Annonse

JEG ÅPNER MEG FOR FØRSTE GANG…

Åhåj… Denne dagen har jeg gruet meg skikkelig mye til. I flere år har jeg vurdert å rive av plasteret… Vurdert å fortelle dere om en spesiell tid i livet mitt – tenårene. En tid hvor jeg havnet fullstendig utpå, og begynte å eksperimentere med ulike rusmidler. Jeg har vært så redd for å dele, til tross for at jeg er såpass åpen som jeg er, men dette her er sårt, stort, og tøft å snakke om. Nå følte jeg omsider at jeg var klar, og jeg både håper og tror at jeg med min historie kan hjelpe mange der ute. Det å snakke åpent om rus er ikke bare-bare, men herregud så viktig.

Jeg skal fortelle mer om alt dette i morgen… I VG Helg kan dere altså lese intervjuet, men siden det var mye vi ikke fikk plass til, ønsker jeg å spe på med flere tanker, skildringer og erfaringer i et eget innlegg. Kanskje en video? Noen ganger er det faktisk lettere å bare sette seg ned foran et kamera, og prate til batteriet ryker. Vi får se…

Saken er også publisert her (VG+) , og så langt har tilbakemeldingene vært både fantastiske og rørende. Jeg setter enormt stor pris på dere, og er evig takknemlig for alle meldinger og kommentarer. Takk! Det betyr så mye! Og takk til dere som åpner dere opp, og deler deres historier med meg. Sammen er vi dynamitt!

//Foto:  Line Møller

I kveld står et veldig spennende arrangement på planen, og det er rett og slett deilig at jeg har mye på agendaen på en dag som denne. Som nevnt innledningsvis, er det grisetøft å dele noe såpass sårt, men fy flate så godt det føles å ha revet av dette plasteret. Jeg ser virkelig frem til å fortelle dere mer.

Vi prates gjennom kvelden på Instagram. Litt senere blir det live-sending og giveaway.

Nyt kvelden, fine mennesker. I love you!

Annonse
Annonse

2 ÅR SOM VEGANER!

At tiden flyr er det ingen tvil om, og at det allerede er to år siden jeg endret livsstil, er nesten helt uvirkelig. To år… Det er ganske lenge!

For to år siden gikk det altså et lys opp for meg, og jeg tok en avgjørelse som har vist seg å være den beste avgjørelsen jeg noen sinne kunne tatt. Jeg har tatt et valg som gjør en enormt stor forskjell for miljøet vårt, og ikke minst for dyrene. At helsen er bedre, er også et faktum, og det finnes faktisk ikke en eneste negativ ting ved det å være veganer.  Tenk at jeg alene har spart kloden vår for så mye som 3.164.564 liter vann. Er ikke det helt utrolig? Og ikke minst, FANTASTISK? Over 3 millioner liter vann? Det høres helt ubegripelig ut, men det er jo faktisk ikke det når vi vet at det går med hele 20.000 liter vann bare på å produsere én kilo biff. I tillegg har jeg spart hele 760 dyreliv, i følge thevegancalculator, og det gjør meg rett og slett varm i hjertet. Det vil altså si at vår husholdning har spart hele 6.329.128 liter vann og 1520 dyreliv ♥ Inspirerende? I aller høyeste grad!

FN sier at kjøttproduksjonen er et av de 2-3 største miljøproblemene, så hvorfor blir det da knapt nevnt som ett av tiltakene på vei mot en mer miljøvennlig verden?

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.

Hvorfor har vi aldri lært – på skolen f.eks. – at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk står for om lag 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp!? Nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige, men dette er så viktig! Og disse 18 prosentene er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Husdyrproduksjonen er i tillegg en av de største sektorene når det gjelder problemer som jordødeleggelse, klimaendringer, vann- og luftforurensing og tap av biodiversitet.

Kjøttindustrien er grusom, den forurenser som sagt mer enn hele transportsektoren til sammen, og uansett hvor mye man vrir og vender på det, er kjøttindustrien det som skader miljøet aller mest. Det finnes ingen unnskyldning for å spise kjøtt – vi trenger ikke kjøtt for å overleve, vi er heller ikke skapt for å spise kjøtt verken med tanke på tannsettet eller tarm, og kjøtt er egentlig bare noe vi har trodd at vi trenger, basert på arv, tradisjoner og propaganda.

Kunnskap, kunnskap, kunnskap – det er alt som trengs for å enkelt kunne ta et valg. Og for min del var dette ufattelig enkelt. Jeg ble veganer på dagen, men det hadde ikke vært mulig om jeg ikke hadde tatt et realt dypdykk, og tilegnet meg tilstrekkelig med kunnskap. Kan du – og vet du det jeg vet, er det ikke lenger fysisk mulig. Jeg trodde (som jeg har nevnt ved flere anledninger) ikke at jeg noen gang skulle klare å gi opp bacon eller ost. Ikke melk i kaffen heller, for den saks skyld. Men nå? Nå kan jeg ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å spise bacon igjen. Ei heller drikke et glass med iskald Tine-melk.

