Annonse

IKKE GJØR DETTE PÅ FERIE!

Det var nok flere som fikk med seg innlegget til Andrea Badendyck i går, hvor hun forteller om eventyret som ble til mareritt? Innlegget kan dere lese HER, men det handler kort fortalt om hun skulle på kamelsafari, og at hun oppdaget at kamelene – eller dromedarene – ikke hadde det bra.

«Dette er synet som møter oss! Et hjerteskjærende syn som slo pusten ut av meg. Titalls kameler var skvist sammen på et skittent bittelite område med sand, munnbind av jern, tau rundt halsen og de var veldig ustelte.» skriver Andrea, og jeg synes det er så innmari flott at hun bruker sin plattform til å fraråde andre fra å delta på slike aktiviteter og utflukter som dette. Hun når ut til et bredt publikum, og det er mange som ser opp til henne – derfor er det så fantastisk at hun skriver om denne opplevelsen.

Det er dessverre altfor mange dyr som blir utnyttet på det groveste – de brukes som underholdning for turister, som ikke tenker over hvordan dyret egentlig har det. Det er lett å være naiv på ferie… Jeg har selv vært en av dem som har ridd på dromedarer – dette gjorde jeg i 2012. Og jeg har også vært i Sea World, noe jeg i dag grøsser over! Men alt bunner jo ut i kunnskap, ikke sant? Jeg visste så lite for 6 år siden, men nå i dag vet jeg såpass mye at det er så innmari enkelt å ta avstand fra aktiviteter og gjøremål som innebærer at uskyldige dyr må lide. Og jo mer jeg og andre bloggere kan dele budskapet med vårt publikum, dess flere vil få øyene opp og bli litt mer bevisst.

Under her har jeg laget en liten oversikt over gjøremål, aktiviteter og utflukter dere IKKE bør dra på når dere er på ferie, om dere er en ekte dyrevenn ♥ Man bør i grunn holde seg unna alle steder hvor dyr ikke lever i sitt naturlige element. Dette inkluderer også dyrehager, akvarier, delfin- og hvalparker, og sirkus. Alle steder hvor «kommersiell utnyttelse står i sentrum».

Seaworld: Sea World er noe av det aller, aller verste. Det gjelder i grunn alle dyreparker hvor delfiner og spekkhoggere er hovedattraksjonen. Man kan faktisk ikke mene at delfiner eller gigantiske spekkhoggere har det bra i et bittelite basseng, hvor de ikke for utløp for sine naturlige behov. De kontrolleres av mennesker, og er dømt til et liv i fangenskap for å underholde turister hver eneste dag. ALDRI kjøp billett til slike attraksjoner som dette – støtt dyrene ved å holde dere unna!

Hvaler og delfiner svømmer opptil over 100 km om dagen i det fri… I fangenskap er ikke dette mulig, da størrelsen på tankene de lever i tilsvarer for dem størrelsen på et badekar. Seaworld presenterer også seg selv som en lykkelig «familiebedrift» hvor det fokuseres på «pedagogiske» og morsomme aktiviteter. Disse aktivitetene skader imidlertid dyrene fysisk og følelsesmessig!

Jeg anbefaler alle å lese artikkelen; «10 things you didn’t know about seaworld«. Fy faen så jævlig! Alle bør også se Blackfish!

Elefantridning/show: Det er lokalisert nesten 3000 arbeidende elefanter i turistindustrien i seks asiatiske land. Tre av fire av disse lever under dårlige, og uakseptable forhold, og flere elefanter er observert lenket fast dag og natt, når de ikke jobber. De lever på utilstrekkelige dietter, og får ikke ordentlig pleie og behandling av veterinærer. Dette kommer i tillegg til at de ville dyrene gjennomgår harde treningsprogram.

