Annonse

LILLE VENN

Lille venn…

Jeg sitter her og titter på de siste bildene fra ultralydundersøkelsen forrige uke. Der er du. Jeg ser deg! Jeg kjenner sparkene dine. Jeg kjenner når du hikker, og ikke minst når du roterer og romsterer inni magen. Du er ekstremt aktiv! Det er en helt spesiell følelse med alle disse bevegelsene. En merkelig, men vidunderlig følelse…

Jeg kjenner at du er der, men jeg kjenner ikke deg. Selv om vi ikke kan komme tettere sammen, aner jeg ikke hvem du er, og som jeg har nevnt tidligere, har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke føler en sterkere tilknytning til deg. Du skjønner det at denne enorme lykkerusen mange gravide føler på, har uteblitt hos meg. Det er ikke fordi jeg ikke gleder meg – for det kan jeg forsikre deg om – jeg har aldri gledet meg mer til noe i hele verden, enn å møte akkurat deg. Men når man i utgangspunktet ikke er klar for å bli gravid, og når man tenker at livet kan være fint uten barn, må jeg innrømme at det er litt vanskelig å la det hele synke inn.

Det har tatt lang tid for meg… Nå er vi hele 30 uker ut i svangerskapet, og likevel sitter jeg her uten å helt skjønne hva som foregår. Men jeg lover deg… Jeg skal elske deg ubetinget. Jeg skal gjøre alt som står i min makt for at du skal føle deg trygg og elsket, og du skal alltid vite at pappaen din og jeg alltid vil være her for deg. Alltid!

Jeg vil bare forsikre deg om at du er ønsket, selv om jeg ikke kan garantere deg at jeg vil hoppe i taket av begeistring med det samme jeg får deg på brystet. Jeg får ofte høre at jeg kan slappe helt av… At jeg ikke trenger å bekymre meg for at jeg ikke bobler over av lykkerus, rett og slett fordi at jeg vil føle den intense gleden med det samme jeg holder deg i armene mine. Men jeg vet at det ikke er alle som føler det slik – og kanskje er jeg en av dem som trenger ekstra tid? Og det er faktisk helt greit. Vi skal ikke måtte skamme oss av den grunn, for når vi har landet litt, vil vi føle på den intense kjærligheten. Det kan ta dager, uker eller måneder. Og alt er like normalt… Og uansett hvordan jeg kommer til å føle det, er jeg din mamma. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye!

Der er du. Jeg ser deg! Nå er du ca. 1,6 kilo, og er vel mer eller mindre ferdig utviklet. Du trenger egentlig bare å gå litt opp i vekt.

Fy søren så nydelig du er! Dagens teknologi er helt vanvittig – tenk at vi kan få et såpass klart bilde av deg, på tross av at du ligger inni magen min? Skjønne, lille vennen vår. Jeg kan faktisk se at du har arvet kløften i haken etter meg, og ellers synes jeg du ligner litt på den flotte pappaen din. Hvis vi sammenligner ultralydbildet med bilder av Dennis da han var baby, ser vi mange likhetstrekk, og det skal bli så ubeskrivelig spennende å se hvordan du faktisk ser ut når du kommer til verden.

Snart er du her, og vi gleder oss intenst mye til å treffe deg ♥ Oss 3 for alltid!

Annonse
Annonse

PROSJEKT BARNEROM

70 dager igjen! Og hva vet jeg – det kan jo være han kommer før tiden ♥ En av mine nærmeste venninner fødte 3 uker før termin, og det er jo ikke helt unormalt. Så at det er på tide å komme i gang med barnerommet, er det virkelig ingen tvil om, haha.

Nå skal han jo sove inne hos oss en god stund, men vi trenger å få på plass kommoder og stellebord. Vi har så lite bad, så der vil det være umulig å oppbevare babyting – derfor er det ekstra rommet gull verdt. Og når vi først skal få på plass nye møbler, kan vi jo like så greit gjøre rommet superhyggelig og fresht. Mini skal få byens kuleste barnerom, og jeg kribler i hele kroppen etter å komme i gang.

I går kjøpte vi inn maling til både vegger og gulv. Dennis tar seg av gulvet, siden denne malingen visst nok inneholder kjemikalier som gravide damer ikke skal puste inn. Veggene blir derimot mitt prosjekt, og jeg elsker fargen vi har valgt. Den passer perfekt til den råkule MARVEL-tapeten som skal opp på den ene veggen. Både Dennis og jeg digger MARVEL, så nå gjenstår det å se om lille kompis er like begeistret for Hulken, Wolverine og Captain America som oss, haha. Hva vet jeg… Det kan jo være han blir mer begeistret for prinsesser når han blir eldre? Da får vi i så fall bytte ut tapeten når den tid kommer.

Tenk at han bor inni her da!? Det er så surrealistisk å ha et lite menneske boende inni magen sin. På fredag var vi på ultralyd og fikk et tydelig bilde av hvordan han ser ut. Selv om han hadde både føtter og hender foran ansiktet store deler av undersøkelsen, klarte jordmoren likevel å knipse et skikkelig fint bilde av han. Hun kunne fortelle at han hadde masse hår!!! Herregud så gøy! Hvor langt det er går ikke an å se, men hun kunne se hårstrå rundt hele hodet. Og så har han arvet kløften i haken etter meg… Stor stas!

Hva synes dere? Blir dette litt kult eller?

