Annonse

DIN USIKKERHET ER BIG BUSINESS!

Vi får det slengt i fleisen hver eneste dag… «Du er IKKE bra nok som du er». Via media, bloggere, instagram og reklame, blir vi påvirket til å tro at vi må gjøre endringer ved eget utseende for å bli akseptert, og slik har det vært i mange år.

Tenk at cellulitter – noe av det mest naturlige som finnes, har blitt en menneskeskapt «lidelse». Alle har cellulitter. Kvinner i alle aldre. Menn. Til og med babyer. Likevel er dette bare én av de såkalte «skavankene» vi har som vi ikke burde hatt, og som vi aller helst skal kvitte oss med, enten via dyre kremer eller på et operasjonsbord. Vår usikkerhet er Big business – vår usikkerhet selger. Vi snakker en milliardindustri, og bransjen nyter aller best av at vi er misfornøyde med oss selv.

Jeg har sagt det før, men sier det igjen… Dagens kroppspress er vanvittig, og noe vi MÅ ta på alvor. Influencere og media har et stort ansvar når det gleder hva som publiseres på internett, og at så mange som 85% av jentene i en SIFO-undersøkelse opplever kroppspress, kan nok skyldes nettopp en kombinasjon av medias artikler og influencernes åpenhet rundt plastiske operasjoner og kosmetiske justeringer…

I takt med normaliseringen av kosmetisk kirurgi, ser vi en hel generasjon vokse opp som hater sin egen kropp, og allerede som 10-åring, begynner å finne feil ved eget utseende som de ønsker å endre på. Forskning viser at så mange som 9 av 10 jenter i 16-årsdalderen ønsker å legge seg under kniven eller sprøytespissen for å bli så «perfekt» eller så likt dagens ideal, som overhodet mulig – et ideal det IKKE er mulig å oppnå uten kosmetisk kirurgi. Dette er en ufattelig skremmende utvikling! Det går ikke lenger an å si at ungdommen ikke blir påvirket, for det blir de. Dette er klinkende klare fakta, og influencere og media kan ikke lenger late som at valgene de tar eller hvilke saker de velger å publisere, ikke påvirker. Det er på høy tid å sette i gang noen tiltak. Vi er i grunn langt på overtid!

Norske Kvinners Sanitetsforening er noen av dem som virkelig gjør en forskjell, og med dagens fokus på utseende og kropp, mener de at barn trenger trygge voksne som hjelper dem til å takle skjønnhetshysteriet. Dette er jeg helt enig i, og jeg synes det er så flott at de har fått med seg Psykiater Anne Kristine Bergem, til å bidra med å utarbeide råd til foresatte og andre voksne. Disse rådene ønsker jeg å dele her med alle dere som leser – dette er knallgode råd som vi alle bør ta med oss videre!

Slik hjelper du barna å håndtere dagens kroppspress:

• Lær barna å være kritiske til medias idealkropper

• Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna

• Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er

• Fokuser på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut

• Vær varsom med å kommentere andres utseende eller kropp, hverken til barn eller så barn hører det

• Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende

Hva sier dere? Er vi klare for en endring? Det er i hvert fall jeg!

Annonse
Annonse

FARGEBONANZA PÅ SANTA MONICA PIER

Annonse: På tur med EF

//Lokal tid: 23.21

Forrige gang vi var på Santa Monica Pier, var i forbindelse med Route 66. Det aller siste stoppet er nemlig akkurat her i Santa Monica, og jeg vil aldri glemme den vanvittige følelsen av å stå under skiltet hvor det stod: «Route 66 – End of trail» , etter 4 uker veien. We did ut! Det er nok mange som tar bilder med dette skiltet, «bare» fordi det er såpass ikonisk, men å kunne ta bilde med det – og faktisk ha kjørt Route 66, føltes bare så innmari stilig.

Nå dro vi tilbake for opplevelsen sin del, og for å knipse noen freshe bilder. Selv om vi har vært her mange ganger før, må vi liksom tilbake – Santa Monica Pier er rett og slett obligatorisk, når man farter rundt i Los Angeles, uansett hvor mange turister som tar turen hit. Noen typiske «turistfeller» tåler vi, ikke sant?

Los Angeles er virkelig en spennende by – så pulserende, elektrisk, fargerik, intens, men samtidig så avslappende og chill. Her finner man alt, pluss litt til – noe for enhver, med andre ord.

