Annonse

DET ER EN FIN TING Å VÆRE ANNERLEDES…

Å være annerledes er bra – det er fint. Og jeg er så glad for at dette tiltaket, nemlig verdensdagen for Down syndrom – et tiltak for å rette fokus og hylle menneskers ulikheter. Dette kan enkelt gjøres ved å bruke ulike sokker på føttene, sånn for å vise at ulikheter er en fin ting.

I dag bruker jeg to forskjellige sokker! Når jeg tenker meg om skjer dette ganske ofte, men i dag er valget bevisst.

Da jeg bodde i Bergen, var jeg støttekontakt for verdens nydeligste jente med Down Syndrom. Jeg fulgte henne i hele fem år, og noe av det verste ved å flytte fra Bergen i 2010, var å flytte fra Tonje. Vi møttes for første gang da hun var 6 år, og det å være med på utviklingen helt til hun fylte elleve, var rett og slett vidunderlig. Denne vakre jenten hadde et hjerte av gull. Hun var så morsom… Så tillitsfull og god, og hun lærte svært fort.

Jeg glemmer aldri hvor rå hun ble i bowling etter x antall runder fordelt utover disse årene, og det tok jaggu ikke lange tiden før ballen bare ble kastet på banen og vi måtte vente i femten minutter før den traff kjeglene, til ballen suste av sted og rett inn i en strike. Klemmene hun gav var de aller beste… Hun ville aldri slippe taket da vi skulle ta farvel med hverandre, og hver gang vi så hverandre igjen, stod hun klar i vinduet med tidenes største smil, mens hun vinket som bare det. Der hadde hun visst stått i lang tid, for å kunne se når jeg gikk oppover bakken til huset.

Så mange som 9 av 10 kvinner som får kjennskap til at fosteret har Down Syndrom, velger abort. Aldri før har det blitt født færre barn med Down syndrom i Norge, og det synes jeg er en ufattelig trist utvikling. Det skal være rom for alle – det skal være en aksept for ulikheter og mangfold, og samfunnet skal da for pokker inkludere ALLE.

Er mennesker med Down syndrom utrydningstruet!? Skal vi virkelig ikke akseptere at noen er født annerledes? I så tilfelle er vi på vei mot et kynisk og iskaldt samfunn.

Dette får meg enda en gang til å tenke på de negative konsekvensene rundt normaliseringen av kosmetisk kirurgi. Når vi nå kan fikse på absolutt alt for å oppnå det såkalte «perfekte», tenk hvordan vi etterhvert som majoriteten av befolkningen har lagt seg under kniven, i mindre grad aksepterer at noen er annerledes!?

Jeg ønsker å sitere Lars Grue, som sier følgende i denne viktige artikkelen.

«Dersom vi for eksempel sjelden ser ører som står litt ut fra hodet, vil vi lettere oppfatte en person med utstående ører som en med et avvikende utseende. Og ikke minst – den som selv har utstående ører vil lettere se seg selv som en avviker, og en som ikke har normalt utseende.

– Toleransen for annerledeshet snevres etter hvert mer og mer inn, og jeg tror dette også kan smitte over på andre områder av det menneskelige uttrykk enn skjønnhet. Blant annet til vår aksept for hvilke liv som er gode liv, og i bunn og grunn hvilke liv som er verdt å leves. Dette er en trist og skremmende utviklingsmulighet.»

WORD!

Nei, dere… Vi trenger mangfold! Vi må slutte å tro at det kun finnes én mal som er riktig, og slutte å være så forbanna overfladiske. Vi skal leve, akseptere og gå foran som et godt eksempel for kommende generasjoner, og sørge for at våre etterkommere ikke blir en gjeng ekskluderende brødhuer!

Og sånn helt på tampen… Ta på dere ulike sokker i dag da, ok? ♥

Annonse