Annonse

SKUFFELSEN VAR STOR…

//Lokal tid: 19.35

Jamen HALLO! SE på det her… Har dere sett noe så rart og vidunderlig på samme tid?

Dette her, folkens… Dette er The Museum of Ice Cream her i Downtown Los Angeles, som jeg har gledet meg til å besøke i flere måneder. I dag var det duket for en visitt, og jeg sang og danset av glede i bilen, på vei til museet. Jeg hadde tastet feil på GPS’n, og valg ruter som IKKE inkluderte motorvei – dermed tok turen nesten 50 minutter contra 20, men jeg gledet meg jo så vanvittig, og så derfor på den halvtimen ekstra som ekstra mye tid til å glede seg. Og det å glede seg til noe er jo så fint! Jeg elsker å glede meg – hvem gjør vel ikke det?

Vi kjørte og kjørte, og kjørte litt til… Gjennom den mest lugubre delen av LA Downtown og gjennom China Town, og så kom vi omsider frem. Frem til en pastellrosa bygning og en tom parkeringsplass. Tom?? Really? Er det ikke åpent slik som annonsert på nettsiden????

Nope! Her var det faen ta stengt! Og herregud så lei meg jeg ble… Jada, det er teit å bli lei seg for noe så lite, men jeg hadde som sagt gledet meg stort, og derfor var skuffelsen enda større. Jeg hadde gledet meg til opplevelsen, og ikke minst til å ta en haug av bilder som jeg kunne vise dere… Heldigvis er det noe som heter internett, og på internett har jeg jaggu klart å finne et realt utvalg bilder som jeg har vært så frekk å lagre i arkivet, og rett og slett republisere her på bloggen. Jeg har redigert dem og gitt dem et lite Gjelsvik-touch, og jeg håper dere liker bildene like mye som meg, selv om de ikke er mine… De er nemlig noen andre heldige jævler sine, som faktisk kom til åpne dører, haha.

Altså… Noe så magisk! La oss bare late som vi var der, ok? Vi var jo tross alt utenfor, haha.

Nå sitter vi i flyet, og skal straks ta av mot Oslo. Vi tilbringer ca. 11 timer i luften, og i løpet av disse timene skal jeg skrive ferdig boken min… Phew- wish me luck ? Sees snart, vakre venner!

Annonse