Annonse

FRIVILLIG BARNLØSHET

Frivillig barnløshet… Et tema vi trenger å snakke mer om!

«Hæ, vil du ikke ha barn? Hva er galt med deg?»

Det forventes av deg som kvinne, og av samfunnet – du skal bidra til velferdsstaten ved å sette barn til verden. Det er viktig med åpenhet; valget man har tatt skal bli akseptert og respektert. Jeg respekterer alle som har lyst på barn, og jeg forventer samme respekt når jeg forteller at jeg ikke har lyst på det.

I denne videoen prater jeg litt om akkurat dette temaet, som jeg for første gang skrev om i fjor. Jeg fikk mange reaksjoner, og jeg skjønte fort at dette var et tema vi må ha et større fokus rundt. Ta gjerne en titt på blogginnlegget mitt HER om du ønsker å lese mer. Jeg gjorde også et intervju med kk.no som omhandler frivillig barnløshet. Intervjuet kan dere lese HER.

Alright… Snurr film!

God klem herfra – happy Friday!

Annonse
Annonse

LIVET ER NÅ!

«Det skjer ikke meg»

Hvor mange ganger sier vi vel ikke til oss selv; «det skjer ikke meg» ? Jeg sier det til meg selv hele tiden.

Dette skrev jeg den 22. juli, og disse ordene delte jeg også på Instastory i går, like etter at det ble kjent at Vibeke Skofterud hadde gått bort. Noe så ufattelig tragisk! Nå farer fingrene over tastaturet… Jeg blir nødt til å få tankene ned på «papiret» .

Da jeg hørte om Vibekes bortgang – og når jeg hører om tragiske ulykker og hendelser generelt, med det verst tenkelige utfall, blir jeg bare enda mer bevisst på at livet er ! Livet har ingen garanti – det kommer ei heller i reprise, og ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe.

Derfor er det så vanvittig viktig å omfavne livet. Leve. Det er nå det skjer – i akkurat dette øyeblikket! Det var ingen av oss som forutså at en så flott rollemodell skulle gå bort på et såpass tragisk vis, bare 38 år gammel. Hun skulle jo leve til hun ble gammel og grå! Det samme gjelder for Utøya-ofrene. Og for alle dem som mister livet på tragisk vis – enten i en ulykke, eller ved sykdom. Eller de stakkars menneskene som har mistet livet på flukt fra krig og forfølgelse. Utfallet er så meningsløst. Så inderlig meningsløst!

Livet. Livet er ! La oss omfavne livet – leve. La oss elske, spre masse kjærlighet, hjelpe hverandre, inspirere, og være gode forbilder for andre. Og ikke minst? Være vår egen bestevenn! Jeg vet at det finnes så altfor mange som bruker mange timer, dager og år av livet på å være misfornøyd. Misfornøyd med seg selv – med eget utseende. Mange bruker så mye tid på å snakke stygt til seg selv i speilet. Så mye tid på å sammenligne seg med andre, og så uendelig mye tid – og penger – på å bli såkalt «perfekt» . Man kan dø i morgen. Vi kan alle dø i morgen. Det er grusomt å tenke på, men dette er livet! Og dette fantastiske livet – hvordan vil du leve det?

Vibeke var et fantastisk forbilde for mange, og skrev så klokt i ett av sine mange gode blogginnlegg;

«Jeg har kastet bort minst fem år av livet mitt på å fordømme meg selv. Være for streng. Hate kroppen min og etterhvert slutte å menge meg med andre. Jeg glemte helt å sette pris på hva jeg klarte å utrette. Glemte å gi meg klapp på skuldra. Glemte å være stolt av prestasjonene mine. Glemta å si til meg selv at «Faen, i dag var jeg rå». For jeg var det. Mange ganger. Faktisk èn av de beste. I VERDEN.

I stedet lot jeg meg bli påvirket av alt rundt meg. Sammenlignet meg med andre. Slanket meg i håp om å bli lykkeligere, gladere. Jeg gikk til og med til konsultasjon for å undersøke muligheten for å få smalere midje.

