Annonse

ET HELT HALVT ÅR

Jeg har fortsatt problemer med å innse at jeg er mamma til dette lille vesenet her. Problemer med å innse at han er min…Vår! I dag er det 6 måneder siden vi fikk hilse på vårt lille favorittmenneske for aller første gang, og jeg kan ikke forstå at han allerede er et helt halvt år gammel. What? Var han ikke 3515 gram og 51 cm lang for 2 sekunder siden?

Klærne i størrelse 50 er pakket ned for lengst. Det er klærne i størrelse 56 også. Og 62. Og snart 68. Og jeg har grått hver neste gang de bittesmå klærne har funnet veien ned i pappesker som skal spares til senere. Sånn for sikkerhets skyld. For tenk om det kommer en til? En liten lillebror?

Fra å være så bastant på å ikke skulle ha barn, har jeg nå lyst på en hel haug. Gi meg såre brystvorter, våkenetter og klær full av gulp, for dette her er så forbanna magisk. Slitsomt og tidkrevende. Men magisk…

Jeg lengter tilbake til de første ukene da han var så liten som på disse bildene, samtidig som jeg elsker at han blir eldre og mer menneske. Akkurat nå ligger han i gymmen sin og drar av seg sokkene, mens han babler og pludrer. «Mammamaababbapappamam» … Det er stort sett det det går i, før tærne finner veien inn i munnen. Første tann har meldt sin ankomst, og her sitter jeg og drømmer om en superkraft som gjør at jeg kan stoppe tiden. Bare for en liten stund… Sånn at jeg rekker å nyte alle disse små – men samtidig store øyeblikkene som raser så fort forbi.

Han har blitt en stor gutt. En chubby liten blidfis med næringsvett, haha! Og jeg elsker denne lille klumpen så høyt at det gjør vondt. Utviklingen er vanvittig – det er så gøy! Fra å bare ligge der, til å smile, le, prate, og finne glede i lek, bøker og nattasang. Det neste halve året går vel enda fortere enn det første, og vipps så sitter jeg her på 1-årsdagen uten å skjønne bæret!

Dennis og jeg er ubeskrivelig heldige, og nå skal jeg gjøre det jeg kan for å ta vare på alle de vidunderlige øyeblikkene. Utfordrende er det definitivt, men selv tøffe perioder blir fine med det samme Falk titter opp på oss og smiler. For det smilet!? Det er det fineste som finnes ♥ Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Annonse
Annonse

OSS TRE PÅ LUNSJ

I går morges reiste Christian, Trine og Julie hjemover, og da ble det plutselig veldig stille her i Albir. Stille og trist! Det er jo så leit når noe skikkelig kjekt tar slutt, og vi fikk også en påminnelse om at det bare var én dag til avreise for oss tre. Å dra fra Jon og mamma blir skikkelig stusselig – jeg gruer meg til avreise! Neste sommer får vi legge det opp slik at vi blir værende her mye lenger. 1 ussel liten uke er faktisk ikke nok!

Da mamma og Jon tok seg en liten ettermiddagslur, dro Dennis, Falk og jeg ned på en av våre favorittrestauranter her i Albir. På Goa er vibbene så herlige, og menyen er helt i vår gate. Her er det mange veganske alternativer, og sangriaen er en av de beste i hele Albir. På toppen står riktignok cava sangriaen på De Lab, som ligger vegg i vegg med Goa, men denne tradisjonelle varianten kommer på en fin-fin andreplass!

I går kveld tok vi den siste middagen ute på «kinaen» ! Dette er stedet vi alltid ender opp med å spise flere ganger hver ferie. Personalet er verdens hyggeligste, maten er nydelig, og prisene er så lave at det nesten er teit. Uansett hvor fullt det er her, får man alltid et bord når man kommer. For selv om alle bordene er fulle av sultne og glade mennesker, bærer sjefen sjøl ut bord som står inne i restauranten når behovet for flere plasser melder seg. De er virkelig de skjønneste folka, de som jobber her. Alltid så smilende og blide, og det gjør jo hele opplevelsen ekstra bra!

