Annonse

«MAMMA, JEG ER SÅ REDD FOR Å DØ!»

«Jeg elsker deg! Er han tatt? Jeg ligger under en klippe. Uskadd.»

«Bra, Astrid. Bare hold deg helt i ro til politiet sier det er greit. Skru av lyden på telefonen, ikke legg ut på FB om hva du ser.»

«Mamma jeg er så redd for å dø. Hvis jeg dør, fortell alle at jeg elsker dem.»

«Astrid- Du skal ikke dø. Du skal ligge helt stille til det er trygt!»

IMG_1546

Denne dialogen som ble publisert i Aftenposten 15. juli får tårene til å trille. Jeg får klump i halsen, og stemmen blir skjelven. Dette er så sterkt, så inderlig sterkt… Tenk hvordan det må ha vært for både foreldre og for Utøya-ofrene i denne situasjonen. Tenk hvor maktesløs en mor må føle seg, når hun vet at det kjæreste hun har, aldri har vært så nærme døden som i dette tilfellet – når hun vet at barnet hennes befinner seg midt i en av historiens verste drapsmassakrer. Hvordan holder man ut? Hvordan klarer man å holde seg sterk? Hvordan overlever man med en viten om at man ikke kan gjøre en damn shit for å redde sitt barn?

Tenk at det er hele fem år siden!

Det finnes vel ikke en mer urettferdig måte å miste livet på…

22. juli 2011 – en dag jeg på den ene siden ønsker at vi skal slutte å snakke om. En dag jeg mener burde ryke rett inn i glemmeboken! Hver gang vi nevner 22. juli, minnes vi ikke bare de uskyldige ofrene – vi minnes også den grusomme mannen bak, som igjen fører til at vi aldri noen sinne vil glemme hans navn. Han burde glemmes. Han burde ikke bli snakket om! Han fortjener ikke å bli verken hørt eller sett, ei heller bli husket! Men vi husker han… Vi husker han så jævlig godt! Vi vet hvordan han ser ut, vi vet hva han heter, og han elsker det! Kan det hende at han godter seg over rosetog og markeringer? I hans øyne er han en gud. Han ser i hvert fall på seg selv som en gud… Jeg forundres over at vi ved våre tanker og minnemarkeringer, rett og slett mater denne grusomme mannens ego… Kan dette være tilfelle?

Jeg lurer også noen ganger på hvem det å «aldri glemme» egentlig er viktigst for… Er det egentlig viktig for de etterlatte å få en årlig påminnelse om livets verste dag? Sorgen har merket dem for livet, og minnene bærer de med seg. Hvis man spør de som ble direkte berørt – ønsker de egentlig lokale minnemarkeringer år etter år? Ønsker de denne påminnelsen om hvor nådeløst og brutal denne hendelsen var? Èn ting er å aldri glemme, en annen ting er å holde debatten og skriveriene i gang.

Neida, vi skal ikke glemme de 77 menneskene som mistet livet – de fleste barn og ungdom. De ble frarøvet livet på verst tenkelige måte, og disse ofrene skal hedres. Vi skal også hedre heltene – tenk bare på den vanvittige redningsinnsatsen de frivillige gjorde denne dagen. De satte sine egne liv i fare for å redde andres liv, og dette skal heller ikke glemmes.

Det som ei heller skal glemmes er fordommene. I tidsrommet før vi ble kjent med gjerningsmannens identitet var det flere innvandrere og muslimer som ble angrepet. Flere ble spyttet på og hetset, noen ble til og med kastet ut av kollektiv transport, og det er ingen tvil om at denne gruppen mennesker ble umiddelbart mistenkeliggjort! Kanskje 22. juli har gjort noe med både holdninger og fordommer?

Vi må ikke dvele ved vonde hendelser. Vi må reise oss, se fremover og gå videre. I dag går alle mine tanker til pårørende og etterlatte etter den ufattelige tragedien…

«Med tre ord kan jeg summere opp alt jeg har lært om livet: Det går videre.»
– Robert Frost

Annonse
Annonse

STAVANGER SKUFFER ALDRI!

//Sponset opphold

Hurra for fredag ♥

Hurra for livet, egentlig… Vi nyter dagene her i vakre Stavanger, og har så langt ut i oppholdet kost glugg ihjel! Vi ble tatt så godt imot på Scandic Park da vi ankom onsdag, og på rommet ventet musserende og iskalde øl, samt annet godis til både oss og lille Fokus. Rommet var til og med pyntet med fargerike girlandere, så jeg tror de begynner å kjenne meg ganske godt, haha.

Vi blir alltid så himla godt tatt vare på her på hotellet. At de faktisk gjør det lille ekstra for at vi skal få et så bra opphold som mulig er helt enestående, og når man på toppen av det hele kan nyte en nydelig vegansk frokost, er det jo bare til å klappe i sine hender av begeistring. Det ser rimelig digg ut, gjør det ikke vel?

IMG_0089

IMG_0036

P1010018

IMG_0086

P1010014

Vi er jo så heldige som har fått oppleve Gladmaten, og byen er stappet av glade rogalendinger og andre turister, som ser ut til å kose seg max på ferie. Man blir jo ekstra glad på ferie, og Stavanger skuffer ikke med verken opplevelser eller vær. På onsdag var det hele 27 grader her, og dere kan jo tro hvor mange som hadde valgt å ta turen inn til byen. Kanskje litt i overkant? Haha!

Dennis og jeg rømte fra kaoset, og ble sittende og nyte noen superdigge drinker i tikibaren i bakgården på Broremann Bar. Det er her man skal gå om man virkelig ønsker noe godt i glasset, og hvis man samtidig er keen på en litt avsidesliggende og ikke minst herlig uteplass. Max hygge!

IMG_0068

IMG_0078

IMG_0079

IMG_0083

IMG_0041

IMG_0037

IMG_0054

IMG_0043

IMG_0046

IMG_0058

IMG_0048

IMG_0044

IMG_0045

IMG_0050

IMG_0039

IMG_0034

IMG_0084

I går tok vi en kjapp og digg lunsj på Thai Food i Pedersgata, (stekt ris med tofu og grønnsaker anbefales forresten på det varmeste) før jeg kjørte Dennis til en kompis. Deretter møtte jeg fineste Belinda til en etterlengtet date…

Jeg skulle jo selvsagt tatt tusen bilder av denne deilige skapningen til bloggen, men i går var fokuset alt annet enn bilder og blogg. Vi pratet og hygget i timesvis, og uansett hvor lenge borte vi er fra hverandre, følses det alltid som om vi møttes i går, når vi sees igjen! Jeg elsker henne, hun er virkelig en av mine aller beste venninner!

IMG_0102

IMG_0100

IMG_0094

IMG_0098

Fries Tee fra StyleConnection HER // Sweat Skirt fra StyleConnection // Denim Shirt fra StyleConnection

Nå skal vi snart suse utover til svigers. Mormoren til Dennis har kommet til Stavanger, så nå skal vi ta turen innom å klemme litt, og slå av en hyggelig prat. Det er alltid så hyggelig med samvær med familien… Hyggelig og ikke minst viktig ♥ Jeg har sagt det før men sier det igjen – jeg har virkelig verdens beste svigerfamilie!

I kveld skal vi bare slappe av her på hotellet. En rolig fredag skal gjøre godt, så i kveld blir det badekar og slækking på såffan – perfekt!

Har dere hatt en fin uke så langt, vakre venner? Hva er planen for helgen?

Annonse