Hei fininger ♥
Da er det på tide å gå over på det mest følsomme punket i denne challengen, nemlig en vanskelig tid i livet mitt. Jeg har det som regel alltid helt fantastisk, rett og slett fordi jeg gjør så godt jeg kan for å se positivt på livet, nyte det, være glad, og bare gjøre livet til en fest. Selvfølgelig møter man på noen bumper i veien, og den mest vanskelige tiden i livet mitt, må ha vært da morfar gikk bort.
Det begynner å bli tre år siden nå, og hans bortgang var veldig vanskelig for meg, rett og slett fordi han har vært en farsfigur for meg gjennom hele oppveksten. Dette vil dere lese mer om når vi kommer til dag 35 i denne challengen, da jeg forteller dere mer om min familiesituasjon.
Morfar var verdens beste morfar som alltid var der, som alltid passet på, som lærte meg nyttige ting og triks, som alltid fikk frem smilet, og som bare var verdens skjønneste og herligste morfar, uten at han selv skjønte det. Vi var liksom bestevenner vi to, og det var vi til siste stund.
Det var helt naturlig for meg å holde tale i kirken da morfar skulle begraves, og denne ønsker jeg å dele med dere…
Kjære morfar
Man vet at det en dag tar slutt, men man kan aldri bli forberedt på å miste dem som står deg aller nærmest… I helgen fikk jeg den verste beskjeden jeg kunne få… Telefonen ringte… Det var mamma. Jeg hørte på stemmen hennes at noe var galt.
Morfar er ikke med oss lenger. Min kjære umistelige morfar som alltid har vært der for meg. Alltid stilt opp og gitt de beste klemmene.
Vi var så gode venner, morfar og jeg. Beste venner! Han har alltid vært en av dem jeg har savnet mest, etter at jeg flyttet til Oslo, og gleden var derfor ekstra stor de gangene jeg kom hjem på besøk… Det var så godt å gå inn døren hans. Inn på kjøkkenet der han satt med avisen. Det ble en god og lang klem før han spurte om jeg hadde spist. Om jeg var sulten… Det var han alltid veldig opptatt av. At jeg fikk i meg nok mat… Jeg prøvde å forklare for han at jeg nå var voksen og dermed flink til å passe på meg selv. At han ikke trengte å spørre, men han spurte hver gang. Flere ganger for dagen! Han ville jo bare at jeg skulle ha det bra.
Jeg hadde det alltid bra rundt morfar. Alltid. Morfar var jo verdens beste og sjarmerte alle. Spesielt frisørdamen rett borti gaten. Vi gikk ofte sammen bort til henne, og hun syntes alltid at det var hyggelig å få han opp i frisørstolen. Ikke så rart med tanke på hans sjarm og blide ansikt. Om han ikke hørte hva hun sa, hadde liksom ingen betydning. Han koste seg allikevel, og det gjorde jeg også. Fine, fine morfar!
Jeg fikk gleden av å vokse opp i samme hus som mine kjære besteforeldre, og derfor knytte nære bånd til dem. På papiret var vi ikke den typiske kjernefamilien, men det var faktisk sånn det føltes. Jeg hadde alle de jeg trengte rundt meg; Mamma, mormor og morfar. Jeg trengte ingen andre. Det var en perfekt liten familie.
Jeg har så mange fine minner… Alt fra bilturene hjem fra barnehagen, skiturer og hagearbeid, til hytteturer, kortspill og alle de herlige stundene rundt middagsbordet. Var man ekstra heldig fikk man rabarbragrøt til dessert. Hjemmelaget! Det var morfar sin spesialitet. Det er lenge siden sist det ble servert rabarbra grøt hos morfar, men smaken glemmer man aldri.
