Annonse

VIS MEG NORGE!

//I samarbeid med Norsk Folkehjelp & Nettbuss ekspress

Som dere kanskje fikk med dere, så ble Dennis og jeg forrige fredag kjent med en som er ny i Norge. Jeg har jo tidligere fortalt om Norsk Folkehjelp og Nettbuss ekspress sitt fantastiske tiltak; Vis meg Norge, som rett og slett har gått ut på å bli kjent med noen som er ny her, og vise dem litt rundt. Vi er så heldige som har fått muligheten til å møte to fantastiske personer – Mohamed fra Syria, og Karam fra Irak. Dessverre hadde vi alle sammen litt liten tid, og kunne derfor ikke dra lenger enn til Drammen denne gangen, men det viktigste var den fine samtalen vi fikk på bussturen. Dessuten har vi avtalt å ta Karam med på skitur når snøen faller, som blir supermorsomt for oss alle sammen, haha!


Karam flyktet fra krig i 2015, og kom hit som båtflyktning den 26. september. Jeg har jo ved to anledninger vært i Hellas for å både hjelpe og for å ta imot båtflyktninger, og det å høre hvordan det faktisk var – fra en som kan kommunisere godt på engelsk, ble uten tvil en sterk opplevelse. Karam delte velvillig sin historie, og hadde en helt egen evne til å formidle hvordan det føltes å sitte i en liten gummibåt stappfull av så mange som 65 mennesker, som skulle ta seg over Middelhavet midt på mørkeste natten.

Smugleren fortalte dem at turen over ville ta rundt 30 minutter, men dette var selvfølgelig langt fra sannheten. Turen over tok over 6 timer – og han stakkaren som ble tvunget til å kjøre båten over, hadde aldri sett en båtmotor før – ikke kunne han svømme, og hadde ingen anelse om hvordan dette skulle gjøres. Bølgene var store, de hadde ikke vann eller mat ombord, og det hele føltes brutalt. En eldre dame omkom i båten på vei over, og stemningen var mildt sagt hysterisk. Karam ble en reddende engel for mange – rett og slett fordi han kan engelsk såpass godt, og kunne derfor være i stand til å fungere som tolk for de andre da de omsider kom i land. Dette ble hans mission oppover Europa – at han skulle hjelpe så mange som mulig på veien fra krig og forfølgelse.

Nå er Karam heldigvis på trygg grunn, og er nå bosatt i Oslo hvor han nå går på skole for å lære seg norsk. Han gjør det han kan for å integrere seg i samfunnet, og drømmer om å kunne få brukt utdannelsen sin her i Norge også. Karam er nemlig utdannet fysikklærer, og underviste i 4 år i Irak før han ble tvunget til å rømme. Jeg håper så inderlig at han får drømmen sin oppfylt – han er virkelig en fantastisk mann med et hjerte av gull!

Jeg gleder meg allerede til neste møte med Karam, og til å høre mer av hans sterke historie, og jeg håper dette innlegget kan inspirere dere der ute til å engasjere seg – til å være et medmenneske, og til å gjøre integreringen vår våre nykommere litt lettere ♥

Annonse
Annonse

TIME FOR TIME

Fredag, freeedaaag, freeeeedaaaag!

Hurra for ukens beste dag – hurra for helg, og HURRA for at jeg er 100% ferdig med boken. Nå har den gått i trykken, og jeg sitter igjen med nervøse sommerfugler i magen – nå skjer det for pokker!

Før jeg skal freshe meg opp litt og ta fatt på dagen, tenkte jeg å dele et time-for-time-innlegg med dere fra tirsdagen… Eller, egentlig har jeg mistet litt oversikten over hvilke bilder som hører til hvilken dag, men det får være det samme, haha.

Klokken 08.30: Dagen starter på klassisk vis – med kaffe i sengen, mens jeg prøver å våkne til liv. Det er bare å innse at vi snart er i full gang med mørketiden, og at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg opp av sengen – bah!

Klokken 09.30: Vi har kommet oss i gang med dagen, og mellom slaga av redigering og klipping av videoer, tester Dennis en runde FIFA. Nå kommer jo snart FIFA18 ut, som selvsagt er alle FIFA-elskeres store høydepunkt. Han har nå lastet ned en demo (eller noe i den duren), og sitter klistret til både skjerm og kontroll, haha. FIFA, ass – I just don’t get it!

Klokken 10.00: Jeg er på plass på Kulturhuset, for å møte disse herlige jentene. Det Nye holder på med en ny og morsom miniserie, hvor jeg har fått lov til å gi et lite bidrag. Vi hygger med kaffe, latter og skravling, før jeg tusler hjemover.

Klokken 11.00: Jeg tusler hjemover gjennom fine og fargerike Torggata. Det er litt grått og trist i været i dag, så da blir man ekstra glad av pastellfargede bygninger!

Klokken 12.05: Vi er ute for å ta noen outfitbilder, på en av mine favorittlokasjoner for fotosjuuut. Det er så mange kule steder med graffiti og andre morsomme detaljer, som gjør seg så bra på bilder. I mangel på rene klær, stakk jeg av med Dennis sin skjorte, og den liker jeg så godt at jeg blir nødt til å skaffe meg en tilsvarende, hah.

Klokken 13.30: Jeg titter opp på trærne som står i bakgården vår, og at høsten har meldt sin ankomst er det i hvert fall ingen tvil om. Selv om jeg ved flere anledninger lengter etter sol, sommer og palmesus, er det jo noe så ufattelig vakkert med høsten. Vakkert og ikke minst koselig!

Klokken 14.00: Det er på tide å gå i gang med å redigere bildene fra denne outfitsjuuuten, og jeg sitter og hygger på hjemmekontoret, mens radio P8 Pop snurrer i bakgrunnen. Dette er kanalen for oss som elsker 80-tallet, haha. I tillegg til bilderedigering, skal det finjusteres litt på boken, som skal i trykken om få strakser – phew!

Klokken 16.30: Etter diverse jobb stikker vi ut for å handle middag – på planen i dag står lasagne, som jeg håper blir så god som forventet… Jeg elsker internasjonale kolonialer! Her finner man et fantastisk utvalg av krydder, eksotiske ingredienser, og ikke minst grønnsaker til en billig penge – hurra!

Klokken 18.00: Hell yeah! Lasagnen ble superyummy – såpass yummy at jeg laget den enda en gang i går kveld. Verken Dennis eller jeg har vært særlig fan av lasagne tidligere, men denne her falt virkelig i smak hos begge to!

Klokken 19.30: Jeg tar en siste kaffekopp som jeg skal kose meg med sammen med flere mails, før vi kryper til køys. Vi har tenkt å prøve å komme inn i bedre rutiner, og ikke legge oss senere enn elleve. Jeg må bli flinkere om jeg skal klare å komme meg opp på morgenkvisten, spesielt nå som det bare blir mørkere og mørkere…

Helgen er her igjen, og det er så ufattelig deilig! Dennis er i Riga med en kompis, så denne helgen skal jeg bare holde på med mitt… Rydding, noen kreative prosjekter, litt mer jobb, og hang out med gode venner – perfekt ♥

Har dere en fin fredag så langt, skjønne venner?

Annonse