Det kuleste av alt er at EF åpner en splitter ny skole i nettopp Los Angeles, som tilbyr kurs i engelsk. I 2019 står den klar, og flere har allerede begynt å sikre seg plasser på den superfreshe skolen. Hvor giret er du på å bo i sprudlende LA? Kanskje dette er den ultimate destinasjonen for deg? Well, it’s happening, og dette er så rått! Få et GRATIS pristilbud HER om du er giret. Og du? Du har fremdeles mulighet til å vinne et reisegavekort på 10 000,- hos EF Språkkurs, som kan benyttes på en av de 52 skolene de har rundt om i verden. Delta i konkurransen ved å klikke deg inn HER.

Dennis og jeg trekker en vinner den 15. oktober, så det er fortsatt litt tid igjen til å delta ♥

 

Vi ligger nå i sengen og er klare for natta. I morgen har jeg noe helt spesielt planlagt, men dette forblir en overraskelse enn så lenge. Jeg gleder meg som et lite barn på julaften til å vise dere hva jeg har på agendaen, og kjenner at det kribler i hele kroppen – dette blir hallelujastemning for en som er glad i å ta bilder, for å si det mildt!

Nyt torsdagen, skjønnheter – helgen lusker like rundt hjørnet ♥

Annonse
Annonse

PÅ ET DÅRLIG STED I LIVET

Dere har nok helt sikker merket det… Jeg er på et dårlig sted i livet, og det skinner igjennom på bloggen. I dag har jeg startet på seks ulike blogginnlegg, som alle havnet rett i søppelkassen da de var så dårlige at det ikke var noe vits i å skrive videre. Jeg hater å ha det sånn som dette – det suger ut all energi og livsgnist, og det blir nesten umulig å gjøre en god jobb. For hva går jobben min ut på egentlig? Jo… Nemlig å komme med inspirerende og kreativt innhold til dere, som gjør at dere føler at dere sitter igjen med noe, etter at dere har vært innom her. Det kan være følelsen av å være inspirert og glad, eller kanskje et økt engasjement for en bestemt sak? Noen blir kanskje sinte, men at dere sitter igjen med noe er viktig… Og når jeg ikke klarer å levere, vet jeg at dere ikke sitter igjen med noe som helst, og akkurat det tar knekken på meg. For hva har jeg da? Ingenting. Og da kan jeg jo faktisk bare legge ned hele bloggen…

Jeg har hatt en jævlig dårlig år. Jeg har faktisk hatt det jævlig dårlig helt siden i fjor da jeg ble slått konkurs. I tillegg er det så mye som har skjedd som dere ikke kjenner til, og jeg har prøvd så godt jeg bare kan å prøve å dekke over at jeg egentlig ikke har det bra. Dere vet at jeg er ærlig – jeg pynter aldri på sannheten, men i det siste har jeg gått litt bort i fra mine prinsipper, og prøvd å dekke over den faktiske tilstanden. I tillegg handler det jo om å ta tak i livets utfordringer, og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er mye som påvirker meg negativt – alt i fra bransjen jeg er en del av og i hvilken retning samfunnet vårt er på vei, til andre ting som jeg ikke kan prate om. Og når det er noe man ikke kan prate om av ulike grunner, blir det så ufattelig vanskelig å vite hvordan jeg skal gripe det an, og hvordan jeg skal oppføre meg. Det er jo dette som er så utfordrende når man er offentlig, og når man tross alt av å drive en livsstilsblogg. Det er rett og slett helt forferdelig! Jeg er ingen rosablogger, og jeg klarer ikke å late som at livet er tipp topp når det er det stikk motsatte, selv om jeg av en eller annen merkelig grunn, har gjort et desperat forsøk på å gjøre nettopp dette den siste tiden. Skal jeg være helt ærlig? Livet suger! Det suger så hardt akkurat nå…

Apropos konkursen… Dette er nok noe av det tøffeste et menneske kan oppleve. Det er en enorm belasting mentalt sett, og at det har tatt et helt år for å få avsluttet konkursboet, burde faktisk ikke være lov. I over et år har jeg ventet på svar og resultater, og det er klart at det påvirker et menneske å ikke vite hva som skjer. Et år i uvisshet. Et år med hundre ubesvarte spørsmål. Det har tatt knekken på meg. Alt jeg ønsker er bare å få noen svar. Hvor mye skal jeg betale? Skal jeg betale noe i det hele tatt? Skal jeg i fengsel? Herregud så hard jeg jobbet og kjempet for å få realisert min store drøm, og så blir den bare revet bort fra meg og stappet i søppelsekker. Det er så groteskt at jeg har ikke ord.

