Annonse

YOU GYUS ARE BEAUTIFUL

Hei fininger ♥

Jeg er så sinnsykt glad i dere, og det kjennes så riktig og naturlig å si det. Det er litt sprøtt, for jeg føler på en eller annen merkelig måte at jeg kjenner dere… At jeg kjenner leserne mine, og når dere forteller meg hva hverdagen deres består av, hvordan planene deres er for fremtiden, hvilke tanker dere har om det ene eller det andre, føler jeg meg skikkelig priviligert over at dere faktisk vil dele dette med meg. Tilbakemeldingene deres gir meg inspirasjon og kommentarene deres er en sann glede. Jeg elsker å lese det dere skriver, og jeg får med meg hver eneste kommentar. Dette har jeg fortalt til dere flere ganger, men jeg kan aldri få takket dere nok. 

Etter at jeg hadde fått meg noen timer på puten, gikk jeg ut i postkassen og har hele ferien gått og gruet meg til den store bunken med regninger og annet piss som har samlet seg opp på posten iløpet av juli, skulle dumpe ned i postkassen min. I dag kom den, og til min store glede var det ikke bare regninger som lå i konvolutten. Innimellom brev og magasiner, lå et skreddersydd kort med bilder og en nydelig hilsen fra en av mine herlige blogglesere… Vi snakker Liza fra Holland, som flere av dere sikkert har lagt merke til i kommentarfeltet, og herlighet så hyggelig å få en såpass koselig oppmerksomhet… 

Dette er heller ikke første gang herligheter har funnet veien ned i postkassen min, og jeg har fortsatt en stabel liggende, med brev fra flere av dere skjønne blogglesere som inkluderer positive gloser og fine ord. FY så fine dere er! Jeg har ikke ord… Tenk at JEG, Kristin Gjelsvik fra Bergen, kan være SÅ heldig. Dere beriker livet mitt, dere støtter det jeg driver med, jobben min som i flere tilfeller kan bli en utfordring da det krever mye tid, og får meg til å føle meg viktig. Dere unner meg gode ting, dere ser på meg som en inspirasjon, en som kan bringe frem et smil på leppen, og jeg er ubeskrivelig stolt og glad for å kunne få lov til å være nettopp denne personen for dere. 

Tusen takk igjen, for at dere stikker innom. Takk for at dere leser bloggen, takk for at dere tar dere tid til å kommentere, takk for at dere er mine blogglesere. 

Jeg er ubeskrivelig glad i dere, alle sammen ♥


Hey  beauties♥

I love you so much, and it feels so right and natural to say that. It’s a little crazy, because I feel in some strange way that I know you … That I know my readers, and when you tell me what your life consists of, what your plans are for the future, what thoughts you have about one or the other, I feel really privileged that you actually want to share this with me.  Your feedback gives me inspiration and your comments are a true delight. I love to read what you write, and I read every single comment. This I have told you several times, but I can never thank you enough.

After I had gotten me a few hours on the pillow, I went out to the mailbox and have gone the whole holiday and dreaded the big stack of bills and other bullshit that the post office has kept for me when I’ve been away, would dump into my mailbox . Today it came, and to my delight it was not just the bills that were in the envelope. Between some letters and magazines, was a tailor-made card with pictures and a lovely greeting from one of my lovely blog readers… Liza from Holland, as several of you have probably noticed in the comments, and OMG so nice to get such a cozy attention ..

This is not the first time delights have found their way into my mailbox, and I still have a stack lying with letters from several of you lovely blog readers that include positive and nice words. You guys ROCK! I can’t imagine that I, Kristin Gjelsvik from Bergen, can be so lucky. You enrich my life, you support what I do, my job which in many cases can be a challenge as it requires a lot of time, and you guys make me feel important. You’re so good to me, many of you look at me as an inspiration, one that can bring out a smile on your lips, and I am indescribably proud and happy to be allowed to be just that person to you.

Thank you again, that you for stopping by. Thank you for reading the blog, thanks for taking the time to comment, thank you for being my blog readers.

I love you all ♥

Annonse
Annonse

DAY 40 – TING JEG ER FULLSTENDIG NAZI PÅ

Fy flate!

Hele 40 dager har gått siden jeg satt meg ned og bare, «challenge… Det er jo kjempelurt».