For meg finnes det ikke noe mer unødvendig og merkelig enn å drikke kumelk. Vi har vokst opp i et samfunn hvor vi har blitt fortalt siden vi kunne snakke, at melk er noe vi må ha for å vokse, og for å bli stor og sterk. Vi har blitt fortalt hver eneste dag – både på skolen og via reklame på TV, at melk er noe vi drikke for å få i oss kalsium, og noe vi drikke for å ta vare på skjelettet. Melk… Kumelk. Melken som er beregnet for en kalv som skal vokse opp til å bli en ku på 400 kg.

Vi drikker selvsagt ikke hestemelk – det er jo bare rart og ekkelt. Ei heller grisemelk, hundemelk, kattemelk eller rottemelk. Vi drikker for guds skyld ikke melken som kommer fra andre dyr, men kumelk – dét drikker vi. Er det ikke rart?

Det ville vært mer naturlig å fortsatt drikke våre mødres morsmelk, men det er jo bare ekkelt. Ikke fysisk mulig heller, for en mor slutter å produsere melk når barnet er gammel nok, rett og slett fordi barnet ikke lenger trenger denne næringen. Det samme gjør kuen. Den slutter også å produsere melk når kalven er stor nok, men vi kjører på med kunstig inseminering for å holde gang i en stadig melkeproduksjon. Kuen blir faktisk gjort drektig en gang i året for å holde melkeproduksjonen oppe, og vanlig prosedyre er at kalven blir fjernet fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk, for deretter å settes i en adskilt boks. Dette er en enorm belastning på både ku og kalv! Men det driter jo vi i, for vi skal jo ha melken vår, og slurper den i oss mens vi tenker at det er det mest naturlige og viktige i hele verden. Det er rett og slett helt sprøtt!

Forskning tyder på at det også er mange helsemessige fordeler med et godt sammensatt plantebasert kosthold. Veganere har sammenlignet med ikke-veganere gjennomsnittlig lavere kolesterol og blodtrykk, og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2 og flere krefttyper. Men hvorfor kommer ikke helsefaren med et kosthold som inneholder store mengder dyreprotein bedre frem?

La oss ta for oss osteoporose… Jeg har sagt det før, men sier det igjen; Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? Melken som skal være så bra for skjelettet, og som skal gjøre oss store og sterke?

Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melken, eller? Hvis melk skal være så innmari bra og sunt, så ville vel ikke såpass mange reagert på den? Frem til nå har det altså – med god hjelp fra meieribransjen – vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men det er vel her problemet ligger; «med god hjelp fra meieribransjen» …

Å være veganer er det beste for både jordkloden, dyrene og helsen. Det finnes et hav av veganske alternativer, og det har aldri vært enklere å være kjøtt- og melkefri enn i 2018. Heldigvis ser vi en tydelig endring her i Norge – flere og flere tilegner seg kunnskap, og ønsker å trappe ned på kjøttkonsumet. Dette er helt fantastisk, og nå er det faktisk ikke en eneste dagligvarebutikk som ikke tilbyr veganske produkter. Dette er et stort steg i riktig retning, og noe vi kan rope høyt hurra for. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å finne masse godt i butikkene nær meg, og nå har til og med kompisen i sjappa på hjørnet, begynt å ta inn plantemelk. Det er så flott!

«Men Kristin, hvordan får du i deg proteiner?» 

Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har måtte svare på dette spørsmålet, men til gjengjeld er dette et spørsmål jeg elsker å svare på. Jeg pleier som regel å trekke inn et par eksempler fra det fantastiske dyreriket, og da er det dyr som elefant, neshorn og gorilla jeg liker å fokusere på. Det er jo ingen hemmelighet at dette er sterke dyr. Muskuløse, kraftige og de sterkeste planteeterne i verden. Hvor tror dere disse dyrene får proteinene fra? Planter! That’s right! Jeg tror nok ikke at noen av disse dyrene lider av proteinmangel.

Vi veganere får i oss rikelig med proteiner, men veldig mange tror feilaktig at proteiner kun finnes i animalske produkter som kjøtt, egg og meierivarer. Proteiner finnes naturlig i de aller fleste matvarer, med varierende innhold og sammensetning. Vi får i oss det vi trenger gjennom bulgur, ris, quinoa, bønner, kikerter, linser, fullkornspasta og havregryn, bare for å nevne noe! Så proteinene er det ingen grunn til å bekymre seg over!

Jeg vet at det kan oppleves som svært vanskelig å snu på dagen, men om du i hvert fall trapper ned på kjøttinntaket, bidrar du til en bittelitt bedre verden. Det er jo så mye godt der ute av veganske alternativer, og jeg håper jeg kan inspirere flere til å bevege seg i den veganske retningen ♥ En av mine nærmeste venninner her i Oslo har nå blitt veganer, og det gjør meg så vanvittig glad. I tillegg er det få kjøtt- og kylling-etere igjen, så at vi er flere som gjør en real innsats for å ta bedre vare på både dyr og miljø, er det ingen tvil om ♥

Det er flere som etterlyser en video hvor jeg snakker om dette, og den skal jeg prøve å få spilt inn i løpet av uken. Dette er jo et tema jeg virkelig brenner for, og noe jeg kunne snakket om i en evighet. Still gjerne spørsmål her i kommentarfeltet, om det er noe dere ønsker svar på… Så tar jeg både spørsmål og svar med i videoen.

