Annonse

KVINNEDAG, KAMP, KOMPLEKSER OG KROPP!

Gratulerer med dagen til alle dere fantastiske kvinner der ute! Dere er helt rå ♥

I dag er en viktig dag – en dag som skal markeres! Og jeg kan selvfølgelig ikke starte dagen uten å skrive et innlegg dedikert til nettopp Kvinnedagen, her på bloggen. Dagen bidrar til å opprettholde bevisstheten om viktigheten av kvinners rettigheter og likestilling. Samtidig er det viktig å feire at vi har oppnådd viktige seire – kvinner har gått i bresjen og kjempet en viktig kamp om likestilling og rettferdighet.

Dessverre er det fortsatt store ulikheter, og stor urett som begås mot kvinner rundt om kring i verden. Vi opplever også at forholdene mellom kvinner og menn ikke er likeverdige, men her i Norge har vi heldigvis kommet et godt stykke på vei. Men så… Så skulle vi jaggu være vitne til et stort steg i feil retning – plutselig gikk vi tilbake i tid. Hva pokker skjedde? Ble abortloven plutselig et forhandlingskort? Det kunne virke som at makten ble viktigere for statsministeren, enn kvinners rett til selvbestemmelse. Dette har naturligvis skapt sterke reaksjoner, og i år blir det nok et større oppmøte i 8. mars-toget enn noen gang tidligere.

Jeg synes det er spesielt viktig med retten til selvbestemt abort! For bare fem år siden ble det foreslått av Høyre at leger skulle kunne reservere seg mot å utføre abort, og i tillegg også mot å henvise til andre leger som utfører abort. Fire år senere ble abortloven slengt inn i forhandlingspotten, og vi fikk enda en gang bekreftet at kvinnedagen er viktig! Så innmari viktig! Det er ingen tvil om at vi trenger denne dagen og markeringen, selv i 2019.

Kvinnedagen handler bl.a om rettferdighet og likestilling. Kvinnedagen handler om lik lønn for likt arbeid. Om muligheter. Kvinnedagen handler også om kropp… Eller… Kampen mot det umennesklige kroppspresset. På denne dagen velger jeg i år som i fjor, og året før det, å bringe kroppspressdebatten frem i lyset. Kvinner skal kunne være seg selv. De skal kunne elske seg selv og føle seg bra nok – helt ekte og helt naturlig. Det er ikke riktig at kvinner skal få brutt ned selvbildet med det samme de scroller gjennom Instagram. Dagens fokus på kropp og utseende er blitt mer omfattende, og kvinner blir på daglig basis eksponert for uoppnåelige kroppsidealer – idealer som ikke kan oppnås uten plastisk kirurgi.

Ifølge tall fra UngData fra i fjor, kjenner 70 prosent av norske ungdommer på kroppspress. 9 av 10 jenter i 16-årsalderen ønsker å gjøre endringer på egen kropp, og halvparten av norske 15-årige jenter mener de er for tykke. Dette er noe vi ta på alvor! Dette er et resultat av sosiale medier, og av dårlige forbilder som får altfor mye makt. Let’s face it – det er mange influencere som ikke burde befinne seg i de posisjonene de har – de er rett og slett farlige!

I flere år har jeg på daglig basis fått meldinger av jenter som sliter med dårlig selvtillit. Både på Snapchat, i meldingsinnboksen og på mail får jeg vite at utallige jenter ønsker å endre på sitt utseende, for å bli akseptert. For å bli akseptert i vennegjengen, på skolen, på arbeidsplassen… I samfunnet! Som ikke føler seg bra nok. Som føler at de ikke er fine nok! Som har fått komplekser plantet i hodene sine av sine store forbilder – bloggerne – som peker ut sine «feil» , og for deretter å endre dem, rette på dem, fjerne dem.

Komplekser. Det er noe man som offentlig profil med mange følgere, skal være svært forsiktig med å snakke høyt om. I hvert fall hvis man ikke har bestemt seg for å lære å elske det man selv ser på som skavanker, og la kroppen være som den er. Dine komplekser kan bli anders komplekser, om du peker dem ut i all offentlighet. Hvem tenkte liksom over at synlig tannkjøtt kunne være stygt, før en kvinnelig blogger pekte dette ut i en YouTube-video foran titusenvis av unge kvinnelige følgere?

Hun tok publikumet sitt med på operasjonsbordet, hvor sprøyter med restylane ble sprøytet inn i leppene sine. Deretter kunne hun fortelle hvor fin hun var blitt, og at hun endelig kunne smile igjen. Et smil uten tannkjøtt. Hva om denne profilen hadde fortalt om noe hun hadde komplekser for, men at hun samtidig kunne formidle at hun skulle jobbe med tankegangen, og lære seg å elske det hun så på som et problem? Tenk hvor mange andre som hadde blitt inspirert til å gjøre det samme. I stedet fløy en haug av jenter til speilet for å se om deres tannkjøtt også var synlig når de smilte… Tror du det var mange som følte seg bra etter de minuttene foran speilet?

Er det ikke det ene så er det det andre. Influencere – med god drahjelp fra media har lært oss hva hip dips er. Hva thigh gap er. Hva brazilian butt lift er. Hva som er forskjellen på restylane og juvaderm. I tillegg har vi blitt gjort oppmerksomme på at alt kan fikses, og at likes øker i takt med antall inngrep. Vi har også lært at et underliv kan opereres til å bli såkalt «perfekt» – for joda… Til og med underlivet kan rekonstrueres. Kvinnekroppen ble brått et oppussingsobjekt!

