Annonse

1 + 1 = BABY – EPISODE 2

God kveld i stuggu, fine mennesker ♥

Håper dere har hatt en nydelig dag, og at dere koser dere litt ekstra i kveld, siden det tross alt er fri i morgen. Denne dagen har for vår del gått med til en spennende fotoshoot hos den fine gjengen i Det Nye. Vi stilte opp alle tre – Falk, Dennis og jeg… Lille sjefen måtte jo selvfølgelig få mat underveis, og ellers var han tidenes chilleste og snilleste unge i armene til pappaen sin, mens jeg svingte meg foran kamera. For tror dere ikke at denne nybakte mammaen blir å se på coveret om ikke så lenge? For en ære! Det er jaggu ikke hver dag slike forespørsler sniker seg inn i innboksen. Jeg gleder meg skikkelig til å se bildene fra shooten!

I dag har vi gleden av å ta dere med videre på vår lille reise som rykende ferske foreldre, og i den andre episoden av miniserien vår, får dere se litt fra noen av de første møtene. Det er ingen tvil om at Falk er en heldig liten kar – han er høyt elsket allerede, både av besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler. I denne episoden blir det også litt humor når Dennis og jeg prøver å beskrive fødselen for Belinda. Jeg tror vi følte den gjenfortellingen vår hadde mer struktur, enn hva den egentlig hadde, haha.

Apropos fødselen… Jeg holder på å skrive ned hele fødselshistorien, og den har jeg lyst til å dele med dere. Jeg ser også at flere har lyst til å høre mer, og da deler jeg med glede litt mer fra de 68,5 timene vi tilbrakte på fødeavdelingen. Tenk at det er over to uker siden allerede… Hvordan er det mulig?

Nyt kvelden, skjønnheter ♥

Annonse
Annonse

FØRSTE TRILLETUR

En riktig god søndag, fine venner. Håper helgen har vært helt vidunderlig så langt, og at dere har fått ladet opp batteriene til en ny uke. Jeg prøver fortsatt å vende meg til den nye hverdagen, og at jeg egentlig ikke trenger å forberede meg til en ny jobbuke. Jeg har jo faktisk mammaperm (som jeg kombinerer med jobb, riktignok) , men det tar tid å innse at jeg faktisk kan legge jobben til side med uten å få dårlig samvittighet. Det er noe annet som betyr så mye mer enn jobb – som betyr mer enn alt annet – og det er lille Falk.

For en ukes tid siden, la vi ut på vår aller første trilletur. I strålende solskinn tok vi turen til Botanisk hage, hvor vi trillet rundt i det fine været. Nå er jo blomstringen i full sving, og selv om det fortsatt er en del grønt som gjenstår, var det deilig å få en skikkelig smakebit på våren. På dette tidspunktet hadde ikke jeg vært ute av dørene på en hel uke, og gjett om det var deilig å være ute i frisk luft. Det var riktignok ikke så lenge vi vandret rundt – det var nemlig ikke underlivet mitt helt klar for, haha. Man føler seg ganske så mørbanket etter en fødsel, så det ble et rolig tempo med flere innlagte pauser underveis.

Dennis var så stolt der han gikk og trillet, og jeg nøt synet av den flotte, nybakte pappaen. Han kler papparollen så til de grader, og tar den på største alvor. Jeg har vel allerede sagt at jeg er skikkelig imponert over Dennis, men jeg kan ikke få skrytt nok av han. Vi er et utrolig godt team, og gjør så godt vi kan for å sikre at sønnen vår får alt han trenger pluss litt til.

Det har blitt et par trilleturer i løpet av tiden vi har vært hjemme, og herlighet så koselig det er å tusle rundt med barnevogn. Samtidig blir jeg jo litt stresset over at noe gjøres feil. At mini’n nedi vognen er for varm, at han har på seg for mye klær eller at han fryser. Det er jo så vanskelig å vite, men dette er vel også noe som blir lettere med tiden. Vi er jo rookies begge to, men erfaringen kommer jo etterhvert. Fy søren, altså… Det å bli foreldre er ikke bare-bare!

Fine mannen min og full blomstring. At våren endelig er her, er det virkelig ingen tvil om!

Helt rått å se engasjementet på gårsdagens innlegg, forresten. Det er så flott å lese alle kommentarene, og finne ut hvor dere står i denne debatten. Det virker som vi er mange som er enige i hva som er greit og ikke – noen mener det er ok med et tilfeldig bilde av en fot eller noen barneleker i ny og ne, mens andre mener at man bør skjerme både barn og familieliv 100%. Det er superinteressant å høre hva dere alle mener, så tusen takk for at dere engasjerer dere, og tar dere tid til å legge igjen kommentarer. Dette er som sagt en viktig debatt som vi bør holde liv i.

