Annonse

DET ER DU SOM SITTER MED MAKTEN

Mine fine… Skal vi snakke litt gårdsdrift, eller?

Som dere vet ble jeg invitert på gårdsbesøk, etter at jeg gikk hardt ut mot kjøttindustrien. Jeg skrev jo også til dere at jeg lovet å sette meg inn i norsk gårdsdrift, da noen reagerte på min henvisning til både bilder og dokumentarer fra andre land i Europa, samt USA.

Jeg er nå godt i gang, men samtidig langt i fra å danne meg et realistisk og riktig bilde av hele denne industrien. Det er flere gårder som skal besøkes, og jeg er så inderlig klar for å dele mer av mine opplevelser og tanker rundt det som møter meg i norsk landbruk.

På tirsdag var jeg på gård i Kløfta, som drives av Marthe Bogstad. En ung jente med positiv innstilling og et brennende engasjement. I bilen utover hadde jeg med meg odelsjente Martine Gryttenholm, og vi tre tuppene fikk i gang en veldig fin dialog. Vi er jo faktisk opptatt av det samme – nemlig dyrevelferd, selv om jeg ikke ser like positivt på gårdsdrift som disse flotte jentene.

IMG_4888

IMG_4931

At «dyrene har det bedre i Norge» er svært naivt å si. Vi har vokst opp med nasjonalromantisk reklame hvor bilder av glade dyr gir inntrykk av at livet som produksjonsdyr er uproblematisk. Heldigvis finnes der noen gårder hvor dyrevelferd faktisk settes aller høyest, men tror vi virkelig at dyrene opplever fysiske lidelser, fangenskap og frihetsberøvelse som “et godt liv”? Er det dette vi kaller dyrevelferd?

La meg starte med litt norsk fakta hentet fra dyrsrettigheter.no for å sette ting i perspektiv. Det kan være lurt å ha noe å forholde seg til før vi går videre.

• Over 300 000 kuer, ungdyr og småkalver slaktes hvert år. Inne på slakteriet drives dyrene gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks før de skytes i hodet.

• 229 500 kuer brukes til enhver tid i melkeproduksjon i Norge, 48 % av disse holdes på bås. Der står de bundet til båskanten uten å kunne snu seg ofte mer enn 8 måneder i strekk. De har en strøm-bøyle over ryggen som tvinger dem til å gjøre fra seg på “riktig” sted. Myndighetene har utsatt forbud mot båsdrift til 2034. De resterende kuene går innendørs i låvebygningen uten å være bundet fast. Produksjonssykdommer er en fare på grunn av den unormalt store melkemengden – i gjennomsnitt 7000 liter i året.

• De fleste kalvene tas fra moren med én gang, dette er både fysisk og mentalt skadelig for dem. De holdes ofte alene i kalvebokser de første dagene, og deretter flere i binger hvor de har ca. 1-2 m2 hver. Kuer som står på bås skal ha 8 uker på beite årlig. Kalver får som hovedregel ikke gå på beite.

• Kvigene og oksene står også i binger – store dyr har ca. 2,5 m2 hver. Både kuer og kalver kan utvikle stereotyp adferd som tungerulling og stereotyp suging når de står på bås eller i binge.

• 68 600 norske kuer er ikke melkekuer, men kuer av “kjøtt”-rase. Disse dyrene får ha kalvene hos seg, står som regel ikke på bås og går ofte mer ute. Innendørs lever de på samme arealer som melkekyrne, og ungdyrene holdes ofte i binger. Noen holder dyrene i små luftegårder istedenfor å slippe dem på beite.

Dyrevelferd sier du? Da kan du spørre deg selv hva du legger i ordet dyrevelferd…

IMG_4904

Det er ingen tvil om at mange bønder ønsker å behandle dyrene sine så godt som overhode mulig. Jeg tror at flere av dem ønsker å drive annerledes, men at landbrukspolitikken gjør det vanskelig. Regjeringen vil ha færre og større bruk, og har en klar målsetting om å effektivisere norsk landbruk, noe som vil gå drastisk utover dyrevelferden.