Vi får det slengt i fleisen hver eneste dag… «Du er IKKE bra nok som du er». Via media, bloggere, instagram og reklame, blir vi påvirket til å tro at vi må gjøre endringer ved eget utseende for å bli akseptert, og slik har det vært i mange år.

Tenk at cellulitter – noe av det mest naturlige som finnes, har blitt en menneskeskapt «lidelse». Alle har cellulitter. Kvinner i alle aldre. Menn. Til og med babyer. Likevel er dette bare én av de såkalte «skavankene» vi har som vi ikke burde hatt, og som vi aller helst skal kvitte oss med, enten via dyre kremer eller på et operasjonsbord. Vår usikkerhet er Big business – vår usikkerhet selger. Vi snakker en milliardindustri, og bransjen nyter aller best av at vi er misfornøyde med oss selv. Money talks!

Apropos komplekser.

Jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om pupper. Om de skjeve puppene mine. Puppene jeg fort kunne fått komplekser for, om jeg hadde sammenlignet meg med det «perfekte» på Instagram. Som jeg hadde fått komplekser for om jeg ikke valgte å jobbe med hodet og tankegangen min.

Forskjellen på mine pupper er ekstrem. Så ekstrem at jeg kunne fått dekket operasjon av staten! Men har jeg valgt å gjøre dette? NEI! Hvorfor? Fordi det er dette som gjør meg unik, og til meg! De skjeve puppene mine er en viktig del av nettopp meg. Og hadde jeg lagt meg under kniven for å gjøre dem mer symmetriske, hadde jeg aldri ønsket å fortelle dere om det. Hvorfor? Fordi at jeg da ville vært en bidragsyter i at alle andre i samme situasjon, også ville følt at operasjon ville vært eneste utvei.

NEI! Operasjon er ikke veien ut – det er tankegangen din. Innstillingen din til egen kropp. Det er den du må jobbe med! Mitt tilfelle er som sagt ekstremt, og derfor synes jeg det er så fint å være en som kan gå litt i tet og bane vei for ulik størrelse! Hei, mangfold! Hei, skjevhet – jeg hyller deg! (Les gjerne hele innlegget om puppene mine her)

Det er ingen tvil at vi påvirkes av sosiale medier. Vi påvirkes av store, kjente profiler med mange følgere og mange likes, og bildene som i de fleste tilfellene får mest oppmerksomhet, er bilder av kropp – en ihjeloperert kropp, med et tilhørende kommentarfelt av hashtags som #goals og #perfekt.

#Goals… Hvordan i huleste kan man hashtagge #goals på en kropp som må resirkuleres? En kropp som er et stadig uppussingsobjekt? Er en person som ikke klarer å akseptere seg selv for den h*n er, og som inspirerer følgerne sine til å legge seg på operasjonsbordet, #goals?

Plastisk kirurgi har blitt normalisert, og det har dessverre blitt like vanlig å forstørre leppene med restylane, som det er å gå til frisøren. Noen steder kan man også få en klipp av håret med på kjøpet av nye lepper. Trist! Trist men sant. Og jeg er sikker på at om det ikke hadde det ikke vært for Kardashians, samt usikre influencere med en stor stemme og et enormt publikum, at vi fortsatt hadde tenkt at plastisk kirurgi bare var noe de holdt på med i Hollywood.

Vi påvirkes hver eneste dag, enten vi vil det eller ei. Både bloggene, Instagram-feedene og nettavisene flommer over av kropp, plastikk, fillers og reklamer for kosmetiske klinikker, og vi får hver eneste dag en påminnelse om at vi kan bli «finere», slankere, brunere, og fyldigere på de «riktige» stedene. Vi påvirkes i negativ retning, og føler oss unormal som normal. Vi har kommet dit at vi blir uglesett om vi ikke prioriterer fillers og botox fremfor et par nye jeans, og vi har glemt alt om at selvtillit ikke skal defineres utifra utseende og kropp, hvor store lepper eller hvor store rumper vi har. Hvorfor hyller vi uoppnåelige og falske idealer? Hvorfor skal vi ikke akseptere vår unike look og arv?

Arv.

Det er et skikkelig fint ord. Og det beste komplimentet jeg kan få, er at jeg ligner på mamma. At jeg ligner på den fantastiske, sterke kvinnen som aldri gir seg. Som har oppdratt meg helt alene. Som har kjempet seg gjennom angsten, og som nå kjemper en tøff kamp mot MS – en sykdom som aldri vil slippe taket. Jeg blir så ubeskrivelig stolt når noen påpeker at jeg er som snytt ut av nesen på mammaen min. Min vidunderlige mamma med alle sine fantastiske kvaliteter. I tillegg ser hun dritbra ut – fy fader så vakker hun er, så når jeg hører at jeg ligner på henne, tar jeg det som livets største kompliment. Jeg elsker at jeg har arvet hennes trekk. Hennes linjer. Hennes utseende.

Og så elsker jeg tanken på at jeg skal eldes med stolthet slik som henne. At også jeg skal få flere grå hår etterhvert, flere rynker, og flere cellulitter og strekkmerker. Alt dette som er så vidunderlig og som gjør meg til nettopp meg! Jeg er bra nok. Jeg er bra nok fordi jeg engasjerer meg, fordi jeg bryr meg om andre og fordi jeg er positiv. Det er jo disse kvalitetene som avgjør om jeg er en god person eller ikke – ikke utseendet.

Vær deg sjæl – det er så mye fetere! Og selvsikkerheten kommer med endret tankegang og med årene. Jeg lover!

Be you – be fucking awesome! Og dere? Gratulerer med kvinnedagen ♥

Annonse