Annonse

JEG FANT, JEG FANT!

Det er så gøy å gå gjennom minnekortene man har liggende – i hvert fall når man finner en haug av bilder man hadde glemt. I dag har jeg scrollet meg gjennom en haug av bilder – både fra København, her hjemme i Oslo, og til og med i Riga. Vi tok oss nemlig en liten kjærestetur til Riga for en tid tilbake, men på denne turen valgte jeg å være helt offline og 100% tilstede. Jeg tok likevel en haug av bilder som jeg skal vise dere litt senere, men det å være på tur med kjæresten, uten å skulle dokumentere underveis, var rett og slett helt fantastisk.

I dag har jeg gleden av å vise noen snapshots fra deilige Køben, som vi besøkte tidligere i sommer. København er uten tvil et vidunderlig reisemål – det flommer over av fantastiske restauranter og freshe og funky hoteller, som er det vi setter mest pris på når vi er på reisefot. At Bettyen har bosatt seg her, forstår jeg veldig godt, og jeg gleder meg allerede til vi skal reise tilbake.

Denne gangen bodde vi på et av de råeste hotellene jeg har bodd på noen gang; Axel Guldsmeden. Et hotell som har blitt en stor favoritt hos dem som heier på bærekraftige alternativer, som er miljøbevisste, og som samtidig setter pris på komfort og kvalitet. Et perfekt hotell for oss, med andre ord! Prøv den kalde tomatsuppen til lunsj, som serveres i restauranten som satser på økologisk og kortreist mat. Yummy!

Dennis sitter i skrivende stund og redigerer den siste snutten fra Jotunheimen! Vi har kommet oss til den siste og mest krevende etappen, så det er bare til å glede seg til å se hvor ødelagte vi er på slutten av turen, haha.

Har dere en fin søndag? Og har dere det bra sånn generelt? Dere er så stille om dagen, haha!

Annonse
Annonse

TRADISJONEN TRO…

Ingen tur til Albir uten en liten minigolfturnering, og i går var konkurranseinstinktet på topp hos oss alle sammen – både hos Dennis, Jon, Eric og meg. Eric er altså sønnen til nevøen til mamma sin bestevenninne, og Eric og foreldrene har altså tilbragt sommerferien i naboleiligheten. Det er jo så kjekt med kjentfolk, og jo flere som joiner en slik turnering som i går, dess bedre er det!

Jeg har som vanlig et par gode slag – faktisk så har jeg hatt én «hole in one» hvert år (noe som selvfølgelig bare er flaks, haha). I år, derimot… I år var jeg så sjukt dårlig at det var helt flaut. Jeg tapte selvfølgelig med glans, så jeg får heller krysse fingrene for pallplassering til neste år. Aller helst når jeg helt til topps, haha.

Dennis in action!

Et must på minigolfbanen; En bøtte med is og et par flasker med mums!

Eric og meg og noen fin-fine blomster…

Legg merke til at jeg hadde 10 (!!!) slag på hull 10. WTF?

Verdens aller fineste, vakreste, beste mammaen min! Mitt aller største forbilde ♥

Hull 10 – Eiffeltårnet. Møkkahull, haha!

Hadde bare ballen min vært rosa, så hadde jeg sikkert fått minst én «hole in one» … Sant vel?

Denne utsikten! Gud bedre som jeg kommer til å savne Albir ♥

Nå suser vi mot Denia… Ibiza venter på oss! Nyt søndagen så lenge, så prates vi senere!

LOVE LOVE LOVE

Annonse
Annonse

DATE NIGHT

Selv om det er skikkelig koselig å være på ferie med foreldre – og selv om det er skikkelig koselig å tilbringe masse tid sammen med dem, er det både viktig og ganske så herlig å dra på en date innimellom… Bare vi to. Dennis og jeg!