Det blir et evig jag. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få uttrykt meg godt nok og tydelig nok når jeg nå prøver å advare unge om å sette mindre press på seg selv. Når jeg var 16 eksisterte ikke ordet sliten i mitt vokabulær. Vi lekte, trente, gikk på skole og gjorde lekser til vi ikke orket mer og sovnet. Lite brydde jeg meg om vekt og utseende. Jeg var relativt tung skiløper men gikk alikevel fra de fleste. Jeg var SUNN. Koste meg, og levde relativt beskyttet i forhold til kroppspress fra sosiale medier og samfunnet generelt. Det har skjedd en stor endring. Instagram, Facebook,  snapchat. Vi blir foret med  med de vi kaller kroppsidealer, overalt. Reklameplakatene prydes av magre jenter som er svarte rundt øynene.

Jeg mistet noen av mine beste år.

Gjør det jeg ikke klarte: Stopp opp, klapp deg selv på skuldra og minn deg selv på hvorfor du gjør det du gjør. Minn deg selv på hva som gjør deg glad.

 – Vibeke Skofterud

Livet! Livet er ! Våg å vise følelser. Bruk livet på det som gjør deg lykkelig og glad – det handler om å eliminere de årsakene fra livet ditt som gjør at du føler deg dritt. Bli din egen bestevenn! Utfordre deg selv. Reis. Smil. Le. Tilegn deg kunnskap! Vær god mot andre. Fortell dem du er glad i at du er glad i dem – si det flere ganger! Om og og igjen… Engasjer deg, og gjør noe du brenner for. Gjør en forskjell.

Alt kan skje i morgen – gjør livet meningsfylt!

Varm klem til dere alle ♥ Og noen ekstra varme tanker til Vibekes pårørende. Mine tanker går til dere!

Annonse
Annonse

DAGEN VI ALDRI GLEMMER…

22. juli… Dagen vi aldri glemmer. Og vi skal ikke glemme – vi vil ikke glemme!

Det er jo helt tilfeldig, men likevel litt rart – jeg er nemlig alltid i Spania på denne dagen, og det var også her jeg befant meg da terroren rammet Norge. Da 22. juli skulle bli en dag som ville sette dype spor. Jeg har skrevet tilsvarende innlegg seks ganger, men skriver det igjen – det er jo tross alt det eneste riktige å gjøre på en dag som denne. 7 år har gått. Syv år siden jeg lå ute på en flytemadrass i bassenget i Spania, og ante fred og ingen fare. Sommerferien 2011 var i full gang, og jeg var på «rehab» hos mine foreldre i Albir, etter en hektisk og ellevill vår. Jeg hadde akkurat rundet ett år i hovedstaden etter et bad break up, og kjente det var godt å tilbringe ferien med familien. Vi var intetanende om hva som foregikk hjemme i Oslo, mens vi hygget i solsteiken og plasket i bassenget.

Det var en deilig fredag i Albirvi hadde besøk av tante, onkel og søskenbarn, og jeg glemmer ikke hvor innmari koselig vi hadde det sammen på ferie i Syden. Dette var mitt første år på «hytten» i Spania, og alt lå til rette for tidenes familieferie. Plutselig ringte telefonen, og det var vanskelig å tro på det som ble sagt… Bombe i Oslo? Terror i Norge? Vi satt klistret til TV-skjermen resten av dagen. Alle med tårer i øynene og klump i halsen. Det var vondt å være så langt borte, samtidig som det var litt godt å få det hele på avstand – i tillegg var det godt at vi var sammen, og at vi kunne klemme, prate og gråte i felleskap.

Hele 7 år har gått, og plutselig blir 7 år til ingenting. Det knyter seg i magen hvert eneste år… På denne dagen går det ikke ett sekund uten at denne hendelsen preger tankegangen… Det er rett og slett for avskyelig til å begripe at noen er kapabel til å gjøre noe så groteskt! 69 liv gikk tapt på Utøya. 69! De yngste var bare 14 år gamle. I dag skal vi minne oss selv om hvorfor de var der. De var engasjerte barn og ungdommer, forent i kampen for solidaritet, fellesskap og medmenneskelighet. 8 liv gikk tapt i Regjeringskvartalet… Noe så grusomt og meningsløst. Det er nesten umulig å beskrive det som har skjedd, men vi er nødt til å gjøre et forsøk. Historien om 22. juli må fortelles igjen og igjen!

