Annonse

NÅR DU FINNER GAMLE BILDER HOS MAMMA…

Herregud så gøy med så mye engasjement rundt gårsdagens innlegg! Dennis må nok se slaget tapt, haha, for det var jeg som gikk av med en soleklar seier, HE HE! Så, Dennis? Vi må gjøre deg litt barskere – få på deg langt skjegg og sånn, og så stikker nok du av med seieren neste gang, haha.

Jeg har vært som dere vet, vært hos mamma siden mandag… Jon har vært på reise, og siden den jævla sykdommen til mamma ikke akkurat gjør livet så lett for henne, er det fint å kunne ha en såpass fleksibel jobb, at jeg kan være hos henne på dagtid så vel som på kvelden. Vi har kost oss sååå, og i går hjalp jeg henne med å gå gjennom både skuffer og skap, og få ryddet skikkelig opp før jul. Og hva skjer når man går gjennom skuffer og skap hjemme hos mor? Ja da finner man bilder fra barndommen. Man finner i grunn en haug av bilder som aldri burde få se dagens lys, haha!

Da jeg vokste opp var det jo ikke noe som het digitalkamera. Ikke hadde vi mobiltelefoner med kamera heller… Mobiltelefon i det hele tatt var ikke noe jeg vokste opp med, og den første telefonen jeg fikk var en Motorola. Den fikk jeg da jeg var 14 år, så det er klart at tidene har forandret seg… Det vi derimot hadde da jeg vokste opp var et analog fotoapparat – sånn med film, vet dere. En film som rommet max 20 bilder, og som du måtte levere inn til Foto Knudsen for å få fremkalt. En uke senere var bildene klare til henting, og da var det sjukt spennende å se om bildene var som forventet. Man hadde jo som regel bare én sjanse på å se bra ut, så det ble med ett smil, ett knips med blitz, og det var liksom det… 7 dager senere fikk vi se resultatet, og det var ikke sjelden at 50% av bildene var av folk som blunket akkurat i det bildet ble tatt, haha. Anyways, nå sporer jeg helt av her – jeg fant noen bilder hos mamma i går…

Det begynner jo bra… En chubby liten blidfis iført rosa velour-bukse og potteklipp. Smokken ligger på kurvbordet bak der. Kurv var sjukt hot på 80-tallet, og det var vegg-til-vegg-teppe også. OG lyseblått og rosa… Bare legg merke til sengeteppet til mamma, f.eks… Det sydde hun sjæl, forresten. Her smiler jeg pent til kamera, mens jeg koser med dynen. Hvis jeg ikke ser helt feil, har jeg på meg en slags sokk med anti-skli. Good times!

Men så skjer det noe…

Åhåj… Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg ass, men her er det ikke mye som minner om en skjønn unge med lurt smil. Her har jeg begynt å bli litt pøbel – med oppknytt magetopp og greier, matchet med den altfor kule shortsen fra Adidas. Fin kombo dette her, altså… For ikke å snakke om de lyseblå sokkene i de grønne skoene. Som rebelsk 12-åring klippet jeg meg kort – jeg ville visst være litt mer badass, og klippet altså av det laaaaange håret mitt som rakk helt ned til rumpen. For en SKAM! På dette tidspunket var sminke fortsatt ikke noe jeg brukte, men sminke skulle virkelig bli noe jeg ikek kunne få nok av noen år senere…

Bildet dere nå skal få se kommer med en advarsel; «IKKE gjør som meg»! Ikke det at jeg tror at noen ever i livet vil utsette seg for dette, men man kan jo aldri vite hva folk lar seg inspirere av, haha.

Åhåj – dette gjør vondt å publisere!

Oh lord!

Her står jeg på dass på Penelope Disco i Albir. Penelope ble lagt ned for flere år siden, og det er kanskje like greit – sånn med tanke på at de slapp inn altfor unge folk, så lenge de var jenter. Sånn som de to på bildet, f.eks. Her var jeg 15 år om jeg ikke tar helt feil!

Men altså… Her har jeg altså lagt på litt ekstra sminke for anlendingen. Og så vil jeg jo uten tvil gi brynene mine hashtaggen #ONFLEEK! Jeg var avhengig av svart kajal – både oppe og nede, og hudfarget leppestift med shimmer. Håret var oppsatt med spenner, fliseklemmer/lus, og en liter hårspray, jeg kombinerte den lilla korte singletten med et hvitt skjørt med splitt OG slippers på beina. Those were the days, ass…

Og dette bildet får meg til å tenke på en ting, nemlig at vi alle går gjennom en skikkelig schtøgg fase i livet, og at vi faktisk blir finere med årene. Tenk litt på det folkens, før dere allerede som tenåring vurderer å endre alt som kan endres på gjennom operasjoner og fillers – bare fordi dere vil bli såkalt finere, og fordi dere vil bli så lik som mulig et falskt ideal.

Hadde jeg lest dagens blogger som 15-åring, hadde jeg nok dødd innvendig av usikkerhet, og definitivt blitt ødelagt av presset. Heldigvis var det ikke noe som het blogg på den tiden, og heldigvis har jeg aldri tuklet med utseendet mitt noe mer enn å ihjelnappe øyenbrynene mine, eller å bruke altfor mye sminke. Jeg er så ubeskrivelig glad for at jeg er naturlig, og det er ikke vanskelig å se at jeg har forbedret meg et par hakk siden ungdomstiden, haha. Sminken er i hvert fall litt mer nedtonet nå i 2017, haha!

Nå teller jeg timer til 1. desember… I morgen skjer det – da blir det gløgg, julemusikk, juletrepynting, og julekos… Can’t wait!

Annonse