Annonse

SKOLEBALL BACK IN THE DAYS!

Skoleballet skal være en hyggelig greie. Det skal være en fin avslutning på 3 begivenhetsrike år på ungdomsskolen, og da skal det være lov til å pynte seg og gjøre seg litt ekstra fin, men ikke for enhver pris. 

Det har stormet i media de siste dagene – lite sjokkerende da det kommer frem at dagens tiendekassinger kan bruke nærmere 10.000 kroner på skoleballet. I denne anledning har flere av dere ønsket å høre mine meninger om saken, og at jeg forteller litt om hvordan jeg opplevde ballet som fant sted for snart 15 år siden. Åhåj, skrev jeg nettopp femten år? Haha! 

Få ting har faktisk endret seg siden den gang… Ballet var noe vi så frem til – det var årets høydepunkt som krevde en god del planlegging, men som ikke kostet i nærheten av så mye som det tilsynelatende gjør i dag. Det som forundrer meg aller mest, er at limo fortsatt er et tema. Limo? I 2016? Er ikke det litt harry? Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt sjokkert over å se at dagens ungdom ser på limo som noe kult, men hva vet vel jeg om hva som er hot blant dagens femtenåringer… 

Limo var nemlig noe som var ganske så stilig i år 2001, men det var på ingen måte et vanlig fremkomstmiddel til tiendeklasseballet. Noen ankom ballet i buss, andre ble kjørt av foreldrene. Noen hadde gått sammen om å ta en taxi, og så var det et fåtall som ankom i limo. Jeg var en av dem, haha. En av totalt 8 personer som hadde leid limo for anledningen. Den var hvit, den var sliten, og den var überharry, og før vi kjørte inn foran hotellet hvor ballet fant sted, måtte vi selvsagt ta en obligatorisk cruise-runde ned mot Ole Bulls Plass og Den blå steinen i Bergen. Vi hadde jo tross alt leid limoen for en hel time, og denne timen skulle utnyttes til det fulle. Vinduene ble rullet ned, vi vinket til forbipasserende, og stilte oss stolt opp ved siden av bilen for å bli fotografert. Der stod vi parvis, arm i arm, og jentene holdt selvsagt et hardt grep rundt den røde rosen, som daten for kvelden hadde gått til innkjøp av. Herregud så stolt vi var!

Jeg har letet meg ihjel etter bilder, men dessverre er disse umulig å oppdrive. Vi hadde jo ikke noe digitalkamera på den tiden, og bildene som ble fremkalt i 2001, har dessverre forsvunnet gjennom årenes løp. Kanskje like greit? Haha!

Den hotteste fargen i 2001 var visstnok «Champagne», og 90% av alle jentene stilte i champagnefargete satengkjoler, som de fleste hadde kjøpt på Bik Bok, Vila eller Vero Moda. Det spilte liksom ingen rolle om man stilte i samme antrekk – det viktigste var at vi hadde på oss kjole, og at kjolen var champagnefarget. Og det var heller ikke viktig at kjolen kostet flere tusen kroner. De fleste hadde kjoler til langt under tusenlappen, men det var noen av oss som hadde lagt litt mer penger i herligheten. Jeg hadde deltidsjobb på denne tiden, og tjente gode penger. Penger som jeg ønsket å legge i en unik ballkjole. Vel, unik var den nok ikke, da den tross alt var champagnefarget, men jeg fikk altså en skreddersydd kjole for anledningen, sydd av en sydame som mormor hadde truffet på husmorlaget. Den eneste forskjellen fra kjolene fra Vila, var at min hadde korsettrygg… I tillegg hadde jeg et sjal i silke, som var silkemalt med noe som kunne minne om flammer(!!!), haha! Ikke spør… Kjolen var i hvert fall awesome, og det var håret også… De fleste jentene spanderte nemlig på seg en liten oppsats hos frisøren, og vi følte oss innmari fine på denne store dagen. 

Man kan trekke tydelige paraleller mellom skoleball for 15 år siden, og skoleball i dag… Det er fortsatt en stor begivenhet, det er fortsatt stas å legge litt ekstra energi og penger i forberedelsene, og det er fortsatt et soleklart høydepunkt etter 3 år på ungdomsskolen. Den største forskjellen er riktignok det økonomiske spørsmålet oppi det hele – det har jo søren meg gått sport i å bestille de dyreste kjoler online, og jeg synes det er unødvendig at denne begivenheten skal koste så enormt mye. Man kan få det like moro på ball om man er iført en kjole til noen hundrelapper, og jeg forstår frustrasjonen blant foreldre som må punge ut flere tusen kroner, for å at tenåringen i huset skal på tiendeklasseball.  