I 2011 viste hele landet at kjærligheten var vår sterkeste kraft da terroren rammet, og i løpet av disse 7 årene har vi vært vitne til varme hjerter, tydelige definisjoner og klare hoder – det er så viktig at vi fortsetter slik. Vi trenger ordene, vi trenger å snakke om 22. juli – vi skal ikke glemme, vi vil ikke glemme, vi trenger kunnskap og saklige debatter. I dag går mine varmeste tanker og dypeste medfølelse til de som ble rammet, og til de etterlatte etter denne tragiske og meningsløse hendelsen.

Det som skjedde 22. juli var noe ingen av oss hadde forutsett. Terror? I Norge? Ikke pokker… Det skjer ikke oss! Det skjer ikke meg… Hvor mange ganger sier vi ikke til oss selv; «det skjer ikke meg» ? Jeg sier det hele tiden, og på dager som i dag blir jeg faktisk enda mer inspirert til å tenke at livet er ! Livet har ingen garanti – det kommer ei heller i reprise, og ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. La oss omfavne livet – leve. La oss elske, spre masse kjærlighet, hjelpe hverandre, ta vare på hverandre, og være den beste versjonen av oss selv. Vi er så heldige som bor i Norge, og det er så vanvittig viktig å faktisk sette pris på det vi har og de vi har rundt oss.

Alt kan skje i morgen – gjør livet meningsfylt!


Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

-kinesisk visdomsord-

God klem til dere alle fra meg ♥

Annonse
Annonse

JA, VI TRENGER FORBUD MOT REKLAME FOR KOSMETISK KIRURGI!

«Blogg burde bli forbudt!

Eller… Man burde måtte ta en opptaksprøve for å i det hele tatt bli godkjent som blogger. Man burde altså bestå opptaksprøven, for å bli en sertifisert blogger. Sertifisert blogger, dere… Det hadde jaggu vært noe!»

Slik lød første avsnitt i et blogginnlegg jeg skrev i 2016. Jeg var så forbanna – skikkelig forbanna. Jeg hadde kommet over en konkurranse som en blogger arrangerte på Facebook, hvor premien var leppefillers til en verdi av 2.500 kroner. For å vinne måtte man trykke på «like» og i tillegg legge igjen en kommentar. 700 likes, 1500 kommentarer. Sjukehus! Jeg sjekket noen av profilene til flere av jentene som hadde lagt igjen kommentar. Noen av dem var helt nede i 12-årsalderen. 12 år. Med ett ønske – nye, store lepper.

To år har gått, og tilstandene er villere enn noen gang. Normaliseringen av kosmetisk kirurgi vil ingen ende ta, og nå har det faktisk blitt like vanlig å fylle leppene, kinnbein, eller sette botox i rynker som enda ikke har meldt sin ankomst, som å ta en tur til frisøren. Den største forskjellen fra 2016 (da vi begynte å se et økende engasjement rundt kosmetisk kirurgi) til i dag, er at større makter har fått øynene opp for galskapen, og nå ønsker SV å innføre forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi. Freddy André Øvstegård mener ungdommen sin helse er viktigere enn bransjen sin rett til å reklamere for en usunn holdning til kropp, utseende og psykisk helse, og her kunne ikke jeg blitt mer enig.