Etter tre dager angret jeg, men fikk fort begeistringen tilbake ettersom jeg valgte å lage en challenge med en personlig vri. I tillegg var jo deres tilbakemeldinger sinnsykt motiverende i seg selv, og jeg har nå delt alt fra mine tanker og meninger om alt fra politikk og alkohol, til min beste sexopplevelse, mitt drømmebryllup, hva jeg hater aller mest, mitt beste barndomsminne, min familiesituasjon, punktene på bucket listen min, et bilde av meg selv uten sminke, mine reiseplaner, min verste walk of shame, min karriere fra A-Å, og en vanskelig tid i livet mitt, bare for å nevne noe, og i dag er det tid for det aller siste punktet i challengen. Et punkt som egentlig ikke er det siste, som egentlig skulle kommet for to dager siden, men som kommer nå siden jeg har (som nevnt x antall ganger) klusset det til noe så vanvittig. 

Pytt sann… Challenge er challenge, og jeg synes vi avslutter rimelig greit ved å nevne hva jeg er fullstendig nazi på. Jeg skal love dere at det er en god del merkelige ting jeg henger meg litt ekstra mye opp i, så da tror jeg bare at jeg setter i gang. 

Selvom jeg er super laidback og alt kan virke superchill hele tiden, så er det ting jeg er ekstremt opptatt av at skal være helt perfekt, som for eksempel bloggen. Vi kan jo begynne der, og jeg er ekstremt nazi på at det skal se visuelt pent ut. ALLE bildene SKAL være av så god kvalitet som mulig, fargene skal være helt perfekt, og ikke nok med det… Innleggene SKAL ha en rød tråd, som vil si at fargene også må ha en viss sammenheng. Jada, jeg er litt svidd i planeten, men har jeg f.eks vist dere et outfit hvor rosa dominerer, kan jeg ikke legge ut et innlegg rett etterpå som består av farger som liksom ikke passer sammen MED DET ROSA, så det krever litt ekstra mye når jeg da må finne noe annet å skrive om. Fy faen så gale… Jeg ser jo det nå, når jeg skriver det ned svart på hvitt, og vedder på at absolutt ingen av dere i det hele tatt tenker på at innleggene på bloggen matcher. Hahahahha, jeg må søke hjelp!

Når vi er inne på det visuelle uttrykket, så er det flere ting jeg er helt nazi på. Jeg tror det kommer av min tidligere jobb som dekoratør, da alt skulle være helt strøkent, og det er visst en liten del av denne dekoratør-jobben som henger igjen fremdeles. Jeg er nemlig helt nazi på brettekanter i klesskapet. At alle plagg skal være brettet helt likt, slik at de ligger perfekt og pent oppå hverandre i en fin stabel, og i tillegg skal alt sorteres på farge. Fra lyst til mørkt, men denim og neon kan få lov til å bli spredt litt utover, for å skape liv i garderoben. Det har jo helt seriøst ingenting å si, siden jeg ikke har walk in, og siden ingen ser inni skapet mitt, men jeg føler likevel at det er litt ekstra hyggelig å kle på seg om morgenen, når utvalget er ryddig og pent. Noe mer enn dette er jeg ikke så spesielt nøye på når det kommer til det som skjer på hjemmebane, og jeg er ikke sånn spesielt flink til å holde det strøkent ellers i leiligheten. Men i skapet, dere… DER er det faen meg ryddig! Jeeeez! 

I tillegg er jeg ekstremt opptatt av etikette eller bordskikk, og da spesielt i selskap. Jada, nå høres jeg ut som en pensjonist, men jeg har siden tenårene fått høre av mine venner at jeg er en gammel dame fanget i en ung kropp. Jeg er nemlig skikkelig gammeldags på enkelte områder, som nettopp dette med denne bordskikken. Sitter man ved bordet og nyter en bedre middag i et stort selskap, skal aldri albuene under noen som helst omstendigheter legges på bordet. FY SKAM, det er ikke lov. Partiet mellom håndlettet og armen kan fint ligge der, men ikke pokker om man skal legge albuen på bordet…

Når vi er inne på dette med bordskikk, så er jeg ekstremt nazi på at INGEN forlater bordet før alle har spist opp. Får man servert mat og er i et større selskap, skal man heller aldri begynne å spise maten sin før alle har fått den servert, med mindre det er snakk om is til dessert. Da er det lov å begynne med det samme. Maten SKAL spises opp, og det er ingenting som heter at man ikke liker det man får servert. Jeg har alltid blitt lært opp til å spise alt som finnes på tallerkenen, og finnes ikke kresen på noen som helst måte. Dette er jeg uendelig glad for, og ingenting er mer tragisk enn å høre på folk som ikke liker. SELVOM de aldri har smakt det. Nei fy skam, dette punktet kunne jeg søren meg tatt med på hat-listen min. Hahahah… Shit, er jeg veldig streng nå? Jeg tar meg nemlig selv i å snakke med sånn sint stemme mens jeg skriver. Hehehe, funny!