Som som bildene i dette innlegget… Hva mener dere om dette? Innafor? Too much? Jeg vet at jeg ikke er feilfri, og med tanke på at dette er så nytt for oss og noe vi aldri har gjort før, blir det ekstra viktig å reflektere over det som deles, og tenke seg om en ekstra gang før man trykker «publiser» .

Mamma og Jon kommer på kaffe om en liten time, og i kveld blir det tantekos med Setare. Perfekt søndag, med andre ord! Har dere noen kjekke planer for dagen, fininger?

Annonse
Annonse

EKSPONERING AV BARN PÅ INTERNETT

Happy lørdag, fine mennesker. Er det virkelig 5 dager siden jeg tittet innom sist? Dagene bare flyr forbi, og her i heimen går det i bleieskift, amming, babykos og mer bleieskift. Dette er livet vårt nå, og vi nyter hvert sekund. Vi bruker tiden på å bli kjent, og tenk at vi nå har kjent den lille sjefen i elleve dager. Kom han ikke nettopp til verden? Jeg fatter det bare ikke, og før jeg vet ordet av det skal han konfirmeres. Stopp tiden!

På tirsdag (om jeg ikke husker helt feil) gjestet jeg God Morgen Norge via FaceTime. Det var et viktig tema som skulle diskuteres, nemlig eksponering av barn på internett. Dette – som så veldig mye annet – er jo noe jeg mener noe om, og jeg skrev faktisk et innlegg om nettopp dette i 2015, da jeg så et behov for å løfte debatten. Jeg føler ikke at den har skutt skikkelig fart før nå i 2019, og det er takket være mange fornuftige meningsbærere, som har publisert mange gode og viktige kronikker og debattinnlegg om temaet. Likevel er det brennheite temaet; eksponering av barn på nett, noe vi er langt ifra ferdige med å diskutere.

Foruten innlegget jeg skrev i 2015, har jeg ikke snakket så veldig høyt om dette, og det er rett og slett fordi jeg selv ikke har hatt barn. Jeg har jo ikke hatt peiling på hvordan det føles å være stolt mamma, som har så inderlig lyst til å vise frem sitt lille vidunder til en hel verden. Man er jo så latterlig stolt, og jeg kan forstå at mange mødre der ute ønsker å dele bilder av sine barn. Samtidig er det så ubeskrivelig viktig å tenke på barnet og hva som er best for ham eller henne. H*n har rett til privatliv – rett til å være seg selv, og rett til å skape sin egen identitet.

I FNs barnekonvensjon står det at barn ikke skal utsettes for tilfeldig innblanding i sitt privatliv, og at de skal beskyttes mot ulovlig angrep på ære og omdømme. I Grunnloven står det at barn har rett til vern om den personlige integriteten sin. Dette er tydelige retningslinjer som burde være enkle for både mor og far å følge – likevel ser vi at det begås lovbrudd på daglig basis. Men – hvor går grensen? Og når blir det egentlig et lovbrudd? Hvor mye eller hvor «lite» skal til før man tråkker over streken?

Dennis og jeg har fått noen negative reaksjoner på at vi har delt noen bilder av vår lille sønn i sosiale medier, og det har jeg selvsagt full forståelse for, ettersom at vi har vært ganske tydelige på hvor vi begge står i denne debatten. Vi har uttrykt at vi skal skjerme barnet vårt – noe vi absolutt kommer til å gjøre, men nå i starten hadde vi rett og slett et ønske om å rope ut til hele verden at han endelig er her… Gi han en velkomst i all offentlighet, rett og slett.

Det føltes faktisk både unaturlig og feil å ikke vise ham frem til følgerne våre, ettersom vi allerede deler – og har delt – så mye av hverdagen vår. Dessuten er det enormt stor forskjell på å vise et par bilder og klipp av en bitteliten baby som forandrer seg – rent utseendemessig så til de grader fra uke til uke, og å dele en haug av bilder og filmer av et lite barn som har fått sine karakteristiske trekk, og som lett kan gjenkjennes. Det er også stor forskjell på å vise frem en liten krabat bakfra, et lite glimt av en fot eller hånd, eller en stolt pappa med barnevogn, og å vise frem barnet i alle slags settinger – gjerne iført et sponset antrekk.