Jeg husker spesielt godt kosekveldene… Lørdagskveld var kosekveld, og det var ukens høydepunkt. Mamma og jeg gikk ned til mormor og morfar hver lørdag kl 20. Da ble det servert deilig mat, som regel kylling og god salat, eller speilegg. Det var noe av det beste jeg kunne spise. Speilegg laget i en liten stekepanne… Det var noe magisk over den lille stekepannen, og speileggene ble liksom helt perfekt. Vi koste oss skikkelig. Allò allò eller poirot var som regel lørdagsunderholdning, før jeg ble så trøtt at jeg sovnet i armene til en av mine nærmeste, mamma, mormor eller morfar. Morfar var den som bar meg opp i sengen… Hvis jeg var våken satt jeg på ryggen, og morfar hoppet opp trappene, mens mamma kom etter meg og skulle fange meg… Det var det morsomste som fantes. Morfar løp opp og gjemte meg under alle putene i sofaen, mens mamma spurte: ?hvor er Kristin?? Morfar humret og lo, og selv om det ikke var mulig å unngå å se meg der jeg lå, brukte hun alltid god tid på å finne meg…
Små barn, store gleder, og ikke minst… Tålmodige foreldre.
Hver søndag morgen løp jeg ned til mormor og morfar. Da satt de i sengen og drakk kaffe, og ingen ting var koseligere enn å krype opp i sengen til dem. Alle vi 9 barnebarna var hjertelig velkommen opp i den gode sengen… Vi var vel også alle misunnelig på sjokoladen de koste seg med til kaffen, men det var bare en sånn dårlig cognac sjokolade, som ingen av oss barnebarna likte… Kanskje det var en taktikk for å få ha sjokoladen i fred.
Morfar har alltid vært glad i søtsaker, og i de senere årene var det bridgeblanding som var favoritten. Jeg handlet ofte for morfar, og det var ikke ofte bridgeblanding ikke stod oppført på den gule handlelappen. Bridgeblanding og saft. Han trengte egentlig ikke så mye mer enn det… Sjarmerende synes nå jeg da.
Det var morfar som lærte meg å gå på langrenn, han som snekret verktøykasse til meg, og han som lærte meg hvordan man skulle holde hagen pen og pyntelig. Jeg fikk mitt eget bed i tidlig alder… I bedet var det flotte blomster, sukkererter og gulrøtter, og når tiden var inne, gikk morfar og jeg ut i hagen for å høste inn grønnsakene vi hadde sådd sammen. Stort øyeblikk for en liten jente, å trekke opp sine egne gulrøtter. Jeg elsket disse stundene sammen med morfar… Stundene sammen ute i hagen.
Hver vinter stod vi på langrenn rundt huset. Jeg var Bjørn Dhælie og morfar var Vegard Ullvang… Eventuelt tok han tiden… Jeg vant hver gang. Ikke fordi jeg var flinkest, men fordi morfar var så skjønn og ville at jeg skulle vinne… Snille, omtenksomme og gode morfar.
Verdens beste morfar som jeg er så uendelig glad i… Jeg kan ikke forstå at han er borte. Borte for alltid! Heldigvis har vi mange gode minner å se tilbake på… Minner for livet…
Alltid i våre hjerter!
det var sykt trist å lese! :\'(
Veldig bra skrevet, ble utrolig rørt!
Veldig bra skrevet Kristin! Ble veldig rørt av å lese den teksten.. Min kjæreste bestemor gikk bort for 3/4 år siden så jeg skjønner virkelig hvordan du hadde det.. Det var et kjempe tap for meg :/
Men nå er alt mye lettere 🙂
Ha en nydelig fredagskveld videre<3 Klem!
Så utrolig flott skrevet!
Utrolig fint skrevet! Begynte å gråte da jeg leste det,ble så rørt!