I takt med normaliseringen av kosmetisk kirurgi, ser vi en hel generasjon vokse opp som hater sin egen kropp, og allerede som 10-åring, begynner å finne feil ved eget utseende som de ønsker å endre på. Forskning viser at så mange som 9 av 10 jenter i 16-årsdalderen ønsker å legge seg under kniven eller sprøytespissen for å bli så «perfekt» eller så likt dagens ideal, som overhodet mulig – et ideal det IKKE er mulig å oppnå uten kosmetisk kirurgi. Dette er en ufattelig skremmende utvikling som MÅ tas på alvor. Det går ikke lenger an å si at ungdommen ikke blir påvirket, for det blir de. Dette er klinkende klare fakta, og influencere og media kan ikke lenger late som at valgene de tar eller hvilke saker de velger å publisere, ikke påvirker. I en SIFO-undersøkelse oppgir 85 % av jentene at de opplever kroppspress, og halvparten av dem mener at det å lese enkelte blogger oppleves som kroppspress. Det er på høy tid å sette i gang noen tiltak. Vi er i grunn langt på overtid!

I flere år nå har bloggere fått herje på som de vil, uten at deres handlinger har fått konsekvenser. «Verstingene» er de største trafikkdriverne til bloggnettverkene, og voksenpersonene som står bak – både nettverk og annonsører tenker mer på klikk og penger, enn på ungdommens psykiske helse. De lar bloggere snakke åpent om sine inngrep, dele før- og etterbilder etter gjennomført inngrep, og griper ikke inn om bloggerne deler ut rabattkoder på fillers og botox til barn helt nede i 12-årsalderen. Det er lovløse tilstander, hvor ytringsfriheten blir brukt for å rettferdiggjøre innholdet som publiseres.

Under her ser dere en brøkdel av de overskriftene som har blitt brukt de siste årene, av noen av landets største, eller mest innflytelsesrike influencere. Dette her er hva ungdommen vår eksponeres for på ukentlig basis, og jeg forstår så inderlig godt at så mange som 9 av 10 16-åringer tror at kosmetisk kirurgi er den nye normalen, og at de ønsker å gjøre som sine forbilder og rollemodeller.

 

Bloggere deler med glede sine tips og råd, og svarer velvillig på spørsmål som omhandler kosmetiske inngrep. Det er uten tvil et stort problem at unge jenter med såpass stor påvirkningskraft – UTEN noe som helst medisinsk utdanning, tror at de befinner seg i en posisjon til å gi råd om slike ting. Tidligere i uken så vi at en blogger fikk et spørsmål vedr. silikon i ung alder. Både kommentar og svar kan dere lese under her:

Her er også et interessant svar på et spørsmål om restylane:

Som vi ser er flere av leserne veldig nysgjerrige på kosmetisk kirurgi, og når deres favorittblogger skriver såpass åpent om sine inngrep, bidrar de ikke bare til normalisering – de blir også et oppslagsverk for jenter som er giret på nytt utseende. Og jo flere som melder sin interesse i kommentarfeltet, dess mer «normalt» blir det unormale. Jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg leser kommentarene fra unge jenter – og i flere tilfeller barn, i kommentarfeltet på deres favorittblogg. Det er skremmende å se hva de engasjerer seg i, og hva de ønsker å vite mer om. Bare se her:

I tillegg til å se at kommentarfelt oversvømmes av begeistring for det unaturlige, ser vi også hvordan ulike influencere prater om egen kropp på en litt fleipete og ufarlig måte, for å rettferdiggjøre valget om å legge seg på operasjonsbordet.

«Jeg hadde ingenting, jeg var helt flat»

«Haha, leppene mine er jo så smale at de nesten er usynlig»

«WOW, se på disse bildene! Rumpa mi var sååå flat før»

«Sånn ser rumpen ut i profil nå! En ting er sikkert, og det er at jeg hadde brukt ekstremt mange år på å bygget den opp i form av trening. Og det? Det har jeg ikke tålmodighet til.»

«Gjett hva jeg kom på i dag tidlig? Mine pupper fyller ett år! Haha, det høres jo helt komisk ut å si det på den måten, men hey! Det er jo sant!»

