Annonse

BORDDEKKING – JENTENES JULEBORD

Fra fjorårets craziness med discokule-kopper, paljetter, neonrosa og konfetti, til noe litt mer nedtonet. Jøsses, det har skjedd noe på når det gjelder både fargevalg og stil her hjemme. Nå er det lunere – roligere, rett og slett. Og jeg elsker det!

I går dekket jeg bordet på en helt annen måte enn tidligere… Med linservietter og greier! Da har man faktisk blitt voksen, haha, når man bytter ut papirserviettene med stoff. Mer miljøvennlig er det jo også, så her er det vinn-vinn. Jeg holdt meg unna vaser med høye blomster samt høye lysestaker – de står jo bare i veien, så det aller beste trikset er uten tvil å holde pynten og lysene på et nivå som gjør at man kan se alle rundt bordet…

I Spania fant jeg både bordbrikker, kortholder til bordkort, servietter og de herlige telysestakene i bjørketre – alt passer perfekt inn her hjemme, og jeg synes det ble så fint. En liten grønn kvast oppå serviettene gjorde susen, og jeg følte ikke at jeg manglet en vase med blomster. Kunne kanskje hatt litt mer grønt liggende på bordet, men som dere ser var det ikke akkurat så veldig mye plass til overs…

•          •          •          •          •

You like? Bordet stod så godt i stil til resten av julestuen, og gjett om juletreet passet perfekt ved siden av peisen. Jeg måtte flytte det for å få plass til bordet, og nå er dette hjørnet et eneste perfekt deilig julehjørne, haha. Må vise dere bilder litt senere!

Hva er dine beste tips til borddekking? Er det noe jeg bør tenke på til neste gang?

Klem

Annonse
Annonse

MITT BESTE MINNE FRA BARNDOMMEN

Happy søndag og 2. desember ♥

Jeg må nok innrømme at jeg ga meg selv i overkant mye skryt i går… Jeg var overhodet ikke i såpass god rute som jeg trodde, og det var definitivt ingen mulighet til å stikke innom dere en 2. gang som planlagt. Er det nå jeg bare må innse at jeg dessverre aldri kommer til å bli god på punktlighet?

I et studie av psykologiprofessor Jeff Conte ved Dan Diego state University fra 2001, kommer det frem noe veldig interessant… Han delte deltakerne i studiet inn i to typer: Type A ble klassifisert som ambisiøse og konkurransedrevne, mens type B var kreative, reflekterende og utforskende mennesker.

Alle deltakerne ble de bedt om å angi hvor lang tid de trodde det tok før det var gått et minutt, selvsagt uten klokker.

Gruppe A følte at et minutt hadde gått etter cirka 58 sekunder. Grupppe B følte at et minutt var gått først etter 77 sekunder. (Kilde: Dagbladet)

Jeg hører uten tvil i B-kategorien, og dette er jo spot on. Jeg tror nemlig alltid at jeg har mer tid å gå på enn det jeg faktisk har, og tenker også at en time varer mye lenger enn 60 minutter, haha. Dette forklarer så innmari mye, så nå får jeg heller bare finne meg i at jeg alltid vil være en B. Og vet du? Det er helt greit, hah!

Men okei… Nå sporer jeg fullstendig av her… Og jeg har allerede brukt mer tid på de første avsnittene i dette innlegget, enn det jeg trodde jeg skulle bruke på hele innlegget til sammen, haha. Haff! Jeg fikk jo ikke delt dag 12 i 40 Days Challenge med dere i går, så her kommer den… Mitt beste minne fra barndommen!

Det er – som jeg også har nevnt tidligere – umulig å bare velge ut ett minne som det beste! Det er jo så mange av dem, men siden det tross alt er jul, tenker jeg å trekke frem litt snacks fra nettopp julen! Åh – den magiske julen, eller hva? Stemningen man følte på som barn var helt spesiell – det blir liksom ikke det samme i voksen alder, selv om tiden er like koselig og vidunderlig. Men det var noe med forventingene… Nedtellingen! Og så var det julekalenderen… Jeg våknet alltid opp spent som bare rakkern! Var det et viskelær som skjulte seg bak luken, mon tro? Herlighet så stas det var!

Alle desember-månedene i barndommen er i grunn bare et gigantisk, deilig minne. Vi hadde alltid hvis jul, haha. Det er selvfølgelig ikke riktig, men det er i hvert fall det jeg husker. Jeg husker rett og slett julen som på bildet over her, og her snakker vi snø! Jeg husker at mamma og jeg alltid laget flotte snølykter på lille julaften, slik at de kunne lyse opp hagen når lille julaften ble til julaften. Og på selveste julemorgen – etter barne-TV og alle de koselige seriene, samt mormors julefrokost, var det alltid tid for litt lek i snøen.

Mens mamma gjorde klar de aller siste forberedelsene inne sammen med mormor, var det morfar som ble med ut i snøen. Han spente på meg skiene og tok deretter på sine egne, før vi hadde skistafett rundt huset. Han var Bjørn Dæhlie og jeg var alltid Vegard Ulvang, og det ble alltid tid til noen gode runder på ski rundt huset, før det var tid for enda mer av mormors varme sjokolade, i tillegg til noen skiver julebrød. Herregud for noen fantastiske minner! Hvis man bare kunne skrudd tiden tilbake? Jeg skulle gitt mye for å oppleve dette en gang til… Bare én!

Hva er ditt beste minne fra barndommen? Kanskje det er et minne knyttet til julen? ♥

Annonse