I tillegg er snakking med mat i munnen helt forbudt, og smatting er noe av det mest irriterende EVER. Ikke gjør sånt, oki? Fint!

Å være høflig er jeg også ekstremt nazi på. Man skal være høflig med de rundt seg i alle settinger, og hvis man da befinner seg i dette hyggelige selskapet som nevnt over her, så SKAL man alltid takke for maten, og alltid tilby seg å hjelpe til med å f.eks rydde av bordet. Dette er bare normal folkeskikk, og en absolutt nødvendighet. I tillegg skal man alltid takke pent for seg når man da forlater selskapet, og skal man være litt ekstra hyggelig, så tar man rett og slett med en liten gave eller blomst til verten/vertinnen. Det er absolutt ikke alle som praktiserer dette, men det er en uskreven regel at man alltid tar med en liten presang til vertskapet som inviterer til fest, og det ser jeg på som ganske så viktig, og en koselig ting å gjøre for de som faktisk steller i stand et realt kalas…

Når vi nå er inne på blomster og gaver, så kommer nazi-Kristin jaggu frem igjen.. Som jeg nevnte for noen blogginnlegg siden, så er jeg ekstremt opptatt av at gavene jeg gir bort ser fantastisk ut. Papiret, båndet OG kortet skal selvfølgelig matche, selvom alle driter hundre-null i innpakkingspapiret. Det går jo rett i søpla uansett, men dere skjønner hva jeg mener… Det er jo hundre ganger hyggeligere å gi bort en nydelig innpakket gave, contra noe slafsete greier med en sånn krussedull som bare er trykket ned på en tape-bit. Altså unnskyld meg, men hvor irriterende er ikke det egentlig? Når du får pakket inn en gave i en butikk, og så bare klæsjer de noe bånd nedpå denne tape-biten. Nei faen heller, det er jo ikke pent i det hele tatt, så da gjør jeg heller jobben selv.. MED GLEDE! 

Hmmm… Nå blir det sykt mye tekst her, og nå sitter jeg her og bare, «eh, hææ? Er jeg virkelig sånn som dette?»!! Her ramler det jo inn den ene meningen etter den andre, og jeg tror uheldigvis ikke at jeg er ferdig helt ennå, for jeg har jo enda ikke beveget meg inn på viktigheten rundt et fast håndtrykk, regler når man skåler, eller hva som er absolutt nødvendig for å være en god venn, men jeg blir bare nødt til å sette en strek, for å unngå tidenes lengste blogginnlegg. Ett sted må grensen gå, og den tror jeg faktisk vi har nådd for lenge siden. 

Hva med dere? Har dere noe spennende dere kan tilføye? Jeg er mest sannsynlig HELT enig! Heheh. 

LOVE YOU ALL ♥

Annonse
Annonse

DAY 39 – HVOR DU BEFINNER DEG AKKURAT NÅ

Heisann hoppsann, deilige lesere ♥

Først og fremst, så må jeg bare takke for så mange fine kommentarer på de forrige innleggene. Herreguuud så skjønn dere er, og siden dagen i går var så fantastisk, tok jeg en aldri så liten spansk en, og utsatte challengen til i dag. 

Men unnskyld meg… Jeg har rotet det så sinnsykt til med hele denne forbanna challengen, og ingen dager henger på greip i det hele tatt, som nevnt tidligere. Men så tenker jeg liksom bare, «har det sånn egentlig noe å si???» Og det har vel strengt talt ikke det. Så lenge dere får servert en liten historie innenfor alle punkter, så er vel den saken grei. 

Jeg vil også bare si tusen takk for engasjementt rundt «Day 38 – Ditt politiske ståsted». Som jeg skrev, så er ikke jeg den som er mest opptatt av politikk, og flere av dere kom med veldig mange interessante meninger og ikke minst kunnskap, som har fått meg til å tenke litt ekstra, og virkelig sette meg inn i hvilket parti jeg bør stemme. Tusen takk!

Når det gjelder dagens challenge, som egentlig skal komme i morgen, men som kommer i dag, siden alt er bare kluss, så tenkte jeg da jeg mekket sammen hele dette opplegget at det kunne være litt komisk å sette ord på nettopp hvor jeg befinner meg akkurat nå. For alt jeg visste da jeg laget challengen, kunne jeg sittet på en øde øy, allerede vært i syden, ligget strak ut på sofaen hjemme, og gudene vet hva, men vet dere hvor jeg befinner meg akkurat nå? I skrivende stund?