Det var veldig godt skrevet! WOW du er flink, for jeg ble veldig rørt og trist når jeg leste dette, kjenner at tårene presser litt, så kan ikke forestille meg smerten du gikk gjennom. Har aldri opplevd å miste noen selv om jeg bare har mormor igjen. For farmor gikk bort når pappa var 3 måneder gammel, farfar døde når jeg var 5 og morfar når jeg var 3. Så jeg husker dem ikke så godt, men mamma og pappa har fortalt meg historier om hvor glade de var i meg og hvor glad jeg var i dem. Men tanken på å miste mormor gjør det lettere for meg å forestille meg det du gikk gjennom. Så hvis det skjer i nærmeste framtid (og det håper jeg for Guds skyld ikke) så kommer jeg til å spørre deg om råd om hvordan jeg kan takle det best mulig. Hva jeg burde gjøre å tenke. Det er noe av det jeg elsker ved bloggen din, det er ikke her jeg bare finner inspirasjon, men også råd og veiledning om hvordan jeg skal takle livet best mulig. Og alle rådene dine, tipsene tine, veiledningen og all inspirasjonen har vært til stor hjelp for meg. Elsker deg å bloggen din <3
Nå ble jeg skikkelig rørt! Sitter her med tårer i øynene!
Utrolig fint skrevet, Kristin! Morfaren din er nok utrolig stolt av deg, og med deg overalt <3
Å herre så trist, nesten så tårene triller :,(
Tårene bare trillet ned når jeg leste dette, han høres ut som verdens snilleste og skjønneste morfar. Det var veldig fint skrevet, Kristin. Alle de minnene du har hatt med han høres så koselige ut og det å lese om de gjør at jeg ikke kan skjønne at han ikke er med dere lenger.. Men jeg er sikker på at han spreder glede hvor nå han er nå <3 det er jeg sikker på.
Selv har jeg aldri aldri møtt morfaren min. Han bodde jo i Thailand og han døde før jeg engang ble født. Jeg har aldri tenkt så veldig mye over det, at jeg aldri har møtt han.. Men det er sikker fordi jeg hadde en fantastisk farfar som var den beste. Da jeg var liten var jeg hos besteforeldrene mine nesten hver eneste dag. Det var alltid så koselig å besøke de. Men for 4/5 år siden forsvant han.. Jeg drar jo selvfølgelig på besøk til farmoren min, men jeg savner enda lyden av å høre farfar komme opp ifra kjelleren. Han var der hele tiden og holdt på med noe verktøy og slikt, så da jeg kom på besøk ville jeg alltid høre høy lyd av han når han kom opp. Ganske merkelig å savne kanskje det, men det var sånn jeg visste at han var der.. Men jeg vet at han har det bra nå og er på en bra plass, fordi de siste min før han døde hadde han snakket med broren sin (som døde et år før), da skjønte vi at han kom til å dra sammen med broren sin. Det er ihvertfall godt å vite.
Håper dere har en fin kveld <3 kjærlighet fra meg
❤❤❤
Nydelig! Sitter her med tårer i øynene. Du er god, kristin. Kondolerer.
Utrulig bra skrevet Kristin, ble rørt nå <3<3
Ikke godt å miste noen man står nært 🙁 Jeg mistet min eneste Bestemor i 2010 hun ble bare 68 år 🙁 Så nå har jeg bare bestefar igjen <3<3 Godt å kunne minnes de som har gått bort <3<3
Ha en fin kveld <3<3
Når eg satt og leste dette fekk eg masse tårer i øyene kondolerer så masse !! <3
For en fin tale, Kristin! Jeg satt igjen med klump i halsen da jeg var ferdig med å lese. Morfaren din hørtes virkelig ut som en bra mann!
Det var veldig rørende å lese dette innlegget, jeg sitter med tårer i øynene og en altfor stor klomp i halsen. Deres bånd er ubeskrivelig. Du hadde en fantastisk morfar, som så barnebarne sitt, var der for henne og passet på sin lille Kristin. Fantastisk, virkelig fantastisk!