Jeg er blitt veganer for en grunn. Det skjedde fort, og det var ikke snakk om å gjøre noe annet. Vegeterianer var ikke en gang et alternativ, men som jeg har uttalt tidligere, så er det ikke opp til meg å bestemme hva dere skal spise og ikke spise. Dere må selv velge hva dere vil gjøre, men jeg ønsker i hvert fall å kunne gi umiddelbar tilgang til viktig info, slik at det blir lettere for dere å ta et standpunkt. Å redusere kjøttforbruket er et av de aller viktigste klimatiltakene, og det er nødvendig av hensyn til egen helse, miljø og dyrevelferd.

Herregud så inderlig sterkt jeg ønsker en kjøttfri verden. Tenk det, folkens… Hvis landbruket gikk over til å produsere mat utelukkende direkte til mennesker, i stedet for å la maten gå gjennom husdyr, ville mattilgjengeligheten i verden økt med 70%, og den totale matproduksjonen ville kunne mette 4 milliarder flere mennesker enn i dag.

Vi som forbrukere har et enormt ansvar! Skal vi på død og liv spise den biffen, drikke det glasset med melk, eller spise de kokte eggene til frokost, mener jeg bestemt av vi skal være bevisst over hvilke valg vi tar når vi står i matbutikken. Nei, det er ikke lett å ta et mer riktig valg, rett og slett fordi det ikke finnes noen informasjon. Butikkene burde bugnet av infoskriv og posters, hvor vi forbrukere kunne hentet den viktigste informasjonen for å kunne handle så «riktig» som mulig. Vi tenker pris, pris og atter pris… Maten skal være billig, og jeg tror de færreste tenker over hvor kjøttet kommer fra. Vi svenskehandler som bare pokker, og prisen er det som betyr noe. Etterspørselen etter billigst mulig mat er rett og slett større enn folks innsikt og evne til å handle på dyrevelferd og miljø.

Martine sier følgende: «Klarer vi å beholde matvareprisene, gi bonden mer igjen for produktet han/hun produserer, gi Rimi-hagen litt mindre og samtidig importere mindre, har vi kommet utrolig langt. Får bonden bedre betalt, har han/hun økonomisk mulighet til å forbedre forholdene for dyra. Men, her må politikerne på banen for å jobbe FOR bøndene og ikke i mot!»

Her er jeg enig. Det er ikke ok det være så utfordrende å satse på bærekraftig landbruk hvor dyrevelferd er høyeste prioritering, når man faktisk ser hvor mye disse dagligvarekongene håver inn!!!

EMV ( Egne merkevarer) er produkter som First Price, Folkets, Best Pris osv. Her har kjedebutikkene laget egne billige varianter av feks. kjøttdeig, kyllingfilet osv. For å få billigst mulig kjøtt og for å tjene mest mulig penger, er ofte kjøttet i disse pakningene importert, og forbrukeren legger velvillig produktet i handlekurven. Penger spart, vett… Det betyr i altfor mange tilfeller mer enn å bruke penger på varer basert på etisk produksjon. Klarer vi å få folk til å fokusere på at maten skal være produsert i Norge, har vi også kommet langt. Det er klart, at når noen få mennesker har klart å tjene seg SÅ rike på matvarebransjen, er fordelingen av matvareprisene feil. Bonden sitter igjen med minstepris for produktene, men allikevel er det han/hun som får skylda om folk mener at maten er for dyr.

Jeg ønsker på ingen som helst måte at noen i denne verden skal livnære seg på dyreprotein, men jeg vet at dette ikke er en endring gjort på 1-2-3. Derfor ønsker jeg i hvert fall at det rettes fokus mot bønder som gjør sitt ytterste for at dyrene skal ha det bra – ved å velge mer «riktig» er vi i hvert fall ett steg i en mer positiv retning.