For dette med #spons og bruk av barn i kommersiell sammenheng? Åhåj… Jeg kan ikke få presisert nok hvor innmari ugreit jeg synes det er. Å bruke barn som et virkemiddel i reklame for å høste flere likes eller direkte salg, er å gå langt over streken i mine øyne. Jeg så en influencer en gang bruke det noen måneder gamle barnet sitt i en reklame for et kamera. Der lå h*n, stakkars… På et pledd med et kamera surret rundt kroppen med caption: «Lille xxx elsker å bli tatt bilde av med det splitter nye kameraet fra xxx» … Spons, spons og atter spons… Det går søren ikke an! For ikke å snakke om mamma-influencerne som har feeden full av bilder av barn iført sesongens nyheter fra «barebarn.no» .

Det reklameres for alt mellom badetøy til skibriller, barnevogner og badebaljer, og bildene av disse små, uskyldige barna som annonsøren krever som «betaling» for det de har mottatt gratis, blir på 1-2-3 allemannseie. Annonsøren selv reposter bildene, og hvem som helst kan i grunn stjele bildene til eget bruk – de ligger jo der – på en åpen Instagramprofil, eller på et annet nettsted. Og hvem som helst kan dele bildene videre. Hvem som helst kan ta screen shot, eller lagre bildet i eget album…

Vi vet at det finnes mange gærninger der ute. Det var operasjon Dark Room et soleklart bevis på. Vi vet at bilder av små barn misbrukes, og vi vet at det finnes forferdelige mennesker som roper høyt hurra for en åpen instagramprofil hvor innholdet i all hovedsak er små barn – hundrevis av bilder av barn i alle mulige settinger og positurer – mens de bader, spiser, synger eller danser. Barn som bare er! Barn som lever, og som følgerne får lov til å bli kjent med, men som selv ikke aner at hele deres liv blir dokumentert og delt med flere titalls tusen fremmede mennesker.

Ingen barn – og da mener jeg ingen, har forståelse for hva det vil si at et bilde deles med offentligheten. Det er mange mødre som prøver seg – som sier at «lille Ole» synes det er helt greit å bli tatt bilder av, og at det skjer på hans premisser. Men faktum er det at lille Ole bare er tre år, og at han ikke er i stand til å fatte og begripe begrepet. Han aner ikke hva slags konsekvenser denne massive bildedelingen vil kunne få for ham i senere tid, og det aner faktisk ikke du som mor heller.

«Men hva med barna i Cubus-reklamen? Hva er det som gjør at dèt er ok, men ikke at jeg deler bilder av barna mine på min Instagram?» , hører man også fra mange mødre. Vel, den store forskjellen er jo at barna i Cubus-reklamen er fremmede barn man ikke vet noe som helst om. Vi vet ikke hva de heter, hva de liker å spise på brødskiven, hvilken barnehage de går i, eller hvordan de er som personer. Og dette er en vesentlig stor forskjell. Barnet i Cubus-reklamen forblir mer eller mindre anonym, mens vi får vite alt mellom himmel og jord om barna på mamma-influencernes profiler. Vi får servert sensitiv informasjon på et sølvfat – vær så god. Her er’n. Feel free to grab a bite!

Vi er som nevnt sterkt imot både massiv eksponering av barn på internett, og vi er sterkt imot å bruke barn i kommersiell sammenheng. Dette er vårt standpunkt, og dette vil aldri endres. Vi har mistet tellingen over hvor mange forespørsler vi har fått om samarbeid, og jeg har takket nei til – tro det eller ei – langt over hundre tusen kroner. Visst pokker er et slikt beløp ufattelig fristende, men nei – barnet vårt er ikke til salgs. Det vi derimot ser på som ok, er å jobbe med aktører som ikke har noe med barnet vårt å gjøre , men som likevel kan forenkle den nye hverdagen som en familie på tre. Som en blender, f.eks. Som også kan brukes i matlaging til mini når han blir litt eldre. Eller en bil med ekstra god plass. Dere skjønner tegningen – samarbeidspartnere som ikke krever at barnet er en del av markedsføringen.

Når det gjelder delingen av Falk i sosiale medier, så gjelder det å finne en fin balanse. For det blir jo helt rart å dele hverdagen vår med dere, og samtidig eliminere det største som har hendt oss. Vi har jo allerede tatt dere med gjennom et svangerskap med dets opp- og nedturer, og det ville være rart å ikke presentere han for dere som har fulgt spent med på denne spennende reisen. Vi har fortalt en historie som er langt ifra ferdig, og vi gleder oss til fortsettelsen. Men at det går an å fortsette å fortelle historier om familielivet, uten å eksponere Falk? Ja! I aller høyeste grad. Som nevnt – det gjelder å finne en balanse, for det trenger kanskje ikke være enten eller?

