Jeg kan ikke tro at det allerede er fire måneder siden Fokus forlot oss – vår elskede lille, sjarmerende krabat som vi elsket så inderlig høyt. Vår firbente bestevenn som alltid var med oss i tykt og tynt, men som døde brått og uventet.
Det var den 21. mars vi opplevde alle hundeeieres verste mareritt, og jeg kjenner fortsatt klumpen i halsen og tårene som presser på, når jeg snakker om denne grusomme hendelsen vi ikke var forberedt på. Å løpe inn til veterinæren med en livløs Fokus i hendene, for så å sitte i nesten en time å vente og håpe på et mirakel var en stor påkjenning, og det var ekstremt vanskelig å innse at det var over. For å være ærlig har jeg i grunn fortrengt hele hendelsen – det skjedde så mye like etterpå, og jeg klarte fort å komme meg på beina igjen. Jeg var jo fullstendig knust, men når man har mye å gjøre, er det utrolig hvor mange tanker og følelser man klarer å stenge ute. Jeg har i perioden siden Fokus døde, tenkt at han kommer tilbake – at han bare er ute hos mamma og Jon eller hos en annen som bare skal passe han litt, men da SMS’en fra dyrelegen tikket inn – hvor det stod at urnen var klar til henting, gikk det virkelig opp for meg at han ikke er blant oss lenger.
SMS’en kom for over en uke siden, men jeg har ikke klart å ta stilling til det før i dag… I dag var altså dagen hvor vi hentet urnen med Fokus, og selv om det gjør ufattelig vondt, er det fint å «ha han hjemme igjen» , hvis man kan si det sånn. Noen vil nok tenke at jeg er en freak som ønsker å ha urnen stående fremme her hjemme, men jeg klarer bare ikke å grave den. Det er for tidlig enda, så inntil videre får vi heller bare være de litt skrullete folka som har en kremert hund på utstilling… Haff, det hele høres jo bare komisk ut – tragikomisk, men for oss som har og har hatt hund, så vet vi hvor innmari knyttet man blir, og hvor inn i satans vondt det gjør å miste de firbente vennene våre…
Nå skal jeg gråte en skvett, og deretter lage taco. Kvelden skal tilbringes i sofaen med den fine mannen min, og akkurat i dag kjenner jeg at den armkroken er ekstra god å ha ♥
Ønsker dere alle en nydelig kveld!
Hundemamma hjertet mitt gråter 🙁
Gruer meg så uendelig til min Dexter en dag er borte. Ingen gir så mye kjærlighet og glede som de firbente bestevennene <3
Huff husker da hunden våres også gikk bort, gråt i flere dager ?Er forferdelig trist! Men du er ikke den eneste skrullete personen vi hadde urnen på utstilling til vi var klar for å grave den ned i Hagen ❤️
ÅÅ:( så trist dag det har måtte vært i dag, samtidig blir det nok godt å ha urnen til minne .. ❤
Min katt er 14 år gammel og har diabetes. Er jo usikkert hvor lenge igjen vi har hun da 🙁
Grue meg så mye til vi mister henne 🙁
Ha en så fin kveld som mulig dere også❤
God klem til deg fra meg❤?
Åå føler med deg, har hatt en katt som døde brått. Har nå skaffet oss hund som enda er hvalp å man kjenner jo på hvor knyttet man er til de allerede, gruer meg til dagen hun ikke er der mer.
Uff, stakar liten og stakar deg 🙁 Det er ikke rart med urne i det hele tatt. Syns det er flott, jeg. Det er jo barna våre. Ekte kjærlighet for dyr <3
???
Kjære deg, jeg føler så inderlig med deg. Jeg mistet selv katten min på ekstra tragisk vis og det blir som det har blitt for deg; det er for vondt til å ta innover seg, rett og slett. Jeg forlenget den grusomt smertefulle sorgen fordi jeg ikke klarte å tenke på det og jeg visste det ikke var sunt, men jeg hadde rett og slett ikke noe valg, jeg måtte skåne meg selv, det var ALTfor vondt å tenke på. Jeg elsket ham av hele min sjel og jeg både tenker på og savner ham hver bidige dag. Eneste er at det heldigvis blir lettere å leve med tapet med årene, men fy så jævlig vondt det er når det står på med intens sorgperiode. Beste rådet mitt er å la deg selv få sørge, ikke døm din egen sorgprosess, la den få ta sin tid, for kroppen din kommer til å kreve det uansett hva hodet ditt sier.
Syns ikke det er rart i det hele tatt at du ikke klarer begrave han.. jeg har fortsatt urna til første hunden vår som vi måtte avlive i 2008, og har urna med meg alle plassene jeg har flytta og bodd❤️
Skjønner godt hvordan du har de. Jeg mistet akkuratt en hund jeg var veldig glad i rett før jeg skulle på ferie. Å de er utrolig trist!