Jeg selv har en farfar som er alkoholiker, og en jeg ikke har særlig mye kontakt med, for å være ærlig synes jeg det er litt ubehagelig å sitte i stua hos en halvfull mann. Men min morfar (som jeg kaller Far) derimot har jeg mye sterkere forhold til (heldigvis), han er jeg også vaskehjelp hos. Stedet han bor på har jeg mange gode minner fra og det er faktisk den plassen jeg føler meg best på, for her er det masse kjærlig, mange minner, herlige lattere, alltid en åpen hånd og alltid god steming. Elsker Far og nyter hvert sekund jeg har med han, rett og slett for jeg setter så pris på han og han er verdens beste <3
Håper du har hatt en like bra dag som det du er, for det fortjener du virkelig, Kristin! Husk jeg digger deg til 1000 😀
Jeg synes det er veldig fint at du deler dette med dine lesere. Det er det ikke mange andre som ville gjort på samme måte. Så ærlig, så åpent og så utrolig vakkert.
åååå, så skjønt skrevet! han så ut som en utrolig skjønn mann, akkurat sånn som deg <3
Så fantastisk fin tale Kristin! virkelig flink til å sette de riktige ordene på en trist del av livet. Veldig tøft av deg å dele den med oss! Ønsker deg en super duper helg!!!
Fantastisk og veldig rørende tale! Jeg fikk aldri møtt bestemoren min fordi hun døde 7 måneder før jeg var født, av bryst kreft, men fra det jeg har hørt av familien min, så var hun en helt hærlig person og jeg skulle ønske jeg kunne få møtt henne! Bestefaren min døde for noen år siden, men han bodde i Oslo så jeg fikk ikke se han så ofte + han hadde en sykdom som gjorde at han ikke kunne snakke rett eller huske godt, så hver gang jeg besøkte han tok det litt tid før han husket hvem jeg var. Men selv om jeg verken har møtt de eller de ikke husker meg, så var og er jeg dypt glad i dem! <3 En litt morsom ting i familien min er at vi sa ikke det egentlige navne til besteforeldrene våres, for eksempel bestefaren min het Christian, men ble kalt for Motte og bestemoren min het Ingebjørg, men familien min kalte henne for Jaja. Og det var på begge sider av familien min, Christian er pappa sin far, mens Ingebjør er mamma sin mor. Grunnen til at han ble kalt Motte var fordi søskene barne mitt klarte ikke å si Christian da hun var liten, så hun kalte han Motte (ganske random egentlig). Mens Ingebjørg fikk navnet Jaja fordi hun hele tiden sa jaja 😀
uff… utrolig trist når man mister et nært familie medlem !
mista både farmor&farfar & 3 onkler & 1 tante på bare 3 år jeg… utrolig trist !
– elsker talen du skrev, trafff meg i hjerte :(<3
uff, å miste noen man er glad i er så ufattelig trist! selv har familien mistet 3 stk på 4 år, men man har gode minner å se tilbkake på som kanskje kan trøste litt….
<3
Jeg mistet morfaren min for 4 år siden, og jeg kjenner meg mye igjen i hva du sier, han var min aller beste venn, og måten jeg mistet han på var ikke akkurat den beste… Jeg har store problemer å snakke om han med andre folk. Forrige sommer så skulle vi snakke om dødsfall på konfirmasjonsleir, og tårene bare strømmet på, det var som en eksplosjon som hadde samlet seg opp. Da følte jeg meg en smule dum, når jenta som hadde mistet moren sin til kreft, ikke gråt. Men, det er vanskelig å forklare at han var mer enn bare bestefaren min. Jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å holde tale i begravelsen hans. Noen gang merker jeg at jeg er redd for å glemme ting om han, som f.eks hvordan han luktet osv… siden jeg var 11 år da jeg mistet han. Jeg forstår akkurat hvordan du føler det, og det er utrolig modig at du tør å skrive om det <3
Hei Kristin : ) kjempe fin tale du hadde skrevet, og j kjenner så godt igjen det du skriver! For da j mistet min morfar (som jeg kaldte for bosse, siden jeg ikke klarte og si morfar når jeg var liten) var det verste som har hendt meg også. Hans bortgang gikk så inn på meg, og det sitter fortsatt langt inne. Nesten så jeg feller en tåre når jeg skriver dette! Jeg fikk selv en tlf fra mamma, og hørte fort at det hadde skjedd noe galt! Så da satte jeg meg på bussen, og da så jeg han for siste gang og ha lå der helt stille! Nesten så det så ut som han sov, og det var veldig vondt :/ også var det en veldig fin begravelse! Men ja, som jeg sa: veldig fin tale du hadde skrevet. Sender deg en klem! <3
Fy faen så trist… Utrolig fint skrevet av deg <3 sender deg en stor klem!
