Annonse

ENDELIG! ETISKE RETNINGSLINJER MOT KROPPSPRESS

Jeg husker det som det skulle vært i går… Ulrikke Falch og jeg troppet spente og engasjerte opp på Statsrådens kontor, i håp om at hun ville ta det vi så på som et stort samfunnsproblem på alvor. Kroppspress. Noen er møkka lei av hele ordet. Og det forstår jeg godt… Jeg er også lei. Lei av å måtte se hvordan influencere og store selskaper på en kynisk måte, tjener gode penger på å utnytte barn og unges usikkerhet.

I 2018 fikk vi bekreftet at regjeringen ønsket å sette i gang tiltak for å motvirke kroppspress. Nå – halvannet år senere er omsider de nye etiske retningslinjene mot kroppspress lansert, takket være mange gode krefter som har dratt i samme retning. Jeg kunne ikke vært mer begeistret. Stolt er jeg også! Stolt over å være fast representant for influencerne i Fagutvalget for influencermarkedsføring. Kroppspress og unges psykiske helse er en av mine viktigste hjertesaker, og det føles innmari godt å få muligheten til jobbe enda mer med konkrete tiltak, for å motvirke nettopp kroppspress i tiden fremover. Målet til Fagutvalget for influencermarkedsføring er å bidra til ansvarlig markedsføringspraksis, og redusere kropp- og utseendepress som barn og unge voksne blir utsatt for i sosiale medier.

Bildet er lånt av Christina Fraas

Nå er det gjort mye forskning på området, og vi vet med sikkerhet at sosiale medier har en negativ innvirkning på barn og unge. Som forsker, Kamilla Knutsen Steinnes sa i Nyhetskanalen (se innslaget her) for et par dager siden, så knytter unge reklamen de ser i sosiale medier til økt kroppspress. Dette gir igjen et økt kjøpepress, da unge opplever reklamen de får servert i feeden, som en slags oppskrift på hvordan de bør se ut, hva de bør interessere seg for etc. «Kjøp dette, så blir du både kulere og mer populær» . Det oppstår en slags intim relasjon fra følgerens side til influenceren – såkalt parasosialitet, som kan beskrives som en illusjon av et vennskap. Dette kan skape veldig høy tillit til influenceren, og når det da i tillegg kan være vanskelig å gjenkjenne influencermarkedsføring som kommersielt innhold – fordi det ofte lar seg integrere såpass godt med annet innhold på kanalen, kan det fort bli utfordrende å vite hva som faktisk er annonse. Barn og unge sliter også ofte med å forstå influenceren som privatperson eller som bedrift.

Vi blir påvirket av det vi ser, enten vi vil det eller ikke, og vi influncere kan ikke lenger fraskrive oss det store ansvaret som hviler på våre skuldre. Når man scroller gjennom feeden på Instagram går man ofte inn i en autopilottilstand. Og selv om ungdom er veldig bevisst på at retusjering er vanlig, kan det være vanskelig å forholde seg bevisst i øyeblikket. Derfor er det mange som ønsker bevisstgjørende tiltak som feks. merking av retusjert reklame. Når vi sitter der og scroller, er det fort gjort å sammenligne seg med en falsk og redigert virkelighet. Og da er det enda mer utfordrende med et såpass lite mangfold. Da Kamilla i Oslo Met forsket på dette, fortalte alle de unge i de ulike fokusgruppene det samme – at det de blir presentert for er smale midjer, store rumper, store pupper, lite ansikt, smale neser, store lepper, store øyne og perfekt hud. Oppskriften på den såkalte perfekte kroppen.

Det var en gang en Sunn fornuft-plakat. Et knakende godt tiltak, men som dessverre fikk null verdi, ettersom det ikke fikk konsekvenser om man knyttet seg til plakaten uten å forholde seg til reglene. Nå, derimot, har det blitt satt i gang ytterligere og målrettede tiltak, slik at det skal bli enklere for barn og unge å stå imot reklamen de blir utsatt for. Nå er både retningslinjer og et fagutvalg etablert, og lanseringen er en viktig milepæl! Disse retningslinjene skal beskytte unge opp til 24 år, ved å regulere kommersielle budskap.

Fim.as blir et sted influencere kan henvende seg med spørsmål omkring kommersielle samarbeid. Vår jobb som representanter i fagutvalget, blir da å behandle spørsmål om fremtidige kampanjer med influencermarkedsføring er aktsomme i forhold til FIMs retningslinjer. I tillegg vil vår oppgave bli å behandle klager på influencermarkedsføring, som klager mener fører til kroppspress og utseendepress for barn og unge voksne under 24 år. Retningslinjene skal gjelde for bloggere, påvirkere og annonsører – for vi har ALLE et ansvar for å være gode rollemodeller!

