Annonse

VÅG Å BRY DEG!

Jeg ble nok like sjokkert som resten av Norges befolkning, da jeg leste at Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag. Ari. Påfuglen. Den herlige mannen som våget å fargelegge utenfor strekene. Jeg var så heldig å få muligheten til å hilse på dette sprudlende vesenet, da vi begge var deltagere på Camp Kulinaris, og jeg kommer aldri til å glemme vårt første møte.

Ari var akkurat slik folk beskriver – inkluderende, raus og genuint interessert i andre mennesker. Og selv om vi ikke rakk å bli godt kjent, var det nok tid til å danne et skikkelig godt førsteinntrykk. Han var varm… Jeg følte meg sett, og at han oppriktig ønsket å høre på det jeg hadde å fortelle. Jeg hadde sansen for Ari. Og jeg er ikke den eneste, selv om vi altfor ofte har vært vitne til det stikk motsatte. Hengt ut og latterliggjort for sin væremåte av norsk presse… Som nå hylles for å være litt annerledes. Akkurat dette er provoserende, selv om det samtidig er godt å se at Ari omsider fikk den anerkjennelsen han fortjente.

Julen er utvilsomt vanskelig for mange… For langt flere enn man skulle tro. Heldige er vi som kan gå julen i møte med store smil, glade forventninger og deilige minner fra tidligere julefeiringer – slik er det nemlig ikke for alle. For noen er julen – og da spesielt julaften – årets tøffeste og tyngste dag. En dag for ensomhet og sorg, som ikke blir enklere å takle ved å se all lykke som utspiller seg i resten av samfunnet. Jeg kan av og til kjenne litt på den dårlige samvittigheten over å være en av dem som faktisk har det fint i julen, og som snakker varmt om høytiden jeg er så glad i. Samtidig bør det ikke være sånn at jeg ikke skal kunne kose meg og samtidig snakke høyt om det. Men det jeg derimot kan gjøre, er å bruke litt mer tid og energi på strekke ut en hånd, og bli enda flinkere til å bry meg om alle dem som ikke har så mange gode minner knyttet til denne tiden. Det å se andre og være en venn… Det betyr så innmari mye.

Jeg tenker igjen på Ari. En mann som tilsynelatende hadde alt… Tre fantastiske barn, en kjæreste som elsket ham, gode venner, og en jobb han trivdes med. Likevel valgte han bort livet. «Egoistisk» sier så altfor mange. Og jeg har selv vært en av dem som tidligere har stilt meg bak denne påstanden. «Fy søren for en egoistisk ting å gjøre» , har føltes så enkelt å si, men jeg har omsider forstått at det ligger så mye mer i dette en som så.

De fleste som ender sitt liv på denne måten, for det for seg at alle rundt vil få det så uendelig mye bedre om de ikke lever mer. En slik tanke må være så uendelig tung å bære. Tenk å oppriktig tro at din familie vil få det bedre om du ikke lever mer? Det må være så uendelig vondt. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for mye om selvmord og de mørke tankene, da jeg stengt tatt ikke har noen som helst erfaring med dette. Ikke har noen i min nære relasjon valgt å ende livet sitt på denne måten, og det er rett og slett umulig for meg å sette meg inn i hvordan det føles for de nærmeste pårørende. Min aller beste venninne har derimot opplevd å være i en situasjon hvor broren hennes har vært på nippet til å ta livet sitt flere ganger, og nå kommer det kanskje som et stort sjokk for dere at denne venninnen er min elskede Belinda. Hun åpner deg opp i dagens podcast-episode, som er så sår og fin. Jeg håper dere vil lytte til den her.

Foto: Duff the Psych

I dagens episode snakker vi også litt om «Ine» . Husker dere henne? Hun som skrev en kommentar her på bloggen om at hun ikke ønsket å leve mer? Denne fantastiske jenten dukket opp på vårt live show i Bergen i starten av desember, og dette møtet er nok det som har gjort sterkest inntrykk på både Belinda og meg i hele 2019. For en nydelig person! En skjør men samtidig så innmari sterk jente, som valgte å dele sine mørkeste tanker med oss. For en tillitserklæring! Jeg håper så inderlig at vårt møte gjorde godt for «Ine» , og at hun klarer å finne et lyspunkt som er lyst og sterkt nok til å finne livsglede og et oppriktig ønske om å leve. Livet har nemlig så mye fantastisk å by på, selv om det til tider både kan og skal være helt jævlig. Og akkurat det at livet er jævlig, bør vi være flinkere til å prate om. Det å prate om det som er vanskelig er så uendelig viktig… Enten med noen man stoler på, eller en totalt utenforstående som det kanskje kan være en enda lettere å åpne seg for.