Morfaren min begynner å bli gammel. Jeg Har hatt et nært forhold til han slik som dere hadde, og jeg gruer meg sinnsykt til hans tid er over.. Han har alltid vært så sprek og rask, men nå sliter han med å gå…
Var faktisk utrolig godt å lese det du har skrevet… Er alenemamma for en liten tass på to år, vi er nabo med min pappa som har blitt som er farsfigur for lille.. Jeg håper de to får akkurat det samme forholdet som det du og morfaren din hadde!:-)
så utrulig fint skrevet! begynte sjøl å grine av ditta..
Min morfar gikk bort i januar og jeg gren i flere dager og måtte ta fri fra skolen, vet godt hvordan det er <3 utrolig trist, men fint at han endelig fikk fred etter syk som 3 år <3 savner bestefaren/morfaren min <3<3
Det var veldig fint skrevet! Ble rørt jeg også..
Mistet bestemoren min for 3 år siden selv, så jeg vet hvor tungt og trist det er å miste noen som står deg nær. Jeg liker å tenke at hun sitter oppi der en plass og passer på meg 🙂 som jeg er sikker på at morfaren din også gjør!
Kristin, du er herlig! Kos og klem <3
åå, så utrolig fint skrevet!❤❤
Ble rørt av dette!
Du er den beste bloggeren, du er så utrolig godhjertet, fantastisk og du virker bare så utrolig snill 🙂 loveyoou❤
For en nydelig tale Kristin! Jeg ble virkelig rørt! Jeg vet hvordan det er å miste noen som står deg nært.. det er ikke lett. Du er en utrolig person! ❤ Klem 🙂
Ble rørt av å lese om ditt forhold til din morfar 🙂 Har selv mistet alle mine besteforeldre og vet hvor trist og tung del av livet det er..
veldig leit å høre! rørende historier du har med han! kjenner meg selv godt igjen hehe! Tankene mine får til deg og dine! 🙂 gode klemmer <3
<3 Kristin <3
Utrolig rørende historie! Jeg gikk igjennom akkurat det samme med å miste verdens beste morfar for 3 års siden. I november. Han kunne alt! Lærte meg alt og betydde så utrolig mye for meg. Han var en avslappet mann som aldri stresset. Så det var så deilig! En gang løftet han gressklipperen uten å skru den av. så fingertuppene hans falt nesten av. Men han bare løp inn på badet og skylte dem og kjørte bil til sykehuset. Og ble deretter operert. han var virkelig en helt fantastisk mann. Virker akkurat som morfaren din. Da jeg mistet han ble jeg utrolig lei meg. Hvem skulle jeg nå bare koble ut med? Hvem skulle lære meg alt om tekniske ting? Ingen kunne ta hans plass <3 Og den smerten er bare ubeskrivelig. Tenker på han hver dag <3 De har det nok godt der et sted sammen 😉 <3
Smask! Fra meg<3
Skjønner deg godt! Morfaren min døde for 3 uker siden, og det var helt forferdelig! De er på en bedre plass nå:) Helt rørende det du hadde skrevet! Fikk tårer;) <3 Kondolerer masse! ❤❤❤
Utrolig fin skrevet, og kjempe fint dikt!
Digger deg fortsatt!
Tårer i øynen av å lese , fint skrevet!