Les retningslinjene her
Se produktlisten her
Du kan klage anonymt her
Disse her sitter i Fagutvalget

Dette blir så bra! Og for en vanvittig innsats av disse fantastiske menneskene som har utarbeidet retningslinjene. Jeg klapper i mine hender og popper konfettien, og håper at vi i Norge kan gå foran som et godt eksempel for andre land. Kanskje Sverige følger etter? Det hadde vært noe!


Relaterte saker:

https://www.anfo.no/etablerer-fagutvalg-for-influencer-markedsforing // https://www.nrk.no/kultur/kristin-gjelsvik-om-de-nye-reklamereglene-for-pavirkere_-__endelig-skjer-det-noe-1.14711237 // https://medietilsynet.no/om/aktuelt/bransjeutvalg-mot-kroppspress-i-sosiale-medier-lansert/

Annonse
Annonse

KLESINDUSTRIEN: EN KLIMAVERSTING!

Unnskyld!

Unnskyld for at jeg ved flere anledninger har bidratt til store klimagassutslipp, ved å reklamere for billige klær som kan shoppes på internett. Jeg har til og med hatt en egen kleskolleksjon. Joda, så ble den produsert etisk, men det betyr jo ikke at denne produksjonen ikke var belastende på miljøet. Unnskyld for alle de gangene jeg har delt rabattkoder på klær fra diverse nettbutikker. Det har vært en fullstendig hodeløs handling, og svært lite bærekraftig. Og jeg som mener at jeg er opptatt av miljø?

Det nærmer seg fire år siden jeg gjorde store kostholdsendringer, og mye av grunnen til at jeg tok valget om å kutte kjøtt og meieriprodukter, var grunnet miljøhensyn. Selvfølgelig spilte dyrevelferden en enorm rolle, men da jeg fikk vite at kjøttindustrien – og da storfe – står alene for rundt 10 prosent av all menneskeskapt global oppvarming, skjønte jeg at det var på tide å gjøre noen drastiske endringer. Kjøtt er en miljøversting. Punktum. Dette er klinkende harde fakta, og ikke noe å diskutere. Og når man tilegner seg kunnskap, er det lettere å gjøre endringer. Man må vite for å endre – i hvert fall for å kjenne på at man oppriktig ønsker å ta noen grep. Og herlighet – det føles så enormt godt å gjøre en forskjell!

I snart fire år har jeg gjort en forskjell, og jeg har også skjønt at jeg må endre forbruksmønster. Nå har ikke jeg vært den som har shoppet mest og oftest reklamert for nye klær, men likevel… Jeg har hatt et enormt forbedringspotensial. Og for å være ærlig? Jeg har ikke visst at klesindustrien er en såpass stor belastning for miljøet som den faktisk er. Og det er skikkelig flaut. Jeg skammer meg, faktisk!

Dette er rykende ferske fakta hentet fra FN-rapporten:

• Tekstilindustrien står for 8 % av globale utslipp av drivhusgasser

• Industrien slipper ut slipper ut mer enn flytrafikk og sjøfart til sammen

• Moteindustrien produserer 20 prosent av verdens avfallsvann

• Industrien forbruker 93 milliarder kubikkmeter vann årlig

• Det krever 7000 liter vann å produsere ett par jeans

• Et lastebillass med klær brennes eller kastes hvert sekund

• En halv million tonn mikrofiber slippes ut i havet årlig, tilsvarende 3 millioner fat olje

Ifølge arbete.se blir dessuten om lag 87 prosent av tekstilfibrene til klesproduksjon brent eller kastet. Ifølge FNs miljøorgan forårsaker tekstilfarging og – behandling en femdel av all vannforurensing fra verdens industrier.

Dette her!! Hva får det deg som leser til å føle? Jeg kjenner skam. Shoppingskam og markedsføringsskam, hvis det i det hele tatt er et ord?! Tenk at forbruket har økt med 60% på klær fra 2000 til i dag. 60%!!! Det er vanvittig! Og jeg som influenser har vært med på å påvirke dette.

