ♥

Det begynner å bli en stund siden jeg møtte Martin på byen… Husker dere Martin? Mannen med den sterke historien?

Han reiste ned til Lesvos som frivillig for å hjelpe de stakkars flyktningene, og historen han fortalte gjorde enormt sterkt inntrykk på meg. Såpass sterkt inntrykk, at jeg siden vi den dagen vi snakket sammen, har hatt et vanvittig behov for å bidra i en større grad enn ved å bare formidle en viktig historie. Planen var å reise nedover i november, men da Jon havnet på sykehus, ble planene endret. Endret, men aldri glemt…

Jeg begynte å gjøre mer research, og så at en av mine bekjente på Facebook var nede på Lesvos for å bidra. Hennes oppdateringer var både grusomme, sterke og rørende, og jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å få vite mer. En melding ble til to… To meldinger ble til fire, og fire meldinger ble til en lang og god telefonsamtale, hvor hun fortalte at hun planla en ny tur, og at jeg gjerne kunne bli med. Dette var et enormt fint øyeblikk. Planene kokte for en gangs skyld ikke ut i kål, og jeg kunne omsider begynne å forberede meg på en annerledes reise. 

Flybillettene er booket, så nå reiser vi nedover den 2. februar. Vi blir en liten gjeng på fem fine frøkner – alle med samme mål og et godt hjerte!

Jeg vil så inderlig gjerne vise frem en liten del av det helvette disse flyktningene har vært igjennom. Litt av den grufulle, farlige og endeløse reisen de har begitt seg ut på, i håp om en bedre fremtid for seg selv og familien. De rømmer fra krig. Fra bomber. De rømmer fra krigen for å overleve, men altfor mange dør ved å forsøke. Dette tærer meg opp innvendig. Det er ikke en slik verden vi skal leve i. 

De er utslitt, de har reist i flere måneder, de har mistet ALT de har, og prøver i et siste forsøk på å redde seg selv. Når de omsider kommer frem til en slags endestasjon, er mer hat og manglende medmenneskelighet, det siste disse stakkars flyktingene bør føle på, og dessverre noe som har vært altfor synlig i sosiale medier. I flere tilfeller kalles disse stakkars menneskene lykkejegere. De kalles snyltere… Terrorister! Hvor pokker er medmenneskeligheten? 

Fordommer oppstår som et resultat på manglende kunnskap, og nå skal jeg bruke min stemme til å fremme et enormt viktig budskap, og bruke bloggen som en kanal for å dokumentere hvordan det faktisk er der nede. 

A terrified child clings to a rock on the shore as a group of Syrian refugees arrive on the island after travelling by inflatable raft from Turkey. The Eastern Mediterranean route from Turkey to Greece has overtaken the central Mediterranean route, from North Africa to Italy, as the primary one for arrivals by sea. From January to June this year, 68,000 people arrived in Greece, compared with 67,500 in Italy, accounting for nearly all the arrivals in the period.

Flyktningene kan være mennesker som kanskje blir våre nye statsborgere, og jeg ønsker så inderlig at vi skal kunne strekke ut en hånd, og ønske dem hjerteligst velkommen!

Historier fortalt av noen som faktisk har sett det på nært hold, gir en helt annen oppfatning. Det stikker litt dypere. Det er ikke bare nok en sak i media man scroller forbi før saken plutselig er glemt… Historien blir mer personlig, mer ekte, og det var historien til Martin som virkelig fikk meg til å åpne opp øynene, selvom jeg allerede var engasjert i saken. 

Nå skal jeg bruke min posisjon til noe som jeg ser på som ekstremt viktig. En brutal sannhet – men iblant trengs det for at verden skal reagere. Selvsagt skal man ikke stoppe å leve et normalt liv, kose seg og være glad, men det handler om å stoppe opp et lite øyeblikk og trekke pusten. Se seg rundt. Tenke seg om! Sette pris på det livet man har, og samtidig være i stand til å vise kjærlighet, forståelse og ydmykhet! Det handler om å ikke være fordømmende i sine uttalelser – det handler om å være et medmenneske!

Jeg vet at dere er fantastiske, og jeg vet at mange av dere ønsker å bidra. Det kan dere gjøre ved å overføre til konto nr.: 1203.21.75579, eller vippse valgfritt beløp til 932 31 759. Vi trenger så mye midler som det er mulig å skrape sammen. Dere kan også sende det dere måtte ha av ull (gjerne så tynn ull som mulig) til meg, slik at jeg kan ta dette med meg nedover. Send meg en melding på Facebook, så kan vi snakkes nærmere der.

Jeg kommer selvsagt til å dokumentere hva pengene brukes til når vi er der nede, og om vi skulle være så heldig at vi får inn såpass mye at vi ikke får brukt alt på bl.a nye sko, varme klær, bleier, bind, luer, votter, vann, mat og sokker, vil det som står igjen på konto overføres til Dråpen i havet, som gjør en fomidabel innsats! Del gjerne dette videre slik at vi sammen kan skape et viktig engasjement!

God klem til dere alle sammen ♥

//Foto: Newyorker

 

 

Annonse
Annonse

FOR SPESIELT INTERESSERTE!

Hallaisen, darlings ♥

Happy onsdag og midt i uken og sånn… Har dere det bra? Er det flere som har latt seg engasjere av «Making a Murderer«? Vi ble ferdig med serien i går, og jeg er så sur atte hjelp. Gøy å se at en haug av dere deler samme frustrasjon med meg på Snapchat. 

Nå må jeg bare komme med en real advarsel, for det som serveres under her er KUN for spesielt interesserte. Jeg kan nesten ikke tro at dette er noe jeg poster på bloggen i det hele tatt, men nå er det så mange som har hatt en stort ønske om å se hvordan jeg har innredet huset mitt i The Sims, så da tenkte jeg å vise nettopp dette i dag. Jeg lover å aldri snakke mer om Sims, oki? Nå er det lov til å le høyt! Hahaha…

Jeg tar med dette nørd til et helt nytt nivå, og inviterer dere inn i mitt tacky og fargerike hjem. Når jeg ikke kan være såpass crazy med fargevalget her hjemme, må jeg jo få utløp for behovet her i denne fantasiverden i stedet, haha. Her snakker vi zebra og knallrosa leopard kombinert sammen med andre knallfarger, både i interiøret og på klærene til hele familien, haha. Det er jo dette som er det gøyeste – å innrede og velge farger på alt!

Jeg har jo skrytt hemningsløst til Dennis over den gode grafikken i spillet, men han ler av meg hver gang. «God grafikk, Kristin? Are you kidding me?«… He he! Jeg ser jo nå at grafikken kanksje ikke er av den beste, men god nok for meg og mitt bruk.

Så…

Velkommen «hjem»!

Nå er jeg litt flau, faktisk… Haha!

Jeg tror jeg blir nødt til å ta på meg noen freshe filler etterpå, og gå ut å ta en del stemningsbilder her i Oslo, for å gi dere litt «normalt» påfyll, LOL.

Hva står på planen i dag, hotties? ♥

Annonse