Hva om vi kunne få muligheten til å ta et valg ut i fra en slags «humanitetsskala» fra 1-5, hvor 5 er dyrevelferd i særklasse og 1 er tortur. Ville man ikke da valgt et litt mer kostbart stykke kjøtt til lørdagsmiddagen, med en viten om at dyret har hatt det bra, enn å gå for billigvarianten, hvor du får med den en enda dårligere samvittighet på kjøpet? Både for dyrene og miljøet?

IMG_4869

IMG_4932

IMG_4871

Det var interessant å være på gården til Marthe. Hun er en drifitg og herlig jente, som har gjort det lille ekstra for trivelige omgivelser. Veggene i fjøset var malt i rosa og lilla (til min store begeistring), og selv om kuene mest sannsynlig ikke bryr seg om hvilke farger veggene har, gjorde de friske fargene noe med stemningen.

Marthe driver et såkalt løsdriftsfjøs for melkekyr – her er det altså ingen av kuene som står bundet fast på bås, noe som er positivt. Det jeg dog ikke var like begeistret for, var at kalvene er separert fra mammaen sin. De står riktignok i samme fjøs, men på hver sine områder, og på tross av at vi snakker løsdrift, er kuene likevel frarøvet sin frihet. Deres skjebne er til syvende og sist å ende opp på vår tallerken, noe som ikke burde være nødvendig i 2016 – et år hvor alternativene er mange og varierte!

Jeg hadde med meg en del spørsmål til Marthe, både fra meg selv, men også fra dere. Dere lurte på en mye forskjellig, og her kommer svarene dere har ventet på.

1. Hvor mye får kuene være ute? Hvor mange timer er påbudt utegang? (fortell gjerne om planen fremover omkring uteareal)

Kuene skal være ute minst åtte uker sammenhengene hver sommer. De fleste kuer i Norge er ute fra om lag 20.mai til i slutten av september. Regner det mye eller blir veldig klinete velger noen å ha dem inne noen dager. Noen velger å ha kuene ute bare på dagen og inne om natta. Mine kuer (når beitet blir ferdig) kommer til å kunne velge selv. Døra står åpen og de går ut og inn som de selv vil.

2. Hvor stor plass har de innendørs?

Mitt fjøs er 1320 kvadrat meter

3. Hvor hyppig insemineres en ku?

Om de tar kalv med en gang, så insemineres de kun en gang for hver kalv de får. Altså en gang i året. Om de ikke blir drektige på første forsøk, kommer de i brunst igjen etter tre uker og da må en prøve på nytt. Kua går drektig i ni mnd og ni dager

4. Hvor lenge går kalven med moren, før den blir tatt fra henne?

Det varierer. Ofte får de være sammen med med moren til kalven er slikket tørr av moren. Kua mjølkes og kalven får råmjølk – dette er svært viktig. I min kalvingsbinge lar jeg kalven suge av moren sin, men jeg gir i tillegg tåteflaske så jeg er sikker på at kalven får nok råmjølk. Kalven tas fra i alt fra en time til et halvt døgn. Kalven fortsetter å få mjølk fra sin egen mor de første døgnene. Råmjølk har kua i fem døgn, denne kan ikke leveres på meieriet.

5. Hva skjer med melkekuen når den ikke lenger er i stand til å produsere melk? Alder?

Da blir kuene slakta og blir til kjøttdeig og andre produkter som selges på vanlig måte. Alder varierer. Min eldste ku fikk nylig sin åttende kalv. Da er hun ti år gammel, det er ikke vanlig. Kuene pleier å bli rundt fem år, men de kan bli fra vel to til ti år. Det fødes jo nye kalver hele tiden, og da kommer det etter hvert kviger som er gamle nok til å bli kuer, jeg foretrekker da å slakte ut de eldste istede for de yngste. Ellers må en selge de som blir til overs.