Sirkus: Det er heldigvis mange som sier NEI til dyr på sirkus, men det forkommer fremdeles at dyr er en «viktig» del av underholdningen. Sirkusdyrenes virkelighet består av å være innestengt, fastbundet og under tvang store deler av livet, kjøre time etter time hver eneste dag, bli tvunget til kunster som sliter fysisk på dyrekroppen, være redde for avstraffelse ved den minste ulydighet – og ikke minst; aldri kunne få lov til å være det de egentlig er. Elefantens sletter, sjøløvenes strender og til og med en vanlig skogstur for hundene, er langt borte fra sirkusdyrenes liv. For underholdningens skyld tviholder man på en tradisjon av fornedrelse, hvor dyr fremstilles som klovner på samme måte som handikappede mennesker ble vist frem på sirkus i forrige århundre. Dyr på sirkus er underholdningsindustriens gjenværende slaver.

Hestedrosje: Vi har alle sett hestedrosjene i Central Park i New York – enten på film, eller in real life. Mange tenker nok at dette er en hyggelig måte å bli fraktet rundt på, og at det ikke er så ille at en hest skal dra deg rundt i vogn. Her er det veldig ofte lidelse involvert, og disse hestedrosje-turene er langt ifra så «uskyldige» som det kan framstå. Et klart eksempel er hestedrosjer i New York, hvor mange av hestene lider på grunn av overbelastning av jobben de gjør.

Flere hester har også mistet livet i farlige situasjoner i trafikken, og jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig det må være for en hest å skulle gjøre dette med hundrevis av turister hver eneste dag. Hester er levende dyr, men ved å tvinge dem til å jobbe i gatene med aggressive drosjesjåfører, busser, biler og ikke minst sykebiler, brannbiler og politibiler med høye sirener, behandler vognoperatørene hestene som motorvogner. De tilhører ganske enkelt ikke de travle gatene i NYC. De fleste hestene er stasjonert i Grand Army Plaza, som ikke har noe skygge. I de varme sommermånedene står hestene ute  i den brennende solen i flere timer om gangen. Gjennom årene har mange vognhester kollapset og mistet livet grunnet heteslag og utmattelse!

Dyrehager: Vi har vel alle vært i dyrehage, eller hva? Gjerne som liten, hvor vi har kost oss glugg ihjel mens vi har sett på apekatter eller de skumle løvene. Jeg tror ikke noen av oss skjønte som liten, at dette var dyr i fangenskap…

I tidligere tider ble dyrehager opprettet som en form for fengsler for dyr – hvor dyrene var «krigsfanger» etter toktene storviltjegerne førte i naturen. Siden disse første dyresamlingenes tid, har dyreparkene pyntet på fasaden; de sier seg å verne dyr fra utryddelse og bidra til at barn får kunnskap om dyr. Men til tross for malte naturkulisser, biter av gressplen og enkelte stubber og steiner i betonglandskapet; dyreparkene er og blir fengsler ut i fra dyrenes perspektiv.

Dyreparkene kan bare tilby underholdning for profittens skyld. Vern av arter finner ikke sted bak gitter, men i naturreservater som verner dyrene såvel som deres omgivelser. Og skal barn lære respekt for dyr, må dette skje ved undervisning som ikke bygger på å vise frem frustrerte dyr i fangenskap, men dyr slik de utfolder seg i frihet.

At livet i en dyrehage innebærer frihetsberøvelse for dyrene ligger i dyrehagens natur. Det er et sted hvor dyr holdes fanget på avsperrede områder eller i bur for at vi mennesker skal kunne betrakte dem, ikke ulikt måten vi betrakter utstilte objekter på et museum. Betaler man for å besøke en dyrehage støtter man følgelig direkte opp under en praksis hvor dyr brukes som underholdningsobjekter for oss mennesker.

Livet for mange dyr i dyrehager er preget av lidelse, blant annet fordi dyrehagene ikke klarer å tilfredsstille deres helt grunnleggende naturlige behov. Mange har sett isbjørner som ligger og svetter bak gitrene i sommersola, eller hvordan tigre, som fra naturens side har behov for å vokte over store revirer, vandrer hvileløst i sirkel fordi de mangler plass til å leve livet de er skapt for. Dette er grunn nok til å ikke besøke dyrehager i Norge og i resten av Skandinavia – men i andre land er ofte forholdene dyrene lever under enda verre!

