Annonse

VÅRT LILLE MIRAKEL

I dag er det 1 uke siden livet vårt ble snudd opp-ned… «Ta vare på den magiske tiden etter fødsel» , var det mange som sa til oss – den går visst så altfor fort. Og fy søren – det er dessverre helt riktig. Jeg kan ikke tro at det er en hel uke siden vi fikk møte vårt lille mirakel for aller første gang – den lille klumpen som vi elsker så ubeskrivelig høyt.

Jeg var jo så innmari redd for at jeg ikke skulle kjenne på denne tilknytningen med det samme jeg fikk han på brystet, og jeg slet lenge med dårlig samvittighet for å være en dårlig mor før mini i det hele tatt ble født. Jeg var rett og slett livredd for at det ikke skulle være kjærlighet ved første blikk, men jeg visste jo også at det er helt normalt å ikke få disse umiddelbare følelsene, og at det uansett ville gå seg til. Men da han kom ut og opp på brystet mitt kjente jeg det – lykkerusen. Endelig var han her – den lille karen som vi hadde gledet oss så enormt mye til å treffe. Og den kjærligheten jeg følte på da – både overfor lille babyen vår men også overfor Dennis, var så intens og så ubeskrivelig vidunderlig. Det gjorde vondt i hjertet. Godt-vondt. Plutselig var vi tre. Så skummelt og fantastisk på samme tid.

Jeg skal skrive et eget innlegg om hele fødselen – den var nemlig rimelig intens og fortjener et eget innlegg, men jeg kan i hvert fall si at Dennis var verdens beste støttespiller. Jeg hadde ikke klart dette uten han – vi var et team! Et team som kjempet sammen for å krysse målstreken.

Han gjorde alt riktig gjennom alle de timene vi tilbrakte på sykehuset, og har gjort at jeg har følt – og føler meg så trygg… Han er så flink i rollen som pappa, og jeg har flere ganger måtte spørre Dennis om hjelp til de enkleste ting. Dette kan han! Og for første gang i livet, har kontrollfreaken i meg sluppet fullstendig taket. Det føles innmari fint!

Nå sitter jeg og titter bort på verdens beste mann, som har verdens nydeligste lille gutt godt plassert på brystet. Tårene triller. Jeg blir så rørt når jeg ser de to sammen, og jeg er vel sånn generelt sett ganske så frynsete i kantene. Jeg har grått så mye denne uken atte hjelp, men det er vel dette som kalles barseltårer? Aldri før har jeg følt så mye på én og samme gang…

15. april… En dato som aldri vil gå i glemmeboken!

Èn uke før termin kom vår lille Falk til verden – 3515 gram og 51 cm lang. Han var helt perfekt, og alt vi kunne drømt om pluss litt til. Den skjønneste, nydeligste skapningen vi noen sinne har sett… Tenk at vi har klart å skape noe så vidunderlig?

Herregud så høyt vi elsker deg, skatten vår. Mamma og pappa skal gjøre alt som står i vår makt for at du skal ha det bra, trygt og godt. Vi elsker deg!

Åhåj… Dette er så intenst!

Tusen takk til alle dere vidunderlige mennesker for alle gratulasjoner. Tusen takk for nydelige tilbakemeldinger på den nyeste episoden av serien vår, og takk for at dere er så innmari fine. Vi har virkelig verdens beste følgere, og vi setter så ubeskrivelig stor pris på dere alle sammen ♥

Stor klem fra oss tre – måtte dere få en vidunderlig avslutning på påskeferien ♥

Annonse