Annonse

EN HYLLEST TIL MIN ALLER STØRSTE HELTINNE… KJÆRE MAMMA!

Hei igjen vakre lesere.

Det er nå på tide å være litt dyp, glemme alle overfladiske ting som shopping, hva jeg hadde på meg i går, hva jeg ønsker meg, og hvor gøy det var i helgen. Jeg skal nå ta dere med ned på et ytterst personlig plan, åpne meg opp, og snakke litt om mammaen min. Se på henne da! Fy faen så fin… Så inn i granskauen nydelig. Dette fantastiske bildet er tatt på begynnelsen av 80-tallet, og det kan man se på frisyren. Haha! Helt, helt herlig ♥

Mammaen min er verdens beste mamma, og jeg kunne ikke bedt om en bedre mor. Hun har alltid stilt opp for meg, vært min beste venn, en gledesspreder i livet og den mest positive og mest motiverende personen noen sinne. For dere skjønner det, fine mennesker… Mammaen min er syk, og lider av en sykdom som heter MS, også kjent som Multippel Sklerose. Dette er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen, og de som blir rammet kan oppleve forskjellige grader av denne sykdommen. Noen blir så syk at de blir lenket til rullestol resten av livet, andre kan leve normalt men med redusert bevegelighet. Mamma går heldigvis under sistnevnte kategori, men sykdommen har forverret seg med årene. Hun er ikke like pigg som for 26 år siden, da hun fikk diagnosen, og er nå avhengi av rullestol når hun skal utenfor døren, men på tross av at tilstanden forverres, på tross av at hun er avhengig av rullestol, og på tross av masse smerter, finnes det ikke en gladere person i hele denne verden. Som er så inn i granskauen positiv til alt og alle, som er så blid, så glad og så smiliende. Bare tenk om alle kunne vært sånn som henne… Hun er mitt aller største forbilde, mitt idol, min heltinne, og det har hun vært hele livet. 

Da jeg var liten, var mamma veldig syk, men som alenemamma gikk det ikke én dag hvor hun ikke fant energi til meg. Energi til å leke med barbie, leke med meg ute i hagen, leke gjemsel og i det hele tatt… Jeg er så imponert over henne, så imponert over at hun aldri har klaget over at hun ikke var i toppform, og jeg husker bare ett tilfelle fra barndommen hvor jeg faktisk opplevde mamma som veldig syk. Mamma gikk på den tiden på noen kraftige medisiner og var langt nede i kjelleren, og jeg husker at jeg sa til henne som 6-åring, «Mamma? Kan du ta på deg litt rød leppestift? Du ser så mye friskere ut da». Etter den dagen så jeg aldri mamma uten røde, freshe lepper, og det viser jo bare hvor fantastisk mammaen min er. Hvor omtenksom hun er! Alltid fresh, alltid energisk og alltid smilende, på tross av en vanskelig tilstand. Man skulle faktisk ikke tro at hun noen gang har vært syk, og jeg er så innmari stolt av henne. Så stolt over at hun aldri har klaget og så stolt over at hun har funnet energi til å være verdens beste mamma for meg, både da jeg var liten og nå. Jeg tviler ikke et sekund på at sykdommen hennes kanskje har bragt oss enda nærmere hverandre. Kanskje hun rett og slett har hatt et ekstra behov for å vise at hun har vært sterk og den beste støttespilleren.

Jeg klarte meg jo faktisk ikke uten mammaen min da jeg var liten, og fikk alltid en ekstrem hjemlengsel da jeg var på overnattingsbesøk hos venninnene mine. Selvom de bodde i nabohuset, var det vanlig å grine seg i søvn, og noen ganger måtte jeg faktisk bare gå hjem igjen. Gå de hele 10 meterne fra nabohuset og hjem, for så å kunne gi mamma verdens beste klem, for å sove i hennes seng, mens hun leste bok for meg til jeg sovnet. Samme bok hver kveld var ikke uvanlig, for jeg hadde liksom sansen for én spesiell bok, og mamma, tålmodig som hun var, leste den samme jævla boken for meg, hvis jeg ønsket det. Den éne gangen i året mamma var på julebord, var jeg helt knust. Herreguuud som jeg savnet henne, selvom det bare var snakk om noen timer, og iløpet av disse timene klarte jeg å dra alle klærene hennes ut fra klesskapet, for så å pakke meg inn i dem og hylgrine helt til mammaen min kom hjem igjen. Hahaha, jeg kan jo ikke gjøre annet enn å le av hele greien, men nå skjønner dere hvor sinnsykt knyttet jeg var til henne. Det er jeg fortsatt, og jeg er så uendelig glad for at hun og Jon har flyttet til Oslo. 

I tillegg til sykdommen mamma har måtte slite med i så mange år, har hun kjempet seg gjennom tøffe tider. Tider som da hennes beste venninne døde av kreft. Tider som da hennes bror og min kjære onkel døde av kreft. Mormors- og morfars bortgang var også veldig tøft for henne, men allikevel stråler hun. Hun har kjempet seg gjennom sorgen, tårer, smerte og sykdom, og på toppen av det hele vært en fantastisk støtte for oss andre som har vært preget av et enormt savn. Hun har vært så ubeskrivelig sterk, og stråler igjen som en stjerne på himmelen. Med rød leppestift på leppene! Mamma er en helt egen stjerne og at hun alltid ser det positive i enhver situasjon er beundringsverdig og helt fantastisk å være vitne til. Hvor hun finner styrken fra, aner jeg ikke, men fire ting er ihvertfall sikkert, og det er det at jeg har verdens beste mamma, at jeg er uendelig stolt av henne, at jeg er hennes aller største fan, og at jeg elsker henne høyere enn livet. 

La oss hylle våre vakre mødre i dag, fine lesere! Vi hadde ikke vært her, hadde det ikke vært for dem ♥

«Til min kjære mamma. Du gav meg livet. Jeg gir deg min kjærlighet for alltid»

 

P.S. Vinneren av Make-Over konkurransen i samarbeid med L’Oréal annonseres HER kl. 23:00. Jiippii!

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
Annonse