Bilder med dyr: Er du en av dem som har «skrytebilde» av deg og en tiger hengende på kjøleskapet? Eller av deg og et annet kattedyr eller rovdyr? 

Om man er på reise i utlandet vil man ofte få tilbud om å ta bilder sammen med eksotiske dyr, som aper, slanger, tigerunger og lignende. Dette er dyr som lever under svært dårlige forhold. Det blir også påstått at en del av disse dyrene dopes ned slik at turister skal kunne ta bilde med dyret uten at det gjøt gjør motstand. Det blir også rapportert om at klør og tenner fjernes for å unngå skader på turister. Om man velger å ta bilde med disse dyrene velger man også å støtte opp under denne kyniske næringen. Man bidrar altså til at det blir lønnsomt, og ved å dele bilder på for eksempel sosiale medier driver man også med aktiv reklame for næringen.

Så… Jeg håper dere ikke bruker ferien deres til å støtte en grusom industri. Bruk heller pengene det ville kostet med inngangsbillett, til å støtte f.eks. NOAH’s fantastiske arbeid for dyrs rettigheter ♥

Nå blir det lunsj her i heimen, og det er gårsdagens grønnsakssuppe som står på menyen. Mums! Ønsker dere alle en nydelig tirsdag!

Kilder: Dagbladet // NOAH // Seaworldofhurt.com // Dyrebeskyttelsen 

Annonse
Annonse

EKTE SKINN? NEI TAKK!

Tenk at det snart er to år siden jeg endret livsstil… To år siden jeg valgte å gjøre en stor forskjell – både for miljøet og for dyrene. Og for helsen, selvfølgelig! Dette er et valg jeg er enormt glad for at jeg tok, og da jeg i mars 2016 tok et dypdykk i den grusomme kjøtt/egg/melkeindustrien, var det ikke lenger et alternativ for meg å spise disse produktene. Jeg har nevnt for dere ved flere anledninger at det var ikke lenger var en celle i kroppen min som hadde lyst på hverken egg, kylling, bacon, kjøtt eller noe som helst som inneholdt melk, og min enorme kjærlighet for ost forsvant umiddelbart. Jeg trodde pølse, skinke, egg og bacon, melken i kaffen og ost var noe jeg aldri skulle klare å leve uten, men der tok jeg jaggu feil – å kutte disse produktene var søren meg det enkleste i hele verden, og i dag er det ingenting som byr meg mer imot enn nettopp melk, ost, kjøtt og egg.

Kunnskap, kunnskap, kunnskap – det er alt som trengs for å enkelt kunne ta et valg. Kan du – og vet du – det jeg vet, er det ikke lenger fysisk mulig – jeg ble veganer på dagen, og dette var for meg livets enkleste og viktigste avgjørelse. Da jeg strippet kjøkkenet for animalske matvarer, lot jeg riktignok garderoben forbli som den var. Den dyre skinnjakken ble hengende, sammen med et par skinnvesker. Nå har jeg aldri vært opptatt av dyre designervesker i ekte skinn – ei heller dyre skinnprodukter generelt, men et par produkter i ekte skinn har jeg hatt liggende. Det var riktignok uaktuelt for meg å kjøpe nye produkter i ekte skinn etter at jeg ble veganer, men jeg tenkte ikke så mye over de produktene jeg allerede hadde fra før… Inntil jeg faktisk tok på meg skinnjakken i fjor høst. Det føltes rett og slett fullstendig feil og ubehagelig! Jeg følte meg dobbeltmoralsk der jeg gikk på gaten iført ekte skinn, mens jeg samtidig snakket høyt om den veganske livsstilen på bloggen… Og er det noe jeg misliker sterkt, så er det dobbeltmoral. Da jeg kom hjem kunne jeg ikke få av meg jakken fort nok, og siden den gang har den faktisk bare hengt i garderoben.

