Annonse

JEG MÅTTE TØRKE EN LITEN TÅRE…

Jeg visste jo at denne dagen ville komme før eller siden… Dagen hvor liggedelen til vognen ikke lenger ville passe til den lille pjokken vår. Føttene hans har vel egentlig stanget borti enden på vognen i noen uker nå, men jeg måtte bare tviholde på baby-delen bittelitt til. Lille, store gutten vår.

Det var så vemodig at jeg måtte tørke en liten tåre, men til gjengjeld var det jo helt fantastisk å se hvor giret han var på å få se litt mer av verden, der han satt da vi trillet rundt i høstværet i går. Det var mange spennende og nye inntrykk for en liten kar – ganske spennende for oss foreldre også, haha. «Se da, Dennis. Se på han når han ser seg rundt. Noe så søtt» … Dere skjønner greien… Vi har jo mistet det helt, haha!

Endelig tittet solen frem, og vi kunne vandre rundt uten å pakke både vogn og oss selv inn i regntøy. Høsten er jo så magisk når været er fint, og det var så godt å få litt frisk luft. Det hadde vi alle tre skikkelig godt av. Vi tuslet selvfølgelig gjennom Botanisk hage, og så gikk vi videre til Sofienbergparken, gjennom Ryesplass, og deretter nedover Markveien. En perfekt tur på sånn ca. halvannen time inkludert noen stopp her og der.

Litt utpå kvelden kom Morten innom for å hilse på mini, og deretter dro han og jeg på date. Det var så godt å ta igjen tapt tid, og prate om alt og ingenting over en god middag. I kveld blir det fest og moro for både mor og far, i forbindelse med God Morgen Norge sitt 25-års jubileum. Gjett om vi gleder oss, juuhuuu!

Håper dere har en vidunderlig torsdag. Snart helg, juuhuuuu!

Annonse