Nå ble jeg rørt! <3
Utrolig bra skrevet Kristin. Nå ble jeg faktisk skikkelig rørt. Morfaren din hørtes ut som en fantastisk mann, og de minnene dere har sammen skal du ta godt vare på 🙂 God klem
<3
Dette må være noe av det fineste jeg har lest noen gang. Men så trist og da… Tårene bare rant og rant når jeg leste dette. Han hørtes virkelig ut som en helt fantastisk person, så nå skjønner jeg hvor moren din og du har det fra 🙂
Jeg har heldigvis alle besteforeldrene mine enda, noe jeg er utrolig glad for. Alle 4 betyr utrolig mye for meg, selv om to av dem bor på andre siden av landet. De to andre bor heldigvis bare 5 minutter ifra hvor jeg bor og de besøker jeg mer eller mindre hver helg. Kan rett og slett ikke forestille meg hvordan livet vil bli uten dem…
Du er en fantastisk person, Kristin! Håper du vet det..
<3 utrolig bra skrevet <3
Hei. For en fantastisk morfar du hadde, Kristin! Jeg sitter her med tårer i øynene både fordi jeg syns dette var en nydelig tale men også fordi jeg gruer meg til verdens beste mormor ikke er her mere. Hun blir 88 år i september og vi vet ikke hvor lenge hun har igjen, men jeg skal nyte hver dag jeg har med henne. Takk for at du er så fin, Kristin. Fantastiske deg <3
En nydelig tale søte deg, og det er herlig å se slike forhold. Alltid trist selvfølgelig, men også godt å ha gode minner i vanskelige stunder. Høres ut som du har de fineste skatter rundt deg! Er bra dere tar vare på hverande:)
Stor klem fra meg
Ååå hvor er skjørtet fra? Døds fint!!
Utrolig flott skrevet – minnet meg utrolig mye om min farmor og mormor.
Jeg har mistet alle besteforeldrene mine, min farfar døde i en scooterulykke når min far var 16 år gammel og Morfar døde når året før jeg ble født. Mormor døde i 2006, gjorde ekstra ond på slutten i og med at hun var blitt så demens at hun ikke husket meg lengre, jeg vokste opp med henne og alle søsknene til mamma rundt meg. Mormor og noen av søsknene til mamma bodde i samme nabolag som oss, så jeg var inne hos bestemor nesten hver dag å lekte med leker å fikk \»ride,ride ranke\» på kneet hennes + at hun alltid tokk noe av godteriet til onkelen min å ga til meg i skjul. Savner henne utrolig mye, å tokk selv fri ifra barneskolen i en uke pga. hennes bortgang.
Farmoren min var den jeg hadde best forhold til, men hun bodde 4 mil utenfor byen jeg bor i. Jeg var der så og si hver sommer, hun tokk meg med på turer opp i fjellene får å plukke bær og koste alltid med meg når jeg var der. Jeg turte ikke å sove lammi noen andre når jeg var der enn farmor, jeg sov alltid sammen med henne og kjæresten hennes. Hun sang alltid nattasang, og lå sammen med meg til jeg sovnet. Hun døde i 2002, jeg og pappa var på besøk hos henne der ute. Hun våknet på natten og gikk ut på kjøkkenet hvor pappa statt, hun hadde så fryktelig smerter i brystet. Pappa ringte selvsagt ambulansen og gjorde alt de sa, hun døde av hjerteinfarkt på vei inn til byen i ambulansen. Jeg våknet da dagen etterpå av at jeg følte at hun fjernet armen som hun alltid holdt rundt meg med når vi sov, å hørte at hun gikk ut. Så da fant jeg ut at jeg skulle stå opp å se på barne tv, jeg var vell rundt 6 år på den tiden. Jeg satt iallefall å så på barnetv, og så kom pappa å satt seg med meg. Han fortalte at bestemor hadde fått et hjerteinfarkt å døde på vei inn til byen i ambulansen. Det første jeg sa var nei, fordi hun hadde akkurat stått opp å gådd ut av rommet. Da sa pappa at ingen hadde vært inne på rommet siden inatt når bestemor gikk ut. Jeg husker ikke så veldig mye etter dette, bare at jeg skrek å skrek. Begravelsen hennes var utrolig fin, og vi har fortsatt huset hennes der ute som pappa fortsatt er i av og til, og familien er der i påsken. Har faktisk ikke vært der ute på sommeren siden det, jeg ville ikke dra dit siden bestemor ikke var der. Det er utrolig tomt i huset der nå, jeg føler fortsatt at en stor del av gleden av å være der mangler og jeg savner bestemor så utrolig mye. Jeg var så ung, å har så mange spørsmål. Ville hun ha vært stolt av meg den dag idag, ville hun ha støttet meg i de valgene jeg har tatt å kommer til å ta? Jeg savner henne hvertfall utrolig mye, og gleden av å se henne smile på bildene jeg har av henne er stor.