Jetlaggen holdt meg våken til klokken fem i morges, og når man ligger i bekmørket i sengen skal det ikke så mye til før man begynner å tenke og gruble. Og mens jeg lå der og grublet, ble jeg faktisk både skuffet og forundret over at jeg ikke har kvittet meg med skinnproduktene tidligere. Jeg kan faktisk ikke stå å snakke høyt om at vi må respektere og ta vare på dyrene ved å velge vegansk – og samtidig bruke skinn. Jeg kan ikke være en såpass sterk motstander av pels – og samtidig ha en skinnveske hengende over skulderen. Det er rett og slett hykleri! Det finnes et hav av kule alternativer som ikke inneholder ekte skinn, så hvorfor i det hele tatt kjøpe noe som er et resultat av dyremishandling?

Nå skal det lille jeg har av skinn ut av hus, og det føles skikkelig bra. Dette er en industri jeg overhodet ikke støtter!

Om få strakser stikker vi ut til mamma og Jon på søndagsmiddag. Det blir så koselig å se dem, og kjenner jeg Jon rett, blir det veganske schnitzler med deilig tilbehør på menyen. De er så flinke til å velge vegansk opptil flere dager i uken, og når vi kommer på middag, er det alltid plantebasert mat på bordet ♥

Les gjerne innlegget; 1 år som veganer for mer inspo og info! Ønsker dere alle en nydelig søndag!

Annonse
Annonse

LA OSS HELLER FORBY KJØTTPRODUKSJON!

Det er mulig jeg tar feil nå – jeg er ikke den mest politisk aktive, men jeg har jo fått med meg en og annen debatt på TV hvor tiltak innenfor klimapolitikken skal diskuteres. Jeg har fortsatt til gode å høre at politikerne fokuserer på kjøttindustrien når klimagassutslippene diskuteres – det har faktisk aldri hendt så vidt jeg vet, men som nevnt innledningsvis, uttaler jeg meg her på sterkt sviktende grunnlag. Men det vi vet med sikkerhet, er jo at kjøttproduksjonen er et område innenfor miljødebatten som har vært ganske fraværende i den norske politiske debatten.

FN sier at kjøttproduksjonen er et av de 2-3 største miljøproblemene, så hvorfor blir det da knapt nevnt som ett av tiltakene på vei mot en mer miljøvennlig verden?

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.

Har vi egentlig hørt en eneste politiker snakke høyt om kjøttindustrien, og konsekvensene av den – både når det gjelder miljø men også helse? Hvorfor har vi aldri lært – på skolen f.eks. – at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk står for om lag 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp!? Nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige, men dette er så viktig! Og disse 18 prosentene er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Husdyrproduksjonen er i tillegg en av de største sektorene når det gjelder problemer som jordødeleggelse, klimaendringer, vann- og luftforurensing og tap av biodiversitet.

Da jeg satt på det lille hjemmekontoret mitt for noen dager siden, kom jeg over en nyhetssak som gjorde meg skikkelig rystet. Innimellom julemusikk på radioen får jeg heldigvis servert litt nyheter, og hovedoppslaget denne dagen, var at en professor ved Vestlandsforskning vil tvinge nordmenn til å slutte å fly, for å stanse den globale oppvarmingen. La oss heller tvinge nordmenn til å slutte å spise kjøtt, tenkte jeg der jeg satt og slurpet i meg dagens første kaffekopp! Vi kan selvsagt bli litt mer bevisst når det gjelder antall flyreiser per år, men når skal vi ta tak i ett av de aller største miljøproblemene? Og når skal vi egentlig få høre fra myndighetene at kjøtt- og melkeprodukter ikke er så innmari bra for helsen som veldig mange skal ha det til?