Et trygt og godt sted å henvende seg er her, på sidetmedord.no. Mental Helse er en organisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og for alle andre interesserte, og deres visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv, og en opplevelse av egenverd og mestring. Mental Helse arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud.

Akutt selvmordsfare: 113
Legevakt: 116117
Kirkens SOS Telefon: 22 40 00 40 / www.kirkens-sos.no
Mental helse Telefon: 116 123 / www.sidetmedord.no

Mer informasjon om krisetelefoner og nettsteder finnes på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine informasjonssider: http://nssfinfo.no

Nei, dere… Ta var på dere selv. Ta vare på hverandre. Strekk ut en hånd… Og som det står skrevet på nssf sine sider, handler det om å våge å bry seg! Ofte blir en handlingslammet fordi en ikke kjenner seg kvalifisert til å gripe inn i situasjonen, men den viktigste førstehjelpen en kan gi er å være medmenneske, være til stede og vise at en bryr seg. Mange personer som ønsker å ta sitt eget liv, kjenner sterkt følelsen av håpløshet og ensomhet. Dette kan vi alle hjelpe til med å lindre ved å være til stede og lytte. Det letter å snakke om ting.

Våg å bry deg!

Ønsker dere alle en vidunderlig avslutning på 2019, og en forrykende start på det nye året. Måtte 2020 bli alt dere drømmer om pluss litt til ♥

Annonse
Annonse

EN HELT SPESIELL JUL

Det er definitivt ingen tvil om at julen blir ekstra spesiell når man har barn… Det var det flere som fortalte meg da jeg gikk gravid, og nå skjønner jeg hva de mente. Det blir riktignok enda mer spesielt når Falk faktisk forstår hva som foregår, men likevel… Det er magisk å ha en liten på armen mens julemusikken strømmer ut av høyttalerne, og de levende lysene skaper en deilig stemning.

Jeg har allerede fortalt at julen på mange måter ikke har stått helt til forventningene, da jeg i år la listen ekstra høyt, men det gjør faktisk ingenting. Det motiverer meg bare til å gjøre det enda bedre neste år, og heller starte litt tidligere med forberedelsene. Det handler jo i grunn bare om struktur – noe jeg per dags dato er forferdelig dårlig på, men så er jo også dette mitt største mål for det nye året – å bli mer strukturert. Struktur er ekstra viktig når man har barn, så jeg kjenner at jeg er skikkelig klar for endring. Jeg skal bli så strukturert og organisert atte hjelp… I hvert fall litt mer enn nå!

På tross av at jeg ikke har følt at julen ble akkurat som forventet, har den jo samtidig vært innmari deilig. For i julen har man lov til å gire ned, og loffe rund i julepysjamas og koseklær dagen lang. Ikke at det ikke er lov ellers, men det er jo noe ekstra koselig med myke klesplagg reinsdyr på, eller andre julete detaljer. Neste år må jeg nok gå til innkjøp av matchende julepysjer til alle tre, haha. Kanskje det til og med blir et julekort ut av det? Vi får se…

Åh, denne boken! En av de beste gavene Falk fikk i år, som vekker deilige minner for ho mor. Petter Kanin var en stor hit da jeg var liten ♥

Lesestund foran peisen ♥

F for Falk ♥

Oss to for alltid ♥

Verdens skjønneste lille «fottelott» ♥

Tenk at det snart er over… Er vi virkelig klare for å vinke farvel til julen? Mens én del av meg er megaklar for et nytt år og blanke ark, er jeg på en annen side ikke helt klar for å gi slipp på julen riktig enda… Men da er det jo godt at det faktisk er noen dager igjen. Og så skal vi jo også tross alt feire nyttår, som også er et stort høydepunkt før vi lukker 2019-kapittelet for godt. Jeg gleder meg ♥

Ønsker dere alle en vidunderlig fredagskveld… Nyt og legg beina på bordet!

Juleklem i fleng

Annonse
Annonse

DIN FØRSTE JUL

Gledelig jul, fininger ♥

Jeg husker det som det skulle vært i går at vi snakket om hvordan julen 2019 ville komme til å bli… Hvordan det ville være å feire jul med en 8 måneder gammel baby…

At et helt år har gått siden vi pratet om akkurat disse forventningene er helt ubegripelig – hvor pokker ble tiden av? Var jeg ikke nettopp 6 måneder på vei? Jeg vet jeg prater mye om hvor fort denne tiden går, men det slutter liksom ikke å overraske meg. Plutselig står jeg her med en 8 måneder gammel baby i armene foran et juletre og bare «whaaat?» …