Men… Det jeg i hvert fall vet, er at det er jeg som er ansvarlig for min egen lykke. Det er jeg som må styre skuten på rett kurs. I tillegg vet jeg at dette ikke er verdens undergang, og hvis jeg tenker på dem som virkelig har problemer i livet – sånn som dem som bor i et telt i en flykningleir i Hellas, så har jeg faktisk ikke en dritt å klage over. Dette er heldigvis bare en fase som jeg skal jobbe meg ut av, og så vet jeg at det er viktig å ha det skikkelig dårlig noen ganger. Det er jo dette som skal til for at man kan sette ekstra pris på de fine dagene. Av og til suger livet, og det er helt greit. Det er også helt greit å si det høyt! LIVET SUGER! La oss si det i kor – LIVET SUUUGEEER!

Det blir bedre. Mye bedre. Og jeg gleder meg sånn til jeg kommer over kneiken. Jeg tror den reisen vi legger ut på neste helg vil gjøre godt, og gi mye av livsgnisten tilbake. Og folkens? Vit at jeg skal gjøre mitt aller beste for å levere her inne hver eneste dag fremover, men vær litt tålmodige med meg, om innholdet suger like mye som livet, hah!

Takk for at noen av dere er her fremdeles – dere betyr så mye for meg ♥

Annonse
Annonse

DU DEILIGE BERGEN!

Det skjer nok noe med oss alle sammen, når vi som har flyttet fra hjembyen vår, reiser tilbake. Man blir varm i hele koppen, og for min del kjenner jeg bare på de gode følelsene. Minnene.

I går dro Dennis og jeg på dagstur til nettopp Bergen, for et møte med managementet vårt i AdLink, og med det samme hjulene traff bakken på Flesland, kjente jeg hvor deilig det var å være tilbake. Selv bare for en dag, og selv om det ikke var lenge siden sist. Denne gangen valgte vi å ta Bybanen fra flyplassen – vi tar vanligvis bussen som går nedover sjølinjen og motorvegen. Bybanen, derimot, går jo via Skjold, Nesttun og Paradis, og for meg ble denne turen en skikkelig «a trip down memory lane» .

Jeg fikk flashbacks til ungdomstiden på «Underground» – kirkediscoen under Skjold Kirke, da vi suste forbi. Vi var jo pøbelungdom på den tiden, og dro ikke på kirkedisco for å snakke om Jesus. Vi hangbare utenfor for å møte kjentfolk som var like pøbel som oss, og som også hadde klart å få en eller annen fremmed til å kjøpe øl, vi ikke var gamle nok til å drikke. Bybanen gikk videre mot Nesttun, og passerte stedet hvor det tidligere lå en Hydro Texaco bensinstasjon – «Bennaren» som vi kalte den. Å være med morfar bort hit for å fylle bensin var så spennende, og ekstra stas om jeg fikk en Kresh Pink-is som vi betalte med 10-øringer. Tenk det! 10-øringer, haha!

Like før vi kjørte inn i Nesttun sentrum, kastet jeg blikket mot venstre for å se om Bella Napoli var det fremdeles. Bella Napoli… Dere aner ikke! Der hadde de verdens beste pizza, og jeg har ikke sjans til å gjette meg til hvor mange ganger vi har bestilt pizza derfra… Det må være minst 100! Minst! Bybanen gikk forbi biblioteket, hvor jeg opprettet min første hotmail på slutten av 90-tallet. Den ble opprettet på en svær datamaskin med internett som vi kunne få leie i en time for en 10’er. Gamledager, ass ♥

Vi ankom Byparken etter 40 minutter – den går ikke akkurat lynraskt den derre Bybanen, men til gjengjeld hadde jeg en skikkelig koselig tur, som bragte frem en haug av gode minner. Dette her må jeg gjøre flere ganger! Dessverre ble det ikke noe tid til å utforske Norges fineste by, men jeg rakk akkurat å snappe noen kjappe bilder fra Torgallmenningen og området rundt, før vi måtte løpe til flybussen. Neste gang lover jeg tidenes beste bildedryss fra byen mellom de syv fjell!

      

Denne dagen har også vært hektisk – med flere lange møter med flere samarbeidspartnere. Det er i grunn fint å samle opp møtene til midt i uken, sånn at man kan ta helg med ekstra god samvittighet. I kveld blir det joggis og film hos Setare… Det skal bli så digg å ikke gjøre noen ting, med en av mine aller beste venninner!

Har dere en fin torsdag?

Annonse