Og så må vi selvsagt ikke glemme dyrevelferden oppi det hele…

       //Foto: VG

Det er ikke mange dagene siden det ble avdekket rystende forhold hos grisebønder i Rogaland. I artikkelen kan vi lese:

En gris drar seg fram med forbena, for bakparten er nesten helt lam. En svært sjuk gris ligger i en binge sammen med mange andre griser, og har ikke fått noe ekstra tilsyn. Vi ser en overfylt grisebinge med skitne dyr, der grisene kjemper for å holde hodet hevet.

Hver gang jeg snakker om min veganske livsstil, er det alltid flere kommentarer i kommentarfeltet som handler om at dyrene har det mye bedre i Norge. Vel… La oss bare konstatere én gang for alle at dette ikke er tilfelle. Neida, vi skal ikke skjære alle over én kam – det finnes selvsagt forhold som er langt bedre enn disse som er avdekket, men ærlig talt – det handler om å anerkjenne at dyr har interesser og rettigheter til å leve og utfolde seg. De fleste nordmenn opplyser at de er opptatt av dyrevelferd og at de er i glad i dyr. Likevel er utnytting og drap av dyr så vanlig at de fleste knapt legger merke til det.

Grisene har faktisk følelser akkurat som hunder, hester og mange andre dyr, og vi vet at når man isolerer en gris, stiger hjertefrekvensen og den skiller ut stresshormoner. NOAH gjorde et intervju med en slakter for flere år tilbake, men det han sa den gang er like aktuelt i dag – han beskrev nemlig slakteriet fra innsiden, og svarte følgende på spørsmålet om hvordan han oppfattet at dyrene hadde det på slakteriet:

De skjønner hva som foregår. Det vil jeg påstå. Grisene blir bedøvet med gass og stukket, de blør ihjel – de andre dyrene kjenner lukten. De står så tett. Det er vanskelig å vite hva de tenker, men de er helt klart stresset. Selv når jeg står langt vekk, kan jeg høre at de skriker. Dyrene skriker spesielt fordi de bruker drivstavene med strøm, for å få dem inn i den siste gangen mot gassfellen.


Mange velger å spise helt eller delvis plantebasert av hensyn til sin egen helse. Forskning tyder på at det også er mange helsemessige fordeler med et godt sammensatt plantebasert kosthold. Veganere har sammenlignet med ikke-veganere gjennomsnittlig lavere kolesterol og blodtrykk, og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2 og flere krefttyper. Men hvorfor kommer ikke helsefaren med et kosthold som inneholder store mengder dyreprotein bedre frem?

La oss ta for oss osteoporose… Jeg har sagt det før, men sier det igjen; Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? Melken som skal være så bra for skjelettet, og som skal gjøre oss store og sterke?

Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melken, eller? Hvis melk skal være så innmari bra og sunt, så ville vel ikke såpass mange reagert på den? Frem til nå har det altså – med god hjelp fra meieribransjen – vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men det er vel her problemet ligger; «med god hjelp fra meieribransjen» …

På daglig basis blir vi anbefalt et hav av kjøtt- og meieriprodukter gjennom TV-reklamer og bannere, og på sider som f.eks. Matprat.no – en side som skal inspirere nordmenn til å lage spennende og sunne middagsretter, er det jo Opplysningskontoret for egg og kjøtt som står bak. Dette ser jo så trygt og offentlig ut, men er det egentlig så trygt?

Men hvis man søker på for eksempel «grønnsakssuppe», får man oppskrifter på «varm gazpacho med strimlet svinekjøtt» og «Koteletten, saftig og allsidig». Dette har Fremtiden i våre hender kritisert Matprat for i flere år. Nå har de endelig lyttet og faktisk tatt med en kjøttfri grønnsakssuppe også. Men det endrer ikke helhetsbildet: Matprat er en del av det kjøttindustrielle komplekset i Norge, og formålet er å sikre avsetning for kjøttprodusentenes varer.