Men prøver og ikke tenke så mye på de. Føler de går bedre da ❤
Kjenner jeg selv får en klump i halsen når jeg leser innlegget, da jeg selv vet hvordan er det er å miste hunden sin på en ufattelig tragisk måte 🙁 Det er så stille og rart uten hunden i huset liksom.. Kan tenke meg du tar tiden til hjelp, det gjorde jeg. Hvil i fred Fokus <3
Forstår så godt hva du går gjennom! Vi mistet også vår kjære hund rundt tiden dere mistet Fokus. Vi har også urnen hans stående hjemme på hylla og jeg synes egentlig det er veldig fint, selv om andre kanskje synes det er rart. Da er han fremdeles i hjemmet vårt på en måte. Sender deg en god klem❤️
Åååh, så ufattelig trist å høre Kristin :'( er aldri noe moro når de nærmeste dør.. Å nydelige sjarmerende lille Fokus da, uff 🙁 kondolerer så mye, så håper jeg sårene leges med tiden <3 varme tanker og klemmer sendes til deg og Dennis :-* <3
Forstår deg så inderlig godt! Vår kjære hund er begynner å bli gammel hun også, og jeg tenker ofte på hvordan det vil bli når vi mister henne:( Sender deg en god, stor klem❤
Som hunde mamma føler jeg med deg. Så trist å miste dem ❤ Mister selv en hund for 2 år siden. Det er så vondt. Tenker dere å få en ny hund? Ta vare på hverandre. Klem
Det er ufattelig vondt å miste de firbente!
Jeg mistet min lille vovs for et år siden, og jeg begynner fort å gråte en skvett når jeg tenker på han eller snakker om han♥️
Klarte verken smile, le eller komme meg ut av huset i dagene etterpå!?
Har også den fine urnen i stua hjemme, og jeg følte det også godt når han «kom hjem» igjen♥️
Åhuff dette er så trist! Får vondt langt inni hjertekroken min? det er overhode ikke merkelig å ha urnen stående❤️ mine «svigerforeldre» har fremdeles urner i vitrineskapet sitt etter deres 2 schæfere gikk bort for noen år siden! Synes det er så fint å se! Sender masse gode klemmer deres vei, det er lov å være lei seg❤️
?
Forstår deg så godt. Hunder er menneskest beste venn ❤
Hvil i fred fineste Fokus ❤❤
<3
Forstår deg så godt og synes ikke det er merkelig i det hele tatt å ville ha han stående hjemme en stund. Mistet min bestevenn gjennom 14 år helt plutselig selv for en måned siden og det er helt forferdelig hvor tomt livet og huset blir etterpå 🙁 Klarer ikke å tro på at man ikke får se dem igjen, det er for tøft..❤ Den som ikke har hatt hund har kanskje vanskelig for å forstå tomheten man sitter igjen med ??
Syns ikke det er skrullete i det hele tatt! Hadde gjort det samme. Gjør ekstra vondt å lese om Fokus nå når jeg og kjæresten har skaffet oss valp ♥ Kjæresten min har vokst opp med hund og familiehunden hans, som foreldrene har, er nå en 13 år gammel, skrøpelig hund. Vi vet han ikke kan ha mange år igjen og jeg gruer meg sånn til å en gang få nyheten fordi jeg vet kjæresten min kommer til å være helt knust…♥ Er jo som å miste en bror for han. Kondolerer, Kristin. For en vakker urne.
Uff, det er absolutt ikke gøy! Det er rart hvor glad man blir i dyrene sine. Håper du og Dennis tok litt ekstra vare på hverandre i går 🙂
Fine gode kristin❤️ Jeg føler med dere, og det er absolutt det tristeste som kan skje for en kjærlig hunde eier..
Jeg har opplevd det samme og det er helt forferdelig.
Vi kremerte også hunden vår og tok urnen hjem som står i hyllen vår den dag i dag. Jeg overhørte noen på jobb her om dagen «At fy så vemmelig og merkelig det måtte være og ha urnen til hunden sitt i hjemmet sitt, hvem gjør sånn?» Jo der har du meg tenkte jeg. Før den dagen der så trodde jeg selv det var normalt, og for meg var det mer en naturlig at vår kjære skulle følge med oss videre og «komme hjem igjen».
Gode klemmer fra meg til dere begge to. <3
Sender deg masse klemmer Kristin <3 Dennis også. Jeg skjønner godt hvordan du har det, det er ikke lett! Bra dere har hverandre <3
Mistet hunden min i 2008 og det var noe av det vondeste jeg har opplevd….de blir en så stor del av livet ditt at når de dør så etterlater de et gigantisk tomrom:(
Det blir plutselig veeeeeldig stille og det er ingen som ønsker deg velkommen hjem som din 4 beinte venn gjør?
Synes det ikke er tragisk å ha urnen hjemme….har det selv og det gjør godt å titte bort på urnen og tenke på alle de fine minnene man sitter igjen med. Dessverre så forsvinner sorgen aldri,man lærer bare å leve med den.
Mange varme tanker og klemmer går til dere❤️
Mine foreldre har to hundeurner stående i stuen, som har stått oppå et skap (synlig) de siste 20 årene. Ingen skam å ha hundeurnene fremme! Det er som en gravsten man kan ta med seg hele livet. De har flyttet tre ganger etter hundenes død, og hver gang har hundene vært med. Istedet for å forlate en gravstein når man flytter