Det er spesielt én ting jeg legger godt merke til dess lenger nord vi kommer – én ting som skiller nordlendinger fra østlendinger, og det er gjestfriheten. Folk på bygda oppi Nord er søren meg de varmeste, fineste menneskene her til lands. Her er alle vennlige og hyggelige, og uansett hvor man går blir man møtt med et smil. Det er helt naturlig og en selvfølge å smile til hverandre, og her finnes de ikke redd for å invitere ukjente mennesker hjem. Her står døren åpen for alle, med en klar beskjed om at man skal føle seg hjemme.
Tenk at dette er noe vi ser på som rart i storbyene… Der er man jo bare en freak om man inviterer ukjente folk på middag, eller om man sier hei til en fremmed på gaten. Tenk bare over hvor stusselig «heiskultur» vi har i Oslo, f.eks. Her står man dønn stille i heisen, uten å løfte blikket mot dem andre som står der. Det er liksom ikke innafor å si hei, og jeg ser for meg at det er noe helt annet å ta heis i nord, enn det er i sør. Her går nok praten i ett, fra en etasje til en annen…
Jeg får også inntrykk av at ungdommen i nord er mer utadvendte og sosiale, og man ser at de bruker mer tid på å være sosiale sammen fremfor å være sosiale via telefonen. De kommer seg ut, de er mer aktive, og nordlendinger generelt stiller opp for hverandre. De hjelper hverandre med et smil, og bidrar alle til et godt fellesskap!
På Tjøtta møtte vi verdens koseligste dame – en dame vi alle sammen kunne tenkt seg å ha som bestemor. Varm og god, snill og herlig – akkurat sånn en bestemor skal være. Hun åpnet dørene for oss, inviterte oss på nydelig middag, og laget til og med et vegansk alternativ til meg. Her fikk vi pratet om løst og fast, om livet på Tjøtta, og hvordan det var for henne å vokse opp på en liten plass. Der var så spennende å høre hennes historie, og fantastisk at hun delte så mye med oss.
Dagen etterpå inviterte hun oss ut på en lang og deilig tur på Tjøtta, hvor hun nok en gang delte gode historier fra gamledager, og det ble til og med tid til en liten pause med appelsiner og flere gode samtaler – helt magisk!
I dag farter vi rundt på Rødøy, og nok en gang er det herlige nordlendinger som sørger for at vi har det bra, og som frakter oss fra A til B. I skrivende stund sitter vi i båten til en skikkelig original type – en typisk nordlending med raggsokker og crocs, som bruker lørdagen sin på oss – er det ikke beundringsverdig? Her er det ikke «meg først» som gjelder – her handler det om å glede andre!
Nyt lørdagen, skjønne venner… Smil til en fremmed i dag da, oki?
ja er det noe vi har har å lære av de som bor , på mindre steder så er det akkurat det 🙂
Men må innrømme at jeg kan godt ta meg selv innimellom . i at jeg sier hei og smiler til andre på gaten rett som det er ,men da har jeg også opplevd både et smil og hei tilbake og rett og slett et tomt blikk tilbake..
Det å smile og si hei til ukjente, er med andre ord jeg gjør ofte 🙂
Ny lørdagen du /dere også 🙂 <3
Er utrolig hvor lite som skal til , med å bare det å bare si hei og smile til andre kan gjøre den personen glad 🙂
Når dere kommer til Nordkapp skulle dere tatt kontakt med Trond Wærner Johansen, han hadde guidet dere øya rundt og fortalt historier fra a-å om alle steder. Så blid og koselig mann skal man lete lenge etter ☺️
Fantastisk og, i mine nordnorske øyne, en vel fortjent hyllest til nordlendinger! Jeg tror dere har noen fine etapper foran dere <3
Bloggen din er så inspirerende. Du er så leken og gøy. Setter så pris på en blogger som deg – annerledes og helt ekte.
Masse hilsner til dere fra Amsterdam og Brita
Du må jo nevn lurøy og da<3
sraad har tatt sinnarynken:) hahahaa
Hei! Tenkte bare å fortelle deg at det fiskerne går i (spesielt mannfolka) er lesta og klompa. Tro meg når jeg sier at du ikke kommer til å komme over en fisker uten klompa og lesta ?Hilsen en ekte nordlenning fra Finnmark!
Haha, det har du jammen meg rett i! Skulle tro vi var redd for kontakt med andre.
Kos dere
Du har så rett! Skjønner ikke hvorfor det skal være slik i byene at det å si hei til noen er rart.. Jeg bor et stykke utenfor Stavanger på en ganske liten plass hvor nesten alle kjenner hverandre og her er det ikke rart å si hei til noen eller invitere naboen på kaffe, mens med en gang vi komme inn til byen er det noe helt annet.
God tur videre, og nyt alle de fine øyeblikkene<3 Stor klem!
Så bra du koser deg i nordnorge, å fått sett mye av den flotte naturen vår.
Er selv nordlending og min mor kommer fra Lurøy, kjente veldig på det at jeg ville utover når jeg så dere var der og tatt dere med på båtsafari på di små øyene dær ute
Kos deg videre på turen
Hvilket kamera og linse er det du bruker? Bildene blir jo bare så fantastisk!!@
Trist at det er sånn her nede, men godt dere får oppleve åpne mennesker der oppe da! Ser ut som dere har vært på fantastiske steder. Klem 🙂
Ja hvordan klare byasene å bli kjent med
Kvarandre når dei ikke vil se på noen???? Kanskje dei kun klare å bli kjent på fylla???