Dette rommet kommer til å bli mitt favorittrom i leiligheten, merker jeg. Den skjønne vuggen skal flytte ned i stuen slik at vi har en seng til han i rommet vi tilbringer mest tid, nå i starten. Og så må vi jo få på plass en sprinkelseng på barnerommet etterhvert. Det finnes en haug av senger på Finn, så jeg tenker at det blir seng herfra. I går kjøpte vi også babydyne og sengetøy, og selv om vi fortsatt mangler en haug av ting, ser vi nå lyset i enden av tunnelen, haha. Det viktigste er jo uansett oss som foreldre, masse kjærlighet, noen bodyer og bleier ♥ Alt det andre haster ikke!

Gratulerer med morsdagen til alle dere fantastiske mødre der ute, forresten! Håper dere blir vartet opp litt ekstra i dag, og at dagen blir fylt med kjærlighet ♥ Nå skal jeg snart gå i gang med å bake skillingsboller som vi skal ta med ut til mamma og Jon. Gleder oss til å tilbringe søndagen med dem!

Annonse
Annonse

KRISTIN OG DENNIS: 1 + 1 = 3 – EPISODE 5

Hei igjen, fineste venner!

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det tirsdag? JA! Og hva skjer på tirsdager? Da slippes en rykende fersk episode av vår lille miniserie; «Kristin og Dennis: 1 + 1 = 3»

Håper dere liker den ♥

Annonse
Annonse

78 DAGER TIL TERMIN!!!

Annonse: Sponset opphold

For et deilig døgn dette har vært… I går sjekket jeg inn på nydelige Saga Hotel Oslo, som ligger like ved Bogstadveien. Dennis skulle ha en real guttekveld, og da tenkte jeg at det ville være perfekt å lade batteriene, senke skuldrene, og bare nyte på et av byens herligste hoteller. En stor og myk hotellseng, en fluffy morgenkåpe og smakfull hotellfrokost var akkurat det jeg trengte. Litt alenetid er viktig ♥

Det var så deilig å ikke gjøre noe som helst, annet enn å ligge strak ut. Og siden jeg i dag hadde sen utsjekk, fikk jeg god tid til å nyte morgenkaffen etter en varm dusj, og lese litt i det som sikkert er den viktigste boken for vordende foreldre. Den lille gutten kommer snart, og vi er overhodet ikke klar. 72,4% av svangerskapet er fullført, og det er kun 78 dager igjen! 78! Jeg kan ikke fatte og begripe det… Tenk at han er her om litt over to måneder… Knip meg i armen!

Men denne boken… Jeg vet at man egentlig ikke kan forberede seg på noe som helst, at man må ta det litt som det kommer, og at man bør følge instinktene sine. Likevel synes jeg det er ekstremt viktig å være bittelitt rustet før mini melder sin ankomst, og da er slike bøker gull verdt. Jeg sliter jo også med å la det hele synke inn, og jeg har enda ikke knyttet meg helt til barnet i magen. Så da føler jeg at jeg må gjøre det jeg kan for å bli mer klar.

Èn ting er å følge magefølelsen når barnet blir født, men det er noen grunnleggende ting man bør vite før man får barn. De to første årene er ekstremt viktige for barnets utvikling, og jeg tror dessverre altfor mange tenker at disse årene ikke har så mye å si. Hvor mye kan man liksom gjøre med en 8 måneder gammel baby?

Jeg vil vite hva som er de mest vanlige feilene foreldre gjør i ulike stadier av et barns liv, og akkurat dette får jeg svar på i denne boken som er skrevet av Psykolog Hedvig Montgomery, som har 20 års erfaring med arbeid blant barn og familier. Vi har faktisk hatt litt å gjøre med Hedvig å gjøre i forbindelse med reality-deltakelse, og hun er bare helt fantastisk.

Jeg føler meg tryggere med denne boken i hånden. Jeg vil jo bare bli en så god mor som mulig, og denne er en skikkelig fin guide på veien. Jeg visste jo f.eks. ikke før jeg bladde noen sider ut i boken, at en av de vanligste foreldrefeilene er å la barnet bli passivt, når det er mellom 4-6 måneder.

I boken står det; I denne perioden begynner barnet å få kontroll, og da er det ekstremt viktig at man som foreldre gir det muligheter til å utvikle seg. En vanlig feil er å plassere babyen i en vippestol, eller foran en TV-skjerm, og la det være hele underholdningen mens du gjør noe annet. De trenger å være aktive for å få til en god utvikling. De må få strekke seg, de må rulle rundt, løfte seg opp, dra seg bortover, utfolde seg. Hvis barnet «klager» , er det ikke et barn som er vanskelig eller krevende – det er et barn som sier ifra om hva h*n trenger!

Jeg vet at mange mener at det er helt unødvendig å «lese seg opp» før man blir foreldre… Vi er alle forskjellige, og for noen er det å få barn det letteste i hele verden. Noen har liksom full kontroll og peiling på alt, lenge før babyen kommer, men vi er livredde. Vi kan nada om barn og barneoppdragelse. Og jeg kan ikke en gang skifte en bleie på en baby!! Kunnskapen kommer etterhvert, og man kommer fort inn i rollen – det er jeg fullstendig klar over, men det skader jo ikke å stille bittelitt forberedt, eller hva? Det er fint å ha en visjon, så får man jo se om man klarer å «leve opp» til den når man plutselig får barn…

Håper dere alle har en nydelig lørdag ♥

Annonse