Annonse

NY DELTAKER PÅ «TORPET»

Åhåj… Januar har definitivt vært en spesiell måned, med den ene avsløringen etter den andre. Enda en katt er ute av sekken – nemlig min deltakelse på «Torpet» . I sommer bodde jeg altså på en liten gård i x antall uker, hvor jeg skulle kjempe for tilværelsen sammen med et knippe andre mennesker. Aune Sand var en av dem, som de fleste sikkert har fått med seg. For en mann! Nå skal jeg ikke avsløre for mye, men det blir nok litt mer temperatur utover sesongen, haha.

Dette var en spesiell opplevelse – jeg elsket å reise tilbake i tid, og prøve å leve slik de gjorde for 100 år siden. Jeg har jo sansen for alt som er gammeldags, og både Torpet og omgivelsene ga meg herlige flashbacks til barndommen, og alle somrene som ble tilbragt på hytten. Utedo, fjøset som lå like ved, bonden som inviterte oss på omvisning i det lille hønsehuset. Åh – disse vidunderlige minnene!

Vi var jo ekstremt heldige med været – vi glemmer vel aldri sommeren 2018? Og de varme sommerdagene gjorde hele opplevelsen enda bedre. Herregud så vakkert! Har dere sett noe så sjarmerende? Jeg ønsker meg et torp til bursdagen, haha.

Spørsmålene vedrørende kostholdet har allerede begynt å strømme inn… Mange lurer på hvordan jeg klarte å «overleve» inne på gården med begrenset tilgang på råvarer, og det gikk overraskende bra. Vi hadde jo et ok utvalg av grønnsaker, så det ble en del porsjoner grønnsakssuppe på hele gjengen. Havregrøt med vann er jo ypperlig, og jeg savnet vel ikke så mye annet enn bønner og linser. Likevel følte jeg aldri at jeg gikk rundt og sultet.

Jeg omtaler meg jo selv som veganer i serien – rett og slett i mangel på et bedre ord. For jeg spiser litt fisk og skalldyr fra tid til annen, men holder meg unna kjøtt, kylling/fugl generelt, egg og kumelk. Og hele denne forklaringen min blir ikke tatt med i portrettet eller i intervjuene, noe jeg kan forstå – det er mye materiale som skal vises på kort tid. Så… Hva skal man egentlig kalle sånne som meg? Som stort sett spiser plantebasert bortsett fra fisk i ny og ne, som ikke har kastet bunaden, og som har tatt vare på de 6 år gamle skinn-bootsene fra Dr. Martens?

Det er litt vanskelig, dette her, og kjedelig at alt skal kategoriseres. Samtidig kan jeg forstå at veganere som virkelig går all in, ikke setter pris på at sånne som meg – som ikke er 100% veganer, kaller seg selv vegan-ish. Men som sagt… Hva skal jeg kalle meg selv? Jeg synes jo at vegan-ish er en god beskrivelse, men kanskje ikke god nok? Det er mulig jeg vanner ut begrepet, så da vil jeg bare si tusen ganger unnskyld til alle dere veganere der ute!

Jeg prøver virkelig å gjøre så gjøre så godt jeg bare kan, og spise så klimavennlig som mulig. Jeg er langt ifra perfekt, men stolt over endringen jeg har gjort i mitt kosthold. Tenk det – snart 3 år uten kjøtt? Jeg synes det er ganske så bra, jeg, men jeg streber alltid etter å bli bedre! Noen ganger er det vanskelig å være offentlig, da det er såpass mange som skal mene noe, og angripe fra flere hold. Spesielt når det gjelder kosthold og matvaner. Samtidig er det spennende å se hvor mye mat faktisk opptar og engasjerer folk – og engasjement – det liker jeg!

Vakre Torpet… Av og til lengter jeg tilbake, men jeg må jo også innrømme at savnet etter deo og en varm dusj ble så stort, at jeg mest sannsynlig ikke ville gjort det samme en gang til, haha… Fy søren som jeg stinket på et tidspunkt. Jeg ble nesten satt ut av min egen svettelukt, hahaha!

Ønsker dere alle en vidunderlig dag. Kos dere med «Torpet» i kveld ♥

Annonse