What a wonderful, beautiful words Kristin. May your grandfather always rest in peace. And maybe one day you will meet him again. It is never nice to lose somebody.
X from Liza
Herregud så fint skrevet,tårene renner og renner,min farfar gikk bort for noen år siden og når jeg leste dette fikk det meg til og minne meg om jeg og farfar<3
Jeg har vokst opp sammen med alle besteforeldrene mine utenom farfar som døde da jeg var 2, og jeg er heldig som har de andre enda. Har faktisk aldri mistet noen i løpet av mitt 20-år korte liv, som jeg har fått tid til å knytte bånd til. Men jeg kjenner det på hele kroppen at dette snart kommer til å endre seg, og det er en dårlig følelse. Vil så gjerne at alle rundt med skal dø sammen med meg. Dessverre er ikke livet slik. Skulle egentlig bare kommentere hvilken sang som Spotify-listen min spilte på shuffle da jeg leste dette innlegget, men følte for å få ut noen ord til. Synes sangen var så passende at jeg bare må si det til deg: Hvis du ikke har hørt denne før, så bør du gjøre det nå! Teksten, melodien, alt. Det passer så bra til settingen at en har mistet noen. Lonestar – Not A Day Goes By
Å må bare skrive at det var utrolig sterkt og lese, begynnte og gråte av den teksten.. selvom jeg ikke kjente han eller vet ossen forholdet deres var, det var bare så fint og lese. Måtte bare skrive det følte bare at jeg måtte det.
En helt fatastisk tale, Kristin! Du er veldig flink til å skrive. Selv om jeg ikke kjente morfaren din, så beskriver du forholdet deres så bra! Tårer i øyekroken med et lite smil på munnviken! Morfaren din er stolt av deg, det er jeg helt sikker på. Kondolerer. Ønsker deg alt godt!
veldig trist å lese. fikk skikkelig tårer i øynene!
for litt over 2 månder siden fikk jeg vite at hun som var min aller, aller beste veninne hadde fått blodkreft. Jeg overtenkte så mye hva jeg skulle gjort visst jeg ikke hadde hatt hun. Hun var den eneste jeg stolte 100% på, og den eneste som forsto seg på hvordan livet mitt egentlig var. vi hadde avtalt at vi skulle rømme vekk fra alt en dag. kun 1 uke etter hun fikk vite om kreften, 7 dager. skulle hun bli kjørt bort i det området jeg bodde, siden hun bodde 15 min ifra(med bil) hun skulle møte en veninne av oss, og senere meg. Det var en kjempe vakker fredag, fri fra skolen, skinnende sol osv… Men denne dagen skulle fort endres. Det skulle fort bli den verste dagen jeg har opplevd til nå. plutselig blir jeg oppringt av en veninne, som forteller meg at denne jenta som var min aller besteveninne var omkommet i en så tragisk bilulykke at det ikke skulle gå ann. hvordan en stein i en fjellvegg hadde løsnet og klart å treffe bilens om hun satt i. Hvordan kan noe sånt i det hele tatt være mulig, tenker jeg.. akkurat på sekundet…
begynte å gråte av dette innlegget. mistet selv farmoren min i fjor, og tok det veldig tungt, for hun var alltid så snill og god mot meg. så snill og god mot alle. å lese talen til din morfar, var utrolig rørende og vakkert! morfaren din er nok veldig stolt av deg, det er jeg helt sikker på.