Mine damer og herrer… Jeg befinner meg for pokker på preikestolen

Jada, dere hørte riktig… Dennis og jeg er aktiv i dag, og bestemte oss i går kveld for å gå denne sinnsykt lange turen, og selvom den kanskje sånn egentlig ikke er så sinnsykt lang, så er den det for en sånn slappfisk som meg. Sist gang jeg beveget meg, var jo da Belinda lurte meg med på trening for en tid tilbake, og de turene vi liksom skulle bli så flinke til å gå for en stund siden, gikk visst rett i glemmeboken… Så joda, nå trasker vi i vei, jeg iført neongul shorts og altfor store sko, og Dennis i shorst og bar overkropp. Utsikten er fin så langt med andre ord, og utsikten fra preikestolen tar jo rett og slett pusten fra alle og enhver, men pokker så skummelt, da gitt. Det er tross alt 604 meter fra fjellklippen og RETT NED i havet, og det gir deg et bittelite sug i magen…

Jeg kommer til å være så støl etter denne turen her, og kommer nok ikke til å klare å bevege meg på en hel uke, men hjelpes så godt det føles å bevege seg litt i frisk luft. Godt mulig dette her frister til gjentagelse, hehe!

Hvor er dere akkurat nå? Har dere det bra? Er dere i SYDEN, eller er dere aktive sånn som oss? Nå er jeg spent!

Skrives senere, fininger ♥

Annonse
Annonse

DAY 39 – DITT POLITISKE STÅSTED

God morgen, vakre lesere ♥

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig tenkte på da jeg la inn dette punktet i challengen, for det er vel kanskje de færreste av dere som egentlig interesserer seg for politikk, MEN det er faktisk rimelig greit å få inn noe annet enn «nytt i garderoben», «dagens outfit», osv. Litt mer kjøtt på beinet er viktig, og jeg lover å ikke skrive side opp og side ned, med gørrkjedelige gloser som omhandler mitt politiske ståsted. 

Politikk er jo egentlig ikke noe jeg interesserer meg noe spesielt for, men likevel er det viktig å holde både øyner og ører åpne, slik at man faktisk vet hvilket parti man skal stemme på. Det er jo så viktig å bruke stemmeretten sin, og ved forrige stortingsvalg tok jeg meg selv i å følge intenst med på TV, for å se om vi kom til å få en ny regjering. For første gang i historien syntes jeg faktisk at politikk ble bittelit interessant, og vedder en hundrings på at jeg kommer til å sitte klistret til TV-skjermen denne gangen også. Mandag 9.september, for å være mer eksakt.  Hehe!

Jeg mener at alle mennesker er født likeverdige uansett rase, kjønn eller seksuell legning, og skal ha like retter og muligheter til å delta i samfunnet og være med å forme dets felles kjøreregler. Jeg vil derfor støtte en pollitikk som fremmer personlig og menneskelig frihet, og for at dette skal fungere trenger vi et aktivt og deltakende folkestyre som gir alle mennesker gode vilkår for personlig vekst og frihet.

Jeg stiller likevel alltid spørsmål til innvandingspolitikken, til utenlandske statsborgeres mulighet til innreise, opphold og bosetting i Norge. Jeg synes det er fantastisk at vi bor i et land hvor vi kan samle x antall ulike nasjonaliteter under ett og samme tak, men selvom jeg mener at alle er likeverdige uansett rase, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke setter pris på et ukontrollert hav av innvandrere, hvis de bryter de regler og lover som vi har her i landet. Jeg finnes ikke på noen som helst måte rasist, men man kan ikke unngå at tankene løper litt løpsk, hvis man hører at kriminelle handlinger har blitt begått av en eller flere innvandrere. Innvandrerne skal selvfølgelig få bo her i Norge, og det viktigste er at de ikke blir satt i én og samme bås, men kriminelle innvandrere har jeg ingenting til overs for, og mener bestemt at de kan dra seg tilbake til der de kom fra. Punktum! 

Når jeg skal stemme på et parti er det naturligvis mange faktorer som spiller inn, og de viktigste må være, eldreomsorg, økt fokus på å bekjempe mobbing i skoen, miljø, innvandringspolitikk, kortere helsekøer samt bedre kvalitet, og lavere skatter. Høyre er et parti som fokuserer på flere av disse punktene, og derfor blir det ganske naturlig for meg å stemme på dem. I tillegg synes jeg at Erna Solberg er helt rå, hun er så sinnsykt flink til å ordlegge- og snakke for seg, og jeg hadde digget å se henne som vår nye statsminister, så da får vi se hva som skjer i september…

Hva tenker dere? Er det noen av dere som er mer politisk engasjert enn andre? 

SMASK ♥

Annonse