Akkompagnert av slike utsagn finner vi tilhørende før-og etter bilder av nydelige jenter med både pupper, lepper og rumper som står i stil til resten av kroppen. Liten rumpe? Hva så? Små pupper? Spiller det virkelig noen rolle? Små lepper? Åhåj… Det har da ikke en dritt å si!? Her har vi altså jenter som er forbilder for flere tusen jenter, som viser bilder av det de mener er for små pupper, for flate rumper og for små lepper, og som grunnet dette velger å legge seg under kniven.

Her forteller bloggerne indirekte at det ikke går an å være lykkelig om man ikke endrer på eget utseende, samtidig som de nekter for at de påvirker sitt publikum i negativ retning. Å peke ut et kompleks for flere tusen unge jenter, og fortelle at dette ikke er pent, for så å gjøre en endring, bidrar definitivt til at flere av leserne finner de samme feilene ved eget utseende, som til slutt blir et så stort problem at et inngrep kan virke som eneste løsning. I tillegg snakker ulike influencere om diverse inngrep som at det er det mest naturlige i hele verden. «Denne uken er veldig hektisk. På mandag skal jeg til frisøren, shoppe litt, og sette litt botox i panna!» Dette er rett og slett forkastelig.

Flere av disse unge influencerne er selv et resultat av samfunnets påvirkning. De er jo påvirket av noe – det skjønner vi alle sammen, for det er jo ikke sånn at vi hadde ønsket større rumper eller lepper, om vi ikke hadde sett dette andre steder som f.eks. i media. Det blir en ond sirkel, og disse unge jentene som tjener fett med cash på unge jenters usikkerhet, blir også utnyttet av bloggnettverk og annonsører for nettopp dette. De får kastet penger etter seg og produkter fra shady aktører. De selger som bare juling, og får plutselig tilgang på mye mer penger og fame, enn det som egentlig burde vært lovlig for jenter i tilsynelatende sårbare situasjoner. Og stiller man seg kritisk til enten bloggnettverket eller til bloggerens handlinger, kicker ansvarsfraskrivelsen inn. «Nei, mitt publikum er gamle nok til å IKKE la seg påvirke«, sier influenceren. Samtidig som de ser hvor inn granskauen mye de faktisk tjener på disse leserne som «ikke lar seg påvirke» . Vel, om de ikke hadde blitt inspirert eller påvriket, så hadde jo ikke kronene rullet inn på konto, eller hva?

Det som er mest skremmende med hele denne forferdelige utviklingen, er at majoriteten av influencere som legger seg under kniven – og som snakker åpent om sine inngrep, er unge jenter som enda ikke har fylt 25 år. I følge forskning innen nevrobiologi er ikke den fremre delen av hjernen ferdig utviklet før 25 år. Dette er den delen av hjernen vår, som kontrollerer våre evner til å ta avgjørelser. Den styrer også vår evne til å planlegge og gjennomføre. I tillegg er denne delen av hjernen vår impulskontroll. Dette vil si at vi før 25 års alderen styres i stor grad av impulser. Det er bevist at man ved ferdig utviklet hjerne planlegger situasjoner bedre. Man evner også bedre å se konsekvenser av handlinger.

Det vil altså si at unge jenter – som ikke en gang har frontallappen på plass – gir råd til yngre jenter. Det er kritisk! Og det er her politikerne og voksenpersonene MÅ komme på banen. Vi ser så tydelig at altfor mange bloggere ikke klarer å se problemet med slik reklame, og ved å komme med forbud, vil vi også (forhåpentligvis) bremse normaliseringen av kosmetisk kirurgi. Det skal ikke være sånn at 13-åringer tror at restylane er normalt, eller noe man trenger for å bli akseptert. Det skal heller ikke være sånn at jenter – før de er ferdig utviklet, drømmer om å endre på kroppene sine for å passe inn i samfunnet. Vi må si STOPP! Sette ned foten. Og det brennkvikt!

Det er skummelt at såpass mange ikke tenker over konsekvensene. Kosmetisk kirurgi har liksom blitt så vanlig og normalt, at konsekvensene ikke ofres en tanke. Ofte er narkose en del av prosessen, og det er ikke noe å spøke med. I tillegg må man tenke over at man skal leve med denne kroppen til vi blir gamle, og vi er rett og slett helt nødt til å tenke over hva silikon i rumpen eller månedlige injeksjoner med plastikk, faktisk vil gjøre med kroppene våre. De fleste angrer – det hevder til og med flere av Norges største influencere… Det er bare så innmari vanskelig å tro på det, når handlingene viser det stikk motsatte.