Jeg har alltid elsket vintage og skattejakter i bruktbutikker, men jeg har også handlet nytt. Ofte. Og jeg har oppfordret dere til å gjøre det samme! Asos, Nelly, Junkyard, Stylepit, Bubbleroom, Nakd, HM… Listen er lang! Som influenser har jeg et enormt ansvar, og jeg kommer heretter aldri til å dele en eneste annonselenke til et billig klesplagg fra en nettbutikk, for at jeg selv skal tjene ekstra cash. For la meg være såpass ærlig å si at det er en enkel måte å tjene penger på. Men fy søren – å tjene penger på bekosting av miljø? Nei takk! Dette ønsker i hvert fall ikke jeg å bidra til!

Heretter blir det fokus på bærekraftig mote og gjenbruk. Jeg sier ikke at jeg aldri mer kommer til å kjøpe nye klær, men nye klær kan være brukt men samtidig nye for meg. Og det finnes også bærekraftige alternativer. Vi må bli flinkere til å ta ansvar. Vi må bli flinkere til å kjøpe brukt. Vi må bli flinkere til å reparere klær som får seg en liten rift, og vi må innse at det er ok å bruke det man har flere ganger. Vi vet nemlig at mange jenter synes at et plagg begynner å bli gammelt bare etter tre-gangers bruk. Dette er en helt forferdelig holding, men jeg forstår dem så inderlig godt. Det er enorme markedsføringskrefter der ute som oppfordrer til bruk og kast. Mange av disse kreftene er bloggere og inlfuensere som leseren ser på som rollemodeller og forbilder. De inspirerer hver dag, og de inspirerer i klesveien. Jeg har jo selv blogget om «dagens antrekk» med tilhørende linker. Nytt antrekk. Ofte. Unnskyld!

Jeg er så glad for at vi blir mer opplyste, for med kunnskap kan man lettere gjøre endringer. Store endringer. Og jeg har så troen på at vi kommer til å ta mer ansvar for en bærekraftig fremtid, og for at enda flere ønsker å redusere eget klimafotavtrykk ♥

 

Kilder: https://www.sustainyourstyle.org/old-environmental-impacts • https://www.ipcc.ch/report/srccl/ • Nrk • Aftenposten • https://infinitummovement.no/moteindustriens-utslipp-storre-enn-fly-og-sjofart/

Annonse
Annonse

22. JULI

22. juli… Dagen vi aldri glemmer. Og vi skal ikke glemme – vi vil ikke glemme!

Det er jo helt tilfeldig, men likevel litt rart – jeg er nemlig alltid i Spania på denne dagen, og det var også her jeg befant meg da terroren rammet Norge. Da 22. juli skulle bli en dag som ville sette dype spor. Jeg har skrevet tilsvarende innlegg seks ganger, men skriver det igjen – det er jo tross alt det eneste riktige å gjøre på en dag som denne.

8 år har gått. Åtte år siden jeg lå ute på en flytemadrass i bassenget i Spania, og ante fred og ingen fare. Sommerferien 2011 var i full gang, og jeg var på min første ferie i den nye leiligheten til mamma og Jon i Albir. Denne ferien skulle gjøre så godt… Jeg var virkelig klar for avslapping og lave skuldre, etter en hektisk og ellevill vår. Jeg hadde akkurat rundet ett år i hovedstaden etter et bad break up, og kjente det var godt å tilbringe ferien med familien. Vi var intetanende om hva som foregikk hjemme i Oslo, mens vi hygget i solsteiken og plasket i bassenget.

Det var en deilig fredag i Albirvi hadde besøk av tante, onkel og søskenbarn, og jeg glemmer ikke hvor innmari koselig vi hadde det sammen på ferie i Syden. Dette var mitt første år på «hytten» i Spania, og alt lå til rette for tidenes familieferie. Plutselig ringte telefonen, og det var vanskelig å tro på det som ble sagt… Bombe i Oslo? Terror i Norge? Vi satt klistret til TV-skjermen resten av dagen. Alle med tårer i øynene og klump i halsen. Det var vondt å være så langt borte, samtidig som det var litt godt å få det hele på avstand – i tillegg var det godt at vi var sammen, og at vi kunne klemme, prate og gråte i felleskap.

Hele 8 år har gått, og plutselig blir 8 år til ingenting. Det knyter seg i magen hvert eneste år… På denne dagen går det ikke ett sekund uten at denne hendelsen preger tankegangen… Det er rett og slett for avskyelig til å begripe at noen er kapabel til å gjøre noe så groteskt! 69 liv gikk tapt på Utøya. 69! De yngste var bare 14 år gamle. I dag skal vi minne oss selv om hvorfor de var der. De var engasjerte barn og ungdommer, forent i kampen for solidaritet, fellesskap og medmenneskelighet. 8 liv gikk tapt i Regjeringskvartalet… Noe så grusomt og meningsløst. Det er nesten umulig å beskrive det som har skjedd, men vi er nødt til å gjøre et forsøk. Historien om 22. juli må fortelles igjen og igjen!