6. Når regnes en ku som ferdig utvokst?

Kvigene får kalv når de to år. De fortsetter å utvikle kroppen sin, men vokser ikke særlig mye mer. De blir ofte tyngre og får en litt annen fasong (som damer flest etter fødsel)

IMG_4867

IMG_4875

7. Hvor gammel er kuen når den får sin første kalv?

2 år. De er drektige i ni mnd og ni dager.

8. Har kuen hvileår mellom graviditetene?

Kua får en kalv i året, og det på omtrent samme tid hvert år. Det er det samme som rådyr og elg får i naturlig tilstand også. Før hver kalving har alle kuer «ferie» i to mnd. Dette kalles sinkuperioden. Er det sommer er kuene på beite døgnet rundt. Sover og spiser. Juret lager nytt vev og kua bare hviler. Er det vinter går de i en egen binge eller står samla i fjøset.

9. Hva skjer med oksene?

Det er litt forskjell fra bonde til bonde hva de gjør med oksekalvene. De aller fleste fòrer dem opp selv, før de sendes på slakt når de er rundt 17 mnd. Noen selger dem videre til andre bønder som driver med oppfòring av okser. Det er også forskjell på melkeku og ammeku. Hos melkekua blir kua og kalven skilt noen timer etter fødsel og kalven fòres opp. Hos ammeku går kua og kalven sammen, i flokk med flere kuer/kalver og en okse. Her skjer da også (som oftest) bedekkning naturlig og av seg selv.

10. Hvilket fôr får kuene? Hvor mange tonn kraftfôr spiser en vanlig melkeku i året, i et tradisjonelt fjøs?

Kuer spiser egentlig mye forskjellig. I hovedsak spiser de gras. Silo er også gras, som vi lager om sommeren – hos meg slår vi graset tre ganger i løpet av sommeren. I Finnmark slår de bare en gang. Vi kan også gi dem poteter, kålrot, gulrot eller andre grønnsaker som ikke er pene nok for butikkene. I vårt område er det mange som forer med mask. Det er avfallet etter ølbrygging og er veldig næringsrikt.

I tillegg får de kraftfor. Hos meg får de fra 0 – 10 kg pr dag. Dette tildeles etter hvor mye de mjølker og hvor i laktasjon (om det er kort eller lang tid siden de kalva) de er, men også hvor feite de er.

IMG_4923

11. Hvor importeres fôret fra?

Alt graset produseres i Norge. I 2015 var det et godt kornår, da importerer vi mindre korn til kraftfor. Det er de høytytende mjølkekuene som er mest avhengig av noe importert for, og da særlig proteinråvare. Det klarer vi ikke å produsere her til lands. Tidligere brukte vi bein- og sildemjøl, men EU regelverk gjør at vi ikke lenger får lov å bruke det.

Kraftòret som Marthe bruker, kommer fra Felleskjøpet. Alt kraftfòret fra Felleskjøpet produseres i Norge, og utgjør ca 65% av all kraftfòrproduksjon i landet. De resterende prosentene er konkurenter. Det inneholder bl.a Soya fra Brasil hvor det foreligger en avtale om kun å importere soya som er garantert avskogningsfritt. Fòrhvete, havre og bygg produsert i Norge, men noe import kan forekomme om det har vært dårlig sesong i Norge og det er mangel på råvarer. Fòret inneholder også maisprodukter, melasse og rapskakemel som også er import. Grovfòret, som er gresset, produseres i Norge.

12. Synes du regelverket er tilpasset dyrene? Hvis ikke, lager du dine egne regler?

Her deler odelsjentene litt ulike meninger. Marthe sier: Ja, de er stort sett det. Så er det lov å tenke sjøl også. Det er viktig at regelverket er slik at det faktisk går an å gjennomføre det i praktisk. Det er enkelt å sitte på et kontor å bestemme ting, men det skal gjennomføres også.