Vi må åpne øyene våre og bli mer bevisste på hva vi putter i munnen, og hvordan vårt konsum påvirker miljøet. Vi må bli mer bevisste på hvilke produkter som faktisk er bra for helsen, og hvordan vi som forbrukere kan påvirke både miljø og helse i positiv retning. Let’s face it… Det hjelper fint lite å bytte til EL-bil, droppe flyreisen til syden i sommer, eller å skru av lysene i de rommene du forlater, hvis du fortsetter å spise kjøtt til hvert måltid. Noe må gjøres, og det må gjøres NÅ!

Interessert i å lese mer? Sjekk ut disse innleggene:

6 måneder som veganer // 1 år som veganer // Den grusomme sannheten // Ikke flere egg i påsken // Veganske oppskrifter // Matvarene som er vanskelig  kutte // Vegansk hudpleie // I min handlekurv // Når dyrevelferd betyr aller mest // Perfekt aktivitet for to // I dag spiser vi // Det er du som sitter med makten

 

Kilder: Fremtiden i våre hender // Forskning.no // NOAH // NRK // Vegansamfunnet.no // Fysioterapeuten.blogg.no

 

Annonse
Annonse

UMORALSK OG KVALMENDE!

«Hvordan vi behandler dyr sier noe om hvem vi er. At ville dyr holdes fanget med ett formål – å drepes for å bli pynt – er kvalmende og det er umoralsk.»

Dette sa Helen Vikstvedt i sin appell for pelsdyrene under lørdagens arrangement, og jeg er så hjertens enig i det hun sa. Alle appellantene hadde så ufattelig mye bra å si, og det føltes rett og slett godt å gå i tog med flere tusen mennesker – alle med ett mål – å få en slutt på den grusomme pelsnæringen. Samtidig føltes det så idiotisk at vi i år som i fjor, og 12 år før der, faktisk var nødt til å demonstrere for dyremishandling. Det burde for pokker vært en selvfølge at dyremishandling på det groveste ikke skal finne sted, men neida – ikke her i Norge, takket vår hjerteløse regjering! Det er en SKAM!

Heldigvis sier så mange som 70% av nordmenn nei til pelsdyrnæringen. 70% – det er ganske mye det! I tillegg tas det mer og mer avstand fra pelsindustrien i motebransjen, og jeg ble bare så glad da et såpass stort motehus som Gucci, kunne annonsere for kort tid siden at også de sier NEI til pelsdyræringen! Dette er et stort steg i riktig retning, men politikerne MÅ se til å få avviklet denne systematiserte jævelskapen én gang for alle, og hvis de tror at det skal bli ro rundt pelsdyrnæringen, så må de tro om igjen – vi gir oss ALDRI!!!

For en tid tilbake, ble varslere fra Nettverk for dyrs frihet dømt til å betale en gigantisk erstatning for å ha avdekket dyremishandling i en pelsfarm. Det er så mye i denne setningen som ikke henger på greip, og jeg kjenner det koker inni meg – forbanna blir jeg! Skal man virkelig måtte betale en bot – og til og med havne i fengsel – for å avdekke grov mishandling av dyr? Er det kødd!???

Dette skjedde altså etter at pelsindustrien saksøkte fire pelsvarslere for å ha tatt seg inn på en pelsfarm, hvor de dokumenterte skadde og syke dyr. Dommen gjør det naturligvis vanskelig å kunne fortsette med dette dyrevernarbeidet før kravet er betalt, og derfor synes jeg at alle som har mulighet til å bidra litt økonomisk, skal gjøre nettopp det! Alle monner drar, så om du har noen kroner å avse, vil det være helt vidunderlig om du vippser et lite beløp til 91883, eller overfører en liten slant til kontonr.: 1254.05.55069!

Nei, dere… Tenk om vi ikke behøver å gå i fakkeltog mot pels til neste år da!? Det er i hvert fall lov å håpe ♥

Nå skal jeg snart gå i gang med å lage en altfor god middag for 3. dag på rad, he he! Oppskrift kommer senere, for dette er faktisk en av de beste veganske middagene jeg har laget – bare til å glede seg! Nyt ettermiddagen så lenge, fine venner ♥

Annonse