I fjor fikk vi øynene opp for en fantastisk restaurant. Pane é Amore, som den heter. Dessverre har den fått massiv kritikk på Trip Advisor. Personalet liker visst ikke å ha gjester i det hele tatt, som selvfølgelig er helt katastrofe om man skal drive restaurant. Makan! Vi opplevde god service i fjor, og tok derfor sjansen på en ny runde på tross av kritikken, og de dårlige anmeldelsene. Her snakker vi om å la tvilen komme til gode – dette er jo et så ufattelig sjarmerende og deilig sted. La gå, tenkte vi. Og vi gikk…

Restauranten var like vakker denne gangen som sist. Jeg savnet riktignok de fargerike teppene som lå i loungen bygget av paller. Når jeg tenker meg om, var hele loungen byttet ut med noe annet, men det spiller jo egentlig ingen rolle. Pane é Amore var i hvert fall åpen, selv om det på Trip Advisor står at restauranten er stengt. Ikke spør meg hvorfor! Vi opplevde god service hos én av servitørene. Han var en koselig eldre kar, med glimt i øyet. Han som var yngre, derimot, var ikke like giret, men det gjorde liksom ikke så mye for oss. Vi fikk det vi bestilte, og koste oss med nydelig utsikt og digg musikk. Menyen er forandret – nå er det bare grillmat som gjelder, og ikke et så veldig godt utvalg for oss veganere. Vi valgte å spise et annet sted, men Pane é Amore var i hvert fall et ypperlig sted for en drink før maten, og den drinken? Den var yummy!

 

I morgen reiser vi videre, og jeg kan ikke tro at ferien her i Albir går mot slutten. Landet vi ikke akkurat på Alicante flyplass? Tiden går så altfor fort! Denne dagen skal nytes til det fulle, og i kveld blir det middag med mamma og Jon nede på «Kina’en» . Vi kan ikke reise hjem før vi har vært på favorittrestauranten en siste gang!

Håper dere har det fint der hjemme, skjønne venner.

Annonse
Annonse

THIS IS MY HAPPY PLACE

Når vi er på reise, er det stort sett ganske travelt. Joda, det er jo en slags ferie – for all del, men i de aller fleste tilfellene har vi jobb eller oppdrag som skal gjennomføres, og ting som krysses ut på to do-listen. Vi elsker å kunne ta med oss jobben overalt, og jobben består jo faktisk i stor grad av å faktisk bevege seg litt rundt for å oppleve, oppdage, bli inspirert, og – inspirere dere!

Å jobbe som blogger betyr mer eller mindre at man alltid er på jobb. Det er overhodet ikke like krevende i samme grad som en «vanlig» jobb, men det som kan føles litt slitsomt til tider, er jo nettopp at man aldri blir ferdig på jobb. Det er alltid noe som skal gjøres, og før man er ferdig med ett innlegg, har man allerede begynt å planlegge neste. Kameraet er med overalt, men akkurat det å ta bilder har jo blitt en livsstil vi elsker. Samtidig er det vanskelig å finne roen – vi går liksom alltid rundt og tenker sosiale medier og alt som følger med, men her på «hytten» kjenner jeg at vi klarer å finne en litt annen ro enn når vi f.eks. reiser rundt i California. Her stresser vi mindre, skuldrene er mye lavere, og vi tillater oss å faktisk ta litt ferie, og ikke bare sitte med snuten ned i macen. Vi sover lenge, vi lar batteriene lades helt opp, og vi sitter ikke igjen med konstant dårlig samvittighet over at vi ikke har fått gjort noe spesielt, tatt en haug med bilder, eller om vi ikke har fått publisert så mye innhold som vi så gjerne skulle ønske…

Og selv om jeg på akkurat dette bildet stresser som pokker for å ta bilder med selvutløser (ha ha) , består som regel morgenstunden her i Albir av en rolig kopp kaffe i morgensolen – uten verken telefon eller kamera, akkompagnert av fuglekvitter og lyden av beina som plasker i bassenget. Dette er mitt happy place – her finner jeg ro!

I dag skal vi spille minigolf, og konkurranseinstinktet har kicket inn hos alle sammen. Det er ikke skikkelig sommerferie her i Spania før vi har en real minigolfturnering, så nå skal det bli spennende å se hvem som stikker av med seieren, haha. Vi har også blitt tipset om en egen mojito-bar i Altea, som visstnok skal være helt fantastisk. Dennis elsker jo mojito, så vi må nok prøve å rekke innom før vi reiser videre ♥

Håper dere nyter fredagen der hjemme, skjønne venner ♥ Har dere noen spesielle planer for helgen?

Annonse