Annonse

BLOGGERNE PROMO

Hei igjen, kjære venner ♥

I dag har jeg surret fælt! Møtet klokken elleve var ikke klokken elleve, men klokken ett, så dagen i dag har bestått av flere turer frem og tilbake. Noe så irriterende… Spesielt når man har så mye som skal gjøres! Da har man liksom ikke tid til å rote dagen bort i reising til og fra, haha. Det er tydelig at jeg har tankene en helt annen plass…

Etter møtet stakk jeg innom TV2 med litt flere klipp til den nye sesongen av Bloggerne. Jeg har filmet en del fra Lesvos, som jeg håper inkluderes, men video vil uansett publiseres her på bloggen om ikke lenge. La oss kalle det en minidokumentar, hvor dere vil få muligheten til å se hvordan det var der nede i form av sterke videoklipp. Jeg ser at flere av dere etterlyser litt mer informasjon vedr. oppholdet, og dette kommer snart. Jeg er langt fra ferdigsnakket om Lesvos, så dere skal nok få svar på alt dere lurer på.

Apropos Bloggerne. Er det noen som gleder seg til sesongstart? 

Jeg tror det blir en knallbra sesong, og promoen får hårene til å reise seg på kroppen. I denne sesongen får vi nok se mange sterke historier, og jeg gleder meg stort til sesongen klinkes i gang. 

Nå skal jeg lage noe middag til pasienten som ligger her på sofaen. Han har forstuet ankelen og greier, og er ikke i vater i det hele tatt. Stakkars! Så mens jeg svinger meg rundt på kjøkkenet, kan jo dere ta en titt på promoen. Jeg er veldig spent på hva dere forventer dere, og hva dere ser frem til ♥

Annonse
Annonse

LIVET MÅ GÅ VIDERE…

God morgen, vakringer ♥

Herregud så rart det er å være hjemme igjen. Å legge seg tett inntil mannen i går var helt vidunderlig, men jeg sov veldig urolig. Jeg våknet flere ganger i full panikk over å ha forsovet meg, og jeg var ved flere anlendinger klar for å komme meg opp av sengen, og videre ut på vakt. Å sove mer enn fire timer per natt har ikke vært tilfelle de siste ni dagene, og jeg kjenner at de syv timene jeg fikk på puten i natt gjorde godt. På slike turer presser man seg virkelig til det aller ytterste, og det er ganske utrolig å føle at man får en ekstra drive og kraft som man aldri har opplevd tidligere. Man blir liksom en helt annen person når det virkelig gjelder. 

Jeg sitter nå ved kjøkkenbordet, og titter utover rommet. Jeg har absolutt ikke en dritt å komme med, og det føles så meningsløst å blogge om noe annet enn flykningkrisen. Det føles så feil å skulle blogge om en tur til frisøren eller noe nytt i garderoben, men nå er det også viktig at jeg kommer over denne kneiken. Jeg må liksom bare innse at det er ok med en mix, og at det faktisk er ok å skrive om det som ikke stikker såpass dypt. Det er noe med det å finne en balanse. En sunn balanse, eller hva? 

Det viktigste er at jeg har fått øynene opp på en helt annen måte, at jeg har tilegnet meg viktig kunnskap, og at jeg nå faktisk vet hva jeg snakker om når det kommer til flykningdebatten. Jeg har vært der og sett hva som skjer med mine egne øyne, og jeg kan formidle viktige historier til dere på en helt annen måte enn tidligere. Jeg håper bare så inderlig at disse historiene faktisk når ut til det norske folk – budskapet er jo så innmari viktig!

Nå har jeg sendt av sted noen mails til ulike mottak i Norge, og håper at jeg om ikke lenge kan legge ut på en liten rundreise, for å se hvordan flykningene har det, og hvordan de blir tatt imot. Jeg ønsker å høre deres historier og fortelle dem videre, og det er godt å vite at man kan bidra også på hjemmebane. Man trenger ikke reise av sted for å hjelpe til, eller for å være et medmenneske. Jeg ser virkelig frem til å vise dere mer av hva som skjer her hjemme, og til å formidle hvordan flykningenes reise faktisk har vært. 

Vi fikk jo som dere vet, veldig god kontakt med flere familier på flukt… Jeg har blitt venn med to av familiemedlemmene på Facebook, og vi skal prøve å holde kontakten fremover. Jeg krysser alt jeg har for at de kommer seg trygt frem. Det er nok veldig få steder de faktisk har wifi, men det blir spennende på en vond måte, å følge dem på reisen. Det var helt absurd å se på Facebookbildene til disse personene… To unge gutter – to vanlige mennesker, akkurat som oss, med bilder av seg selv i freshe omgivelser. Tenk at de har måtte flykte fra alt de eier og har! Tenk at de har måtte forlate livene sine der hjemme, grunnet krig og elendighet. Det er helt ubegripelig!

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg har ikke vasket håret på 9 (!!!) dager… NI! Jeg har aldri vært eklere, og må vel se litt anstendig ut til et møte klokken elleve, haha. 

Hva står på planen i dag, fininger? 

Måtte denne torsdagen bli helt fantastisk ♥

Annonse