I 2011 viste hele landet at kjærligheten var vår sterkeste kraft da terroren rammet, og i løpet av disse 7 årene har vi vært vitne til varme hjerter, tydelige definisjoner og klare hoder – det er så viktig at vi fortsetter slik. Vi trenger ordene, vi trenger å snakke om 22. juli – vi skal ikke glemme, vi vil ikke glemme, vi trenger kunnskap og saklige debatter. I dag går mine varmeste tanker og dypeste medfølelse til de som ble rammet, og til de etterlatte etter denne tragiske og meningsløse hendelsen.

Det som skjedde 22. juli var noe ingen av oss hadde forutsett. Terror? I Norge? Ikke pokker… Det skjer ikke oss! Det skjer ikke meg… Hvor mange ganger sier vi ikke til oss selv; «det skjer ikke meg» ? Jeg sier det hele tiden, og på dager som i dag blir jeg faktisk enda mer inspirert til å tenke at livet er ! Livet har ingen garanti – det kommer ei heller i reprise, og ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. La oss omfavne livet – leve. La oss elske, spre masse kjærlighet, hjelpe hverandre, ta vare på hverandre, og være den beste versjonen av oss selv. Vi er så heldige som bor i Norge, og det er så vanvittig viktig å faktisk sette pris på det vi har og de vi har rundt oss.

Alt kan skje i morgen – gjør livet meningsfylt!


Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

-kinesisk visdomsord-

God klem til dere alle fra meg ♥

Annonse
Annonse

BARNEVERNET!

Beklager fraværet her på bloggen… De siste dagene har vært, tja… Hva skal jeg si? Vanskelig! Det er ikke ofte jeg lar usakligheter gå inn på meg, men når man er nybakt mamma og i en åpenbart sårbar situasjon, er det ikke like lett å vifte kritikken bort. Når kommentarfelt og innboks – og til og med mailen får kjørt seg av sure damer og menn som skal kjefte og irettesette, nei da begynner man til slutt å tvile. Er jeg virkelig en så dårlig mamma som så mange skal ha det til? Nå er det nok mange i mammapolitiet som godter seg, og som trekker på smilebåndet – endelig klarte dere å komme under huden på meg. Endelig klarte dere å få meg til å tvile. Gratulerer med dagen – mission completed!

Det toppet seg for noen dager siden, da jeg åpnet et brev fra Oslo kommune. Jeg fikk fullstendig hakeslepp, da jeg innså at dette ikke var et harmløst brev fra Bydel Gamle Oslo, som omhandlet parkering eller noe annet som angår sameiet, men faktisk et brev fra barneverntjenesten. I slutten av juni mottok nemlig barnevernet en bekymringsmelding av en kvinne i Ålesund, knyttet kostholdet i denne familien… Neida, det var visst ikke bare tomme trusler i Dagbladets kommentarfelt på Facebook – det var faktisk noen som gikk så langt som å melde oss til barnevernet.

Saken ble naturligvis henlagt umiddelbart, da meldingen ble sett på som åpenbart grunnløs, men likevel… Nå er vi i systemet. I 3 usle måneder har vi vært foreldre, og allerede har vi en melding til oppbevaring hos barneverntjenesten… Fordi vi ikke spiser kjøtt. Det er så sinnsykt at jeg har ikke ord! Fordi vi velger bort noe fra kostholdet vårt som både er bedre for helsen, miljøet og åpenbart dyrevelferden, er vi nå registrert i systemet. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Jeg visste at mammarollen for min del, ville bli ekstra utfordrende. Rett og slett fordi jeg er en offentlig person! Og ja, dette er mitt eget valg, og derfor må jeg stå i flere stormer enn andre, noe jeg aksepterer. Men likevel… Det går en grense! Èn ting er konstruktiv kritikk og velmenende råd, en annen ting er hets, og i dette tilfellet en innrapportering til barnevernet. Det er mye som skiller disse fra hverandre.