Martine sier på sin side at regelverket bør endres på flere områder, men at det koker ned til penger og økonomi. Hun syns at alle produksjonsdyr skal under alle omstendigheter ha det bra og så harmonisk som mulig. Martine håper at det blir vedtatt at løsdriftsfjøs (slik som Marthe har) skal være påbudt innen et visst antall år, og hun ble veldig glad da regelen om at det ikke lenger var lov til ha å høner i bur kom.

IMG_4872

IMG_4898

13. Vet du hvor stor prosentandel av norges klimagassutslipp, som kommer fra nettopp denne gården her? 

Det veit jeg ikke enda, men en er i ferd med å finne måter å måle dette på, det finnes ikke pr. i dag. Det har nettopp kommet en stor rapport som heter Landbruk og klimaendringer med Erik Eid Hohle som leder. Der ligger det mye tall. Det jeg veit er at den norske kua slipper ut 1 tonn mens kua i Europa slipper ut 2,5 tonn. Vi har ei meget effeftiv ku, det er ei kombinasjonsku som produserer både kjøtt og mjølk.

14. Hva er max-antall i ditt fjøs?

Jeg har plass til 45 mjølkekuer også er det plass til ca 15 (17 liggebåser) i sinkuavdelingen

15. Hva er dine meninger omkring mobilt slakteri?

Det er veldig kjekt for de som har lite dyr og som driver lokalmatproduksjon. Martine sier følgende: Mobilt slakteri syns jeg er en veldig god løsning. Det er utrolig synd at de som driver det ikke lenger har muligheten til det, og jeg håper vi kan skape en diskusjon rundt dette, opplyse folk om det og kanskje vi er så heldige at vi kan påvirke noen til å ta over mobilt slakteri. Problemet er igjen; penger. Her må forbrukeren kanskje være villig til å betale litt mer, og bonden villig til å betale litt mer. Klarer vi å gjøre Norges befollning fokusert på hvordan kjøttet de spiser har hatt det fra start til slutt, har vi gode forutsettninger for å lykkes med mobilt slakteri.


Senere i april skal jeg besøke gård hvor kuer og kalver går sammen i flere måneder, hvor grisene går fritt hele året, og hvor mobilt slakteri har blitt tatt i bruk ved slakt. Jeg er spent på å se om der er noen adferdsforskjeller på kalver og kuer som får være sammen lenger, enn dem som blir skilles like etter fødselen.

Åhåj… Jeg nærmer meg 3000 ord i dette innlegget, og det er på tide å sette et foreløpig punktum. Dette er en sak jeg ikke slutter å engasjere meg i, og jeg håper dere er mottagelig for flere innlegg i tiden fremover. Det er langt flere gårder jeg ønsker å besøke, det er langt mer jeg vil si, og målet mitt er at jeg på denne bloggen, kan gi dere all den informasjonen dere trenger, for å lettere kunne ta et valg. Et valg som gagner både dyrene, miljøet og egen helse ♥

Nyt fredagen, fine mennesker!

Annonse
Annonse

HØYT & LAVT – EPISODE #3: ANALSEX

Good morning, lovelies ♥

I går hadde vi gleden av å publisere enda en episode av Høyt & Lavt, og den tenkte jeg nå å dele her på bloggen. I denne episoden skrur vi opp temperaturen noen hakk, og klinker til med et litt kinky tema, nemlig analsex. Gøy? Gøy!

Da er det faktisk bare til å trykke på play, og hygge med 15 elleville minutter, haha.

Tilbakemelding settes stor pris på, og det hadde også vært veldig gøy å høre hva dere ville valgt når det kommer til ukens dilemma… Den der var litt tricky, ass!

Ellers kan det være en god idé å abonnere på kanalen vår HER, sånn at dere aldri går glipp av en video, om den ikke deles her på bloggen – juhu!

Nyt dagen, så sees vi senere ♥ Da blir det en solid oppdatering fra gårdsbesøket tidligere i uken.

Klem i fleng

Annonse