//Foto: Dagbladet

Blant de vakre, unge jentene ser jeg at argumentet for å kjøpe svindyre kjoler, er at de ønsker å skille seg ut, men alt jeg ser er identiske bløtkaker, sukkerspinn og glitter. De dyre kjolene strutter av tyll, og har et brystparti kledd i strass og stener. Den eneste forskjellen er fargen, men utover dette er hele gjengen kliss lik. Nett som i 2001 dette her, bare med en litt annen prislapp.

På dagens ball hadde man skilt seg ut i en champagnefarget kjole fra Vila, og man hadde i tillegg spart flere tusen som man kunne brukt på noe litt mer vettugt. Det er bare et ball, men et ball kan bety ganske så mye for en tiendeklassing. Dagens ungdom bør få lov til å glede seg, de bør få lov til å forberede seg, pynte seg og ikle seg flotte kjoler, men det finnes en øvre grense, og denne bør respekteres av ungdommen. Det går faktisk ikke an å forvente at foreldrene skal punge ut nærmere 10.000 kroner for noen timer med gøy i skolens aula…

Kjære herlige ungdom, det kommer til å dukke opp så mye annet gøy dere heller vil bruke penger på, og uansett hvor mye dere legger i skoleballet, så må jeg dessverre meddele at denne begivenheten ikke vil ha noen betydning for fremtiden. Plutselig er dere russ og litt mer voksen, og plustelig står dere på bordet og danser dere ihjel, iført skitne russebukser og en hoodie på halv åtte. I dette øyeblikket er det garantert ingen av dere som kommer til å referere til den gangen dere var kledd i cotton candy og diamanter… Skoleballet er på dette tidspunktet historie, og de pengene dere brukte på limo, vil dere i dette sekund ønske at dere heller brukte på en kasse med øl, og en russebil. 

Peace & Love ♥

Annonse
Annonse

DON’T WORRY ♥

God morgen, skjønnheter ♥

I går startet jeg dagen med litt sang på Snapchat, haha… Dennis og jeg sang «Don’t worry about a thing» for full hals, og jeg hadde aldri trodd at det skulle komme såpass mange snaps i retur, hvor flere av dere takket for en god start på dagen, og at sangen (på tross av at ingen av oss kan synge) faktisk fikk flere av dere i bedre humør.

Vi går vel alle rundt og bekymrer oss over alt mulig rart, mer eller mindre hver eneste dag… Det kan være bekymringer omkring ubetalte regninger og karakterer, eller det kan være bekymringer rundt eksamen, økonomi, eller kjærlighet. Noen bekymrer seg kanskje for sykdom? Mens andre bekymrer seg for samfunnsutviklingen innenfor mange ulike felt. 

Det som i hvert fall er sikkert, er at musikk har en tendens til å ta bort enkelte bekymringer for en liten periode, så i dag synes jeg at vi alle sammen trykker på play, lener oss tilbake, og synger med til nettopp «Don’t worry about a thing«… Jeg garanterer en litt bedre start på denne lillelørdagen, og et smil på leppen! Alt kommer til å ordne seg!

NYT dagen, verdens fineste gjeng ♥

«Don’t worry about a thing,
‘Cause every little thing gonna be alright.
Singing’ «Don’t worry about a thing,
‘Cause every little thing gonna be alright!»

Rise up this mornin’,
Smiled with the risin’ sun,
Three little birds
Pitch by my doorstep
Singin’ sweet songs
Of melodies pure and true,
Saying’, («This is my message to you»)

Singing’ «Don’t worry ’bout a thing,
‘Cause every little thing gonna be alright.»
Singing’ «Don’t worry (don’t worry) ’bout a thing,
‘Cause every little thing gonna be alright!»

Rise up this mornin’,
Smile to the risin’ sun,
Three little birds
Each by my doorstep
Singin’ sweet songs
Of melodies pure and true,
Sayin’, «This is my message to you»

Singin’ «Don’t worry about a thing, worry about a thing, oh!
Every little thing gonna be alright. Don’t worry!»
Singin’ «Don’t worry about a thing» I won’t worry!
«‘Cause every little thing gonna be alright.»

Singin’ «Don’t worry about a thing,
‘Cause every little thing gonna be alright» I won’t worry!
Singin’ «Don’t worry about a thing,
Cause every little thing gonna be alright.»
Singin’ «Don’t worry about a thing, oh no!
‘Cause every little thing gonna be alright!»

Annonse