Annonse

FORSIDEPIKE OG EN KLEIN TUR PÅ BUTIKKEN

Okei… Det skal mye til for at jeg blir flau, det tror jeg dere er fullstendig klar over, haha. Jeg tar meg ikke selv så veldig høytidelig, og det har reddet meg en god del ganger i løpet av tyveårene. For et par dager siden, derimot, skulle det skje noe som gjorde meg sprut rød i ansiktet. Og det skal godt gjøres når du egentlig ikke er en rødmende type. Det skal altså mye til for at rødfargen i ansiktet mitt melder sin ankomst…

Denne måneden er jeg på coveret til Det Nye, noe som naturligvis er stor stas. Lite visste jeg for femten år siden – da jeg virkelig begynte å interessere meg for magasiner, at jeg skulle havne på coveret 15 år senere. Det er faktisk ganske sjukt å tenke på… Meg, liksom… Skravlebøtten fra Bergen! Vel, dette er faktisk mitt andre cover for mitt favorittmagasin, og jeg er selvfølgelig skikkelig stolt.

På fredagskvelden tok jeg en liten trilletur med Falk, og etter en runde i Botanisk hage, svingte vi innom Rema 1000 for å kjøpe noen rundstykker til lørdagsfrokosten. Da vi nærmet oss kassen fikk jeg øye på meg selv i magasinhyllen… Der var jeg! På forsiden. Dette bladet måtte jeg jo selvfølgelig kjøpe med meg hjem. Men én ting skal jeg fortelle dere, og det er at det er sjukt mye kleinere enn man skulle tro, å kjøpe et blad hvor du selv er på forsiden, haha. Det er rett og slett skikkelig flaut. Som at du kommer der i kassen og tror du er noe, liksom.

Vel… Jeg slapp alle hemninger, og la meg selv ned på båndet sammen med de andre matvarene. Køen begynte å hope seg opp bak meg, og slitne meg – iført den samme genseren som jeg hadde gått med i en uke i strekk, akkompagnert av fett hår og en sliten tights, stod klar til å dra kortet så fort som bare rakkern. Jeg ville jo at dette skulle være en kort prosess, hvor jeg i samme øyeblikk hvor det stod godkjent på terminalen, allerede hadde tatt bladet under armen og var på vei ut døren. Slik ble det ikke…

«Ikke godkjent» …

Pokker ta!

Det er det verste som kan skje når man står i kassen. I hvert fall når det er lang kø bak deg. Så da stod jeg der. Uten dekning nok på konto til å kunne kjøpe dette bladet med mitt eget tryne klistret utover hele forsiden, haha. Nå skal det sies at jeg hadde penger på en annen konto, og at jeg bare måtte gjøre en kjapp overføring, men likevel… Det minuttet det tok fra meldingen om «ikke godkjent» til pengene var overført, føltes som en hel evighet. Alt jeg ønsket var jo å gå fullstendig under radaren, og ikke trekke til meg noe som helst oppmerksomhet, haha, men i stedet skjedde det stikk motsatte. Da jeg omsider fikk betalt smilte jeg bredt, mens jeg klinte til med en litt nervøs latter. Latter funker mot det aller meste – spesielt i slike situasjoner som dette her.

Jeg har enda ikke hatt tid til å lese intervjuet, så nå skal jeg kose meg med kaffe og lesestoff, før puppene skal brettes ut, og lillemann skal spise. Tjoheii hvor det går!

Har dere en fin tirsdag som føles som mandag?

Annonse