Vi kommer til å dele litt mer av han i episode 2 av vår lille miniserie, men deretter blir han mer skjermet. Han kommer til å være der, men vi vil ikke vise han frem på samme måte som vi har gjort til nå. Vi tror nemlig at det går an å dele familielivet uten å eksponere barnet. Et bilde bakfra i ny og ne, når vi holder hender, eller som nevnt i 6. avsnitt – en stolt pappa med barnevogn. Jeg kan ikke se hvordan dette kan skape problemer for sønnen vår, eller hvordan dette er et brudd på barnekonvensjonen. Her vil han skjermes, men likevel ikke være ikke-eksisterende. Hva tenker dere? Er et bilde bakfra ok, eller mener dere at det de små skal utelukkes 100%?

Dette er som sagt en superviktig og interessant debatt, og det viktigste av alt er jo å gjøre det som er best for barnet. Men tar barna våre skade av å være en del av bakgrunnen og rammen, uten å være i fokus?

Kjør debatt!

Annonse
Annonse

VÅRT LILLE MIRAKEL

I dag er det 1 uke siden livet vårt ble snudd opp-ned… «Ta vare på den magiske tiden etter fødsel» , var det mange som sa til oss – den går visst så altfor fort. Og fy søren – det er dessverre helt riktig. Jeg kan ikke tro at det er en hel uke siden vi fikk møte vårt lille mirakel for aller første gang – den lille klumpen som vi elsker så ubeskrivelig høyt.

Jeg var jo så innmari redd for at jeg ikke skulle kjenne på denne tilknytningen med det samme jeg fikk han på brystet, og jeg slet lenge med dårlig samvittighet for å være en dårlig mor før mini i det hele tatt ble født. Jeg var rett og slett livredd for at det ikke skulle være kjærlighet ved første blikk, men jeg visste jo også at det er helt normalt å ikke få disse umiddelbare følelsene, og at det uansett ville gå seg til. Men da han kom ut og opp på brystet mitt kjente jeg det – lykkerusen. Endelig var han her – den lille karen som vi hadde gledet oss så enormt mye til å treffe. Og den kjærligheten jeg følte på da – både overfor lille babyen vår men også overfor Dennis, var så intens og så ubeskrivelig vidunderlig. Det gjorde vondt i hjertet. Godt-vondt. Plutselig var vi tre. Så skummelt og fantastisk på samme tid.

Jeg skal skrive et eget innlegg om hele fødselen – den var nemlig rimelig intens og fortjener et eget innlegg, men jeg kan i hvert fall si at Dennis var verdens beste støttespiller. Jeg hadde ikke klart dette uten han – vi var et team! Et team som kjempet sammen for å krysse målstreken.

Han gjorde alt riktig gjennom alle de timene vi tilbrakte på sykehuset, og har gjort at jeg har følt – og føler meg så trygg… Han er så flink i rollen som pappa, og jeg har flere ganger måtte spørre Dennis om hjelp til de enkleste ting. Dette kan han! Og for første gang i livet, har kontrollfreaken i meg sluppet fullstendig taket. Det føles innmari fint!

Nå sitter jeg og titter bort på verdens beste mann, som har verdens nydeligste lille gutt godt plassert på brystet. Tårene triller. Jeg blir så rørt når jeg ser de to sammen, og jeg er vel sånn generelt sett ganske så frynsete i kantene. Jeg har grått så mye denne uken atte hjelp, men det er vel dette som kalles barseltårer? Aldri før har jeg følt så mye på én og samme gang…

15. april… En dato som aldri vil gå i glemmeboken!

Èn uke før termin kom vår lille Falk til verden – 3515 gram og 51 cm lang. Han var helt perfekt, og alt vi kunne drømt om pluss litt til. Den skjønneste, nydeligste skapningen vi noen sinne har sett… Tenk at vi har klart å skape noe så vidunderlig?

Herregud så høyt vi elsker deg, skatten vår. Mamma og pappa skal gjøre alt som står i vår makt for at du skal ha det bra, trygt og godt. Vi elsker deg!

Åhåj… Dette er så intenst!

Tusen takk til alle dere vidunderlige mennesker for alle gratulasjoner. Tusen takk for nydelige tilbakemeldinger på den nyeste episoden av serien vår, og takk for at dere er så innmari fine. Vi har virkelig verdens beste følgere, og vi setter så ubeskrivelig stor pris på dere alle sammen ♥

Stor klem fra oss tre – måtte dere få en vidunderlig avslutning på påskeferien ♥

Annonse