Baggene er pakket, og nå skal jeg bare vaske opp litt kopper og kar her i leiligheten vi har lånt, før vi stikker ned til mamma og Jon. Der blir vi værende til vi vender snutene mot flyplassen rundt klokken 17. Åååå… Jeg vil ikke! Vi har hatt det så magisk på denne ferien, og Falk har vært eksemplarisk! Lille blidfisen vår, som kan være med overalt uten å klage. Han er virkelig helt vidunderlig ♥ Og når jeg ser han og Dennis sammen, nei da smelter hjertet mitt… Jeg er rik! Det er det virkelig ingen tvil om…

Annonse
Annonse

HANS ALLER FØRSTE FLYTUR

Hei fra et solfylt og vidunderlig Spania… Herlighet så deilig det er å være tilbake! Vi landet like før midnatt, etter en fantastisk flytur. Dette gikk jo som en drøm, og Falk så ut til å trives ombord i flyet.

Takk for alle tips om at jeg burde pumpe en flaske før takeoff! For ganske så riktig – jeg fikk ikke lov til å amme på vei opp, som var min plan A. Da var det skikkelig godt å vite at jeg hadde en flaske klar i vesken, men i verste fall ville jo smokken vært et fint alternativ. Han drakk og koste seg på vei opp, sluknet med det samme setebeltet kunne fjernes, og ble liggende strak ut på fanget i ca. to timer før han var interessert i å se seg rundt. Ingen sure miner i det hele tatt, og bare go’stemning. På vei ned brukte han bare smokken, og det så ikke ut til at han ble plaget med trykket og dotter i ørene. Høy fem og tommel opp – dette kan vi gjøre flere ganger!

Vi beregnet god tid, slik at vi rakk å få i oss en matbit og noe å drikke før avreise… Og den tiden man tilbringer på flyplassen før man skal reise av sted, setter vi begge to så enormt stor pris på. Med det samme man setter føttene på Gardermoen er det liksom ferie, og denne ferien her var sårt tiltrengt… Nå nyter vi livet, og gleder oss over tanken på at vi skal tilbringe en hele uke her nede på «hytten» ! Livet smiler ♥

 

Jeg gleder meg til å stikke innom igjen for å by på sydenstemning og palmesus… Her finner jeg så mye inspirasjon og blogglyst, men selv om jeg er klar for å dele noen glimt med dere i sosiale medier, skal jeg passe på å senke skuldrene også, og få tatt meg skikkelig ferie. Litt av begge deler passer fint!

Håper dere nyter livet der hjemme ♥

Annonse
Annonse

TAKK ♥

Jeg er helt målløs… Takk, verdens beste gjeng! Dere aner ikke hvor mye de fine ordene deres betyr for meg, og det har vært så godt å lese både kommentarer her på bloggen, samt meldinger i innboksen på Facebook og Instagram.

Selv om jeg prøver å la negativiteten prelle av, kan jeg ikke unngå å bli bittelitt påvirket… Og som nevnt, så var det bare altfor mye når det endte opp med et brev i postkassen fra barnevernet. Jeg er så sint på denne kvinnen i Ålesund, som har misbrukt barnevernets ressurser og dyrebare tid på denne saken her. Nå ble den riktignok henlagt umiddelbart, men likevel… Saken måtte jo likevel behandles…

Jeg måtte ta en liten pause fra sosiale medier etter alt dette, og det har vært så godt. Det har vært helt nødvendig for meg å stenge alt annet ute for å fungere optimalt på hjemmebane, for det er jo min viktigste oppgave – å være en god mamma for den vidunderlige sønnen min! Disse dagene har vært deilige, men nå er jeg tilbake… Jeg skal i hvert fall prøve! Jeg elsker jo å oppdatere dere og dele glimt fra hverdagen med dere, men det går jo på motivasjonen og piffen løs, når «mammapolitiet» melder sin ankomst. Det er både krevende og slitsomt å ha dem på nakken!

I dag er Falk 3 måneder gammel, og jeg kan ikke forstå at tiden har gått så fort. Lille, store babyen min! Det er så mye spennende som skjer om dagen, og utviklingen er helt enorm. Han babler konstant, og har tydeligvis masse på hjertet. Og så har han begynt å le… Og den babylatteren der? Å herregud! Hjertet minn smelter… Det finnes ikke noe finere enn babylatter!

Nå skal vi spise middag, og i kveld når Falk sover, skal vi voksne kose oss med Scrabble og stearinlys. Bort med telefoner og TV, og bare prate og spille… Det blir fint!

Nyt kvelden, fine mennesker! Dere er verdifulle ♥

Annonse