//Lokal tid: 07.51
God morgen herfra ♥
Noen flere kilometer er unnagjort, og på veien fra Springfield stoppet vi ved Chain of Rocks Bridge, som har vært et viktig kjennetegn for dem som kjører Route 66. Det som gjør Chain of Rocks Bridge såpass interessant, er en 30-graders sving midtveis over den lange broen, som strekker seg over den mektige Mississippi.
Dette ble en spennende opplevelse langs ruten, og det som er så kult er at man vet at det er så utallig mange mennesker som har stoppet opp her, i tiår etter tiår. Route 66 bugner av historie, og det er faktisk litt villt å kjøre den samme ruten som bl.a Elvis Presley.
Apropos Elvis…
Vi befinner oss nå i Cuba, Missouri, og her kan man finne et av de eldste motellene langs Route 66. Wagon Wheel Motel er motellet som har huset reisende i mer enn 75 år, og Elvis var en av dem som alltid bodde her da han kjørte Route 66.
Ut i fra det jeg ble fortalt i går, ønsket han å bo på det samme rommet hver eneste gang han kjørte forbi, noe som har resultert i et rom dedikert til nettopp Elvis. Rommet skal visstnok være dekorert med Elvis gadgets, og det er jo bare helt rått.
Motellet i seg selv er en sjarmerende perle, som ligger i en nydelig hage. Dessverre har vi ikke overnattet her i natt, men vi suste i hvert fall forbi for å knipse noen bilder.
Som jeg nevnte for dere i går, var Cuba et lite sted vi hadde hørt såpass mye fint om, at vi bestemte oss for å ta en natt her. Det angrer vi ikke et sekund på!
Denne lille plassen er rett og slett bare så sjarmerende og hyggelig, og ingen av oss hadde forventet at det skulle være så nydelig her. I 1857 ble det bestemt at jernbanen skulle bli utvidet til dette punktet, og byen ble på dette tidspunktet oppkalt etter øyen Cuba.
Cuba, Missouri er nok mest kjent for sine 12 utendørs veggmalerier, som har gitt byen kallenavnet «Route 66 Mural City«. Disse veggmaleriene tilfører byen det lille ekstra, og da vi tuslet rundt her i går, var det ingenting som tydet på at vi har kommet oss til 2016. Det var som å gå tilbake i tid, og for en gammel dame som meg, fanget i en relativt ung kropp, er det rett og slett helt vidunderlig å føle litt på gamledager, haha.
Se på det her da… Er det ikke herlig?
Cuba er også kjent for sin drive-in movie, som er blant de få som er igjen. Jeg var så giret og glad i går – skulle jeg endelig få oppfylt denne drømmen om drive-in movie? Skulle jeg endelig stryke ut dette punktet fra bucketlisten? Ikke pokker. Vi kjørte til kinoen, men dessverre var det ikke visning i går. Jeg ble rett og slett litt trist. Tenk da!? Drive-in movie i USA, i cabriolet?? Damn! Jeg håper virkelig det finnes flere langs ruten.
Gårsdagens middag ble inntatt på Missouri Hick Bar-B-Q, og dette er tydeligvis stedet hvor Route 66-reisende stopper opp for en matbit. Utenfor stod motorsykler linet opp på rad og rekke, og restauranten var fylt til randen av både tilreisende og lokale. Det var nemlig «all-you-can-eat-ribs-Sunday», og da er amerikanerne på plass vett.
Den ene overvektige amerikaneren ramlet inn døren etter den andre, og kjøtt ble servert på alles tallerken. Jeg ble rett og slett uvel av å sitte der å se hvordan gjestene kastet seg over kilovis etter kilovis med ribbe, samtidig som jeg følte meg som en raring, som satt der med en tallerken med agurk, løk, noen bønner og maiskolbe, haha.
Å være veganer i USA skal visstnok ikke være så himla vanskelig, men å være veganer på landet kan være svært utfordrende. Her i Cuba bor det litt over 3000 mennesker, og jeg kan garanter at ingen av dem har i det hele tatt hørt ordet veganer. På tross av dette, var hele opplevelsen helt unik, og en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Om ikke lenge kjører vi videre til Oklahoma. Vi tar en natt i Tulsa før vi fortsetter, og jeg har store planer om å booke en natt på motell som ligger like ved Hard Rock Casino, haha. Kanskje det blir litt gamling i kveld? HE HE HE!
Hvordan står det til der hjemme, fininger?
WE LOVE YA’LL