«Jeg angrer. IKKE gjør som meg» , sier de… Men fokuset forblir det samme. I flere tilfeller blir det flere inngrep også – det ser vi jo alle sammen, og da mister «ikke gjør som meg» all betydning og troverdighet. Om man angrer så innmari, hvorfor fortsette som før? Med like mange lettkledde bilder og fokus på kropp? Dette sender noen ekstremt utydelige signaler til leseren, og uansett hvor mye man sier man angrer, så er det et faktum at flere av Norges største influencere tjener massive mengder cash, på nettopp provoserende innlegg og åpenhet rundt operasjoner og kosmetiske inngrep.

At de tør, tenker jeg ofte… Vi har jo sett skrekkeksemplene fra Hollywood! Og disse damene har i tillegg hatt nok penger til å oppsøke de aller dyktigste kirurgene. Likevel hører vi de samme historiene… «Jeg angrer» .

Bare se på The Hills-stjernen, Heidi Montag, f.eks… Som nå i mer voksen alder ser tilbake på sine 10 plastiske operasjoner på én dag, med skrekk og gru. Britt Ekland er også en av dem som har gått ut i media og snakket åpent om det verste valget hun noen gang har tatt. Britt var James Bond-babe back in the days – før både din og min tid, men budskapet er likevel mer aktuelt og viktig enn noen gang.

Skuespilleren valgte nemlig å legge seg under kniven med et mål om å bare bremse tiden litt. (Nå i 2018 ønsker jenter mellom 18 og 23 å «bremse tiden litt» , og det er både trist og skummelt på samme tid.) På dette tidspunktet var hun allerede rukket å bli 50 år, men likevel følte hun behov for å endre utseendet og dets naturlige utvikling. Hun sier at hun har slitt med dette valget – som omtales om det verste valget hun noen gang har tatt. «Når jeg ser på bilder av hvordan jeg så ut før jeg gjennomførte operasjonene, så jeg veldig bra ut. Jeg kan se det nå, men jeg kunne ikke det da» , sier hun.

Det man ser på som et problem – ofte i tenårene, eller i starten av tjueårene, vil kanskje ikke være et problem når man blir litt mer voksen og (forhåpentligvis) får et annet fokus enn utseendet og det ytre. Dette har jeg sagt så ufattelig mange ganger – og tro meg, det blir bedre. Jeg elsker å være naturlig. Jeg elsker mine valker, celulitter, «skavanker» , hip dips (takk til bloggeren som lærte meg hva dette var for noe) , lave hårfeste, smale lepper, lille rumpe, føflekker, og ikke minst puppene mine som har to forskjellige størrelser. Jeg samler på smilerynker, og elsker tanken på at hver enkelt rynke forteller sin unike historie fra livet mitt. Jeg skal eldes med stolthet – og jeg skal ta så innmari godt vare på hver eneste rynke, uansett hvor den måtte melde sin ankomst.

Nei, dere… At media og bloggere tjener fett på unge jenters usikkerhet er det ingen tvil om – og jeg kan ikke forstå at influencere som ukritisk deler nakenbilder, rabattkoder på kosmetiske inngrep, et ekstremt overforbruk, samt en livsstil som er usunt overfladisk, faktisk får såpass mye spalteplass som de gjør. Jeg spør dere – Er klikkene disse profilene genererer, virkelig mer viktig og betydningsfullt enn unge jenters psykiske helse?

Vi har alle et ansvar – både oss influencere, men også bloggnettverk, politikere, media, og alle som leser blogg. Hvilken blogg klikker du deg inn på i dag? Fortjener denne bloggeren ditt klikk? Det er faktisk DU som sitter på makten.

Kilder: Forskning.no // Dagbladet // KK.no

Annonse