Selv om jeg – og flere mødre der ute har valgt en plass i rampelyset, betyr det ikke at vi skal måtte finne oss i å være skyteskiven til andre mødre der ute, som mener at det er de som vet best. Og noen ganger trenger de ikke en gang å være mødre for å vite best. Det virker liksom som at bare fordi vi er offentlige, så kan vi behandles på en bestemt type måte – siden vi tross alt har valgt det selv. Ville dere i dette såkalte mammapolitiet, behandlet deres venninner på samme måte som dere behandler oss? Ville du, «voksen kvinne fra Ålesund» , meldt din venninne til barnevernet, om hun hadde fortalt deg at de droppet kjøtt fra kostholdet? Ville du, «sinna mamma 33» , kjeftet din venninne huden full, om hun valgte å dra på festival med jentegjengen, mens pappaen var hjemme med barnet?

Det er mye jeg skal kritiseres for. Enten er det fordi jeg spiser plantebasert, og fordi vi planlegger å gi vår sønn det samme som vi spiser. Eller så er det fordi jeg har vært på festival med venninnene mine. Jeg kritiseres for å tilbringe for lite tid med sønnen min, for å vise for lite av Falk, for å vise for mye av ham, for å drikke en øl, for å ha et for stort fokus på fest etter fødsel, for å ha et for lite fokus på fest og moro, for å ha blitt en mammablogger, for ikke å ha blitt en mammablogger, for å ikke bruke myggnetting på tur, for valg av tapet på barnerom, for å snakke positivt om fødsel, for å velge for «guttete» farger til mini, for å slippe far for mye til… Listen er lang. Milelang, faktisk! Jeg kan ikke vinne. For uansett hva jeg gjør, så er det noen som vil kritisere måten jeg gjør det på.

Nå tenker du kanskje at jeg bare kan la være å dele noe som helst som har med familieforøkelsen å gjøre. At jeg bare kan late som at Falk ikke er her, for å unngå surmuling og hat? Vel, nå har det seg sånn at jeg alltid har blogget om – og delt glimt fra livet mitt og hverdagen min. Bloggen er jobben min… Og nå har det seg sånn at jeg har fått et lite barn, som naturligvis blir en stor del av det. Det er umulig å dele hverdagen min med dere, uten å inkludere han i korte trekk. Det har jeg heller ikke lyst til. For skal jeg virkelig måtte late som at han ikke eksisterer? Det blir jo helt galt! Og når jeg da prøver å blogge som jeg alltid har gjort tidligere – med bilder av jentegjeng på middag, eller på festival med en øl i hånden, så er jo det galt det også. For nåde deg om du tar deg en øl mens du ammer. Og nåde deg om du faktisk er borte fra barnet ditt i noen timer, og overlater det til far. For en forferdelig mamma du er!

I går hadde Dennis bursdag, og fokuset var at han skulle ha livets beste dag. Jeg prøvde å glemme alt om brevet fra barnevernet, og late som at mammapolitiet hadde tatt sommerferie. Vi startet med frokost på sengen, før jeg kjørte bursdagsbarnet til en kompis, og klokken fire overrasket jeg ham med en 90 minutters lang massasje på Daikai. Det er nemlig ikke mye massasje å oppdrive her i heimen, haha, så jeg syntes han fortjente en skikkelig avslappende stund, hvor kroppen fikk god behandling.

På kvelden ble det date night på Ling Ling med utsikt over Oslofjorden. Og vet dere hva som er så forbaska idiotisk? At jeg var nervøs for å dele en liten story av at mor og far var på middag, i fare for å få kjeft av mammapolitiet. Jeg var til og med redd for at noen skulle se oss, der vi satt… Og tenke at «der er de dårlige foreldrene som er borte fra barnet sitt» … Er det ikke sprøtt? Jeg takler jo vanligvis mye motgang, og jeg vil si at jeg er ganske mentalt sterk… Men nå som nybakt mamma, kjenner jeg at jeg blir litt frynsete i kantene, og at jeg ikke er like tøff som ellers. Og selv om jeg hater å innrømme det, så må jeg si at det negative går inn på meg. Jeg later som at jeg ikke bryr meg, men jeg gjør jo faktisk det!

Kommentarene er én ting, men brevet fra barnevernet fikk begeret til å renne over. Dette er bare for mye! Likevel nekter jeg å tvile på at jeg er en bra mamma, for det er jeg! Jeg er den beste mammaen for Falk, og jeg gjør alt for at den lille, vidunderlige gutten min skal ha det bra. Ingen, og da mener jeg ingen, skal få meg til å tro noe annet!

Ønsker dere en fin dag ♥

Annonse