Nå skal jeg gå i gang med middagen, så da vil jeg bare ønske dere alle en nydelig mandag. Håper den behandler dere bra ♥ Hva står på menyen hos dere i dag?

Kilder: Fremtiden i våre hender // Forskning.no // NOAH // NRK // Vegansamfunnet.no // Fysioterapeuten.blogg.no

Annonse
Annonse

HÅNING, MOBBING OG RASISME!

Happy good skjærtorsdag, godtfolk ♥ Jeg våknet opp til sol, fuglekvitter, og det sjukeste kommentarfeltet nord for ekvator. I følge de mest aktive, er jeg både en mobber og en rasist, i tillegg til å håne – eller drive med gjøn, som det heter i ordboken. Ut i fra det jeg har lest til nå, får jeg bare en enda større bekreftelse på at den jobben jeg gjør er ekstremt viktig. At utenforstående skal ta seg såpass nær av en hendelse på TV – og deretter gå rett i personangrep på meg, er rett og slett et tegn på hvor manipulert og lett påvirkelig man kan bli av det man leser, ser og blir presentert for i media – spesielt i kommentarfelt og forum. Det skal ikke men enn én kommentar eller påstand til før enkelte kaster seg på, og før man får sagt «eplekake» har man en horde av mennesker mot seg, som kommer med ganske så alvorlige beskyldninger. Jeg er overhodet ikke sjokkert, og det sier vel sitt.

Jeg skal nok sette men ned foran et kamera i løpet av påsken, og fortelle dere alle hva jeg mener om alt dette. Så skal dere nok få deres spørsmål besvart på en saklig måte. Det er jo det jeg etterlyser – en saklig debatt, som tydeligvis er umulig for enkelte. Så… Nå skal norges største mobber og rasist kose seg med en deilig frokost, akkompagnert av disse deilige bildene. Til frokost i dag trenger jeg nemlig en sterk kopp kaffe og inspirasjonsbilder fra USA. Hjelpes som jeg lengter til California…

California, ass… Jeg går aldri lei! Mon tro vi skal ta en tur til Unaiten, og bli boende i noen måneder?

Nyt denne deilige dagen, fininger. Kos dere max ♥

Annonse
Annonse

ETT ÅR UTEN DEG!

Tenk at det er et helt år siden Fokus døde… Det er nå jeg virkelig forstår hvor fort tiden har gått – er det seriøst et helt år siden vi opplevde alle hundeeieres største mareritt?

«Jeg er helt ødelagt! Jeg er fullstendig knust, og forstår ikke hvordan vi skal klare å komme oss gjennom dette. Å miste en hund er søren meg like jævlig som å miste et hvilket som helst familiemedlem, for det var jo det han var – et familiemedlem. Hvordan kommer man seg gjennom dette?

Vi elsker deg så høyt, Fokus! Takk for elleve fantastiske år sammen med deg. Takk for at du har gjort livet bedre. At du alltid har fått oss i godt humør når ting har vært vanskelig. Mamma elsker deg mer enn ord kan beskrive ♥»

Dette ble de to siste avsnittene i blogginnlegget jeg skrev på denne tiden i fjor, og for å være helt ærlig trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle klare å komme meg gjennom det vi opplevde som en stor tragedie. Jeg var utrøstelig og jobbet meg gjennom en stor og tung sorg. Lille Fokus – min elskede lille Fokus…

Det er utrolig hvordan vi er skrudd sammen vi mennesker… Hvordan vi faktisk er i stand til å takle sorg, og hvordan vi klarer å jobbe oss gjennom ulike kriser. Vi reagerer jo alle forskjellig – noen vil nok kanskje si at jeg overreagerte da Fokus døde, men for meg var dette helt forferdelig. Vi mistet et familiemedlem, og det har ikke gått en eneste dag uten at vi har savnet han. Det vi derimot – og heldigvis – opplevde etter hvert, var jo at livet måtte gå videre, og at vi begge to klarte å komme oss gjennom den tunge perioden. Vi har jo så mange fine minner, og selv om jeg hadde gjort hva som helst for å få bebisen min tilbake, er det godt å vite at man klarer seg – at sorgen slipper taket med tiden, rett og slett. Man klarer etter hvert å se fremover, og vi innfinner oss med den forandringen som har funnet sted. Livet går jo videre… Det gå videre!

Vi har urnen med Fokus stående i hyllen i stuen fremdeles, og der kommer den nok til å stå en god stund. Det føles så godt å vite at han på en eller annen rar måte er her fremdeles ♥

Til alle dere som akkurat har mistet en firbent liten bestevenn, vit at dere vil få det bedre med tiden – jeg lover!

Annonse