Jeg må innrømme at ingenting har gått etter planen denne julen… Jeg hadde jo lagt listen skyhøyt, og skulle imponere med stålkontroll og null forsinkelser. Både familie og venner skulle få julekort i postkassen i løpet av den første uken i desember, og huset skulle selvfølgelig være skinnende rent, julepyntet og klart første søndag i advent. Og apropos advent… Vi skulle tenne ett lys i staken hver eneste søndag, og lese tilhørende vers. Jeg skulle ha julestemning fra dag én, god tid til å lage julekaker og annen deilig julemat, og så skulle vi selvfølgelig se minst én julefilm hver dag…

Vel… La meg bare si det sånn at den første pynten kom opp 9 dager før julaften. Julekortene var det bare noen få som fikk, som resulterte i at jeg måtte sende filen digitalt på messenger. Julestemningen har kommet og gått, men gått mer enn den har kommet! Og så var det adventsstaken da… Fant jeg den i det hele tatt? Skinnende rent, sarru? Ikke pokker. Rot og hybelkaniner. Overalt! Jeg har sett totalt to julefilmer… «Love Actually» og «The Holiday» , og sovnet halvveis ut i begge filmene. Great! Og det var den julen…

Neida… Julen er jo faktisk ikke over enda, og nå skal jeg prøve å ikke være så besatt av tanken på hvordan jeg egentlig vil at alt skal være, og heller fokusere på at det blir bra så lenge jeg er sammen med de jeg er glad i. For det er jo dette som er det aller viktigste – samværet og kvalitetstid med familen… I år feiret vi med mamma og Jon, og det var så koselig ute hos dem i går. Jeg stod for matlagingen, og da ble det selvfølgelig servert vegansk julemat. Jeg var så glad da jeg ikke møtte noe som helst motstand da jeg foreslo årets meny for mamma og Jon, og de var svært begeistret for den deilige maten. Tenk det – etter å ha spist pinnekjøtt på julaften hele livet, kjente de ikke på et snev av savn da maten kom på bordet…

Vegisterkaker, Isa-kaker, kålrabistappe, BEYOND Sausage Bratwurst, poteter, julesaus og rødkål. Mums! Her snakker vi matfest til tusen, og 100% jul. Til dessert serverte jeg slags krysning mellom Créme Brûlée og Panna Cotta toppet med bringebær, så dette var alt i alt en perfekt julemiddag. Bra for oss, bra for dyrene og bra for miljøet ♥

Vi overnattet hos mams og Jon til i dag, og nå har vi kommet oss hjem igjen til Løkka. I kveld skal vi ikke gjøre noe som helst, annet enn å gumle i oss alt godtet i julestrømpen mens vi ser resten av «The Holiday» … Det går faktisk ikke an å sovne i den mest magiske julefilmen av dem alle, så nå gjelder det å ta seg sammen, haha. Eller ikke… Nå skal jeg gjøre som Baloo (som snurrer på TV-skjermen i skrivende stund) , og ta livet som det faller seg ♥

Håper dere alle hadde en magisk dag i går, og at dagen i dag er like deilig. Kos dere og nyt!

Annonse
Annonse

SÅ BLE DET JUL I ÅR OGSÅ…

Og plutselig var det lille julaften… Desember har aldri flydd forbi så raskt som i år, men jaggu – det ble jul likevel… Same procedure as every year… Som forøvrig er et fast innslag på lille julaften! Og som alltid satt Dennis og jeg benket foran TV-skjermen for å se denne obligatoriske, sjarmerende juleklassikeren, som vi aldri går lei av. Det er faktisk ikke jul uten, og da hovmesteren serverte første rett, kjente jeg at det flommet over av julestemning ♥

Stearinlysene er tent i alle kriker og kroker, og vi sitter her og knasker i oss julegodterier og andre godsaker som hører julen til. Det er jo sånn det skal være i julen… At man spiser til man sprekker, for så å spise litt til… Det er alltid plass til litt til. Og som dere ser, har jeg tatt den røde fargen inn i julevarmen… Tenk at man kan gå fra å mislike røde juledekorasjoner, til å ikke forstå hvordan jeg ever kunne ha en jul uten? Haha, jeg må jo bare flire litt av meg selv, for makan til vinglepetter skal du lete lenge etter.

Resten av kvelden er øremerket julefilmer, og jeg gleder meg sååå! Vi har mange filmer vi skal se, så nå åpner vi en flaske rødvin som vi skal kose oss med på denne deilige julekvelden. I morgen er en stor dag, så vi kan ikke bli altfor sen i seng. Tenk det, Falk sin aller første julaften ♥ Gleder meg til å titte innom dere i morgen.

Nyt kvelden før kvelden, vakre venner!

Annonse