Annonse

IF THE SHOE FITS…

Åhåj for en respons på gårsdagens post. Det er tydelig at det er flere som reagerer, og da er det godt at vi kan snakke og diskutere her i kommentarfeltet. Jeg elsker engasjementet deres!

Det er dog noen som ikke forstår hva innlegget mitt handler om – det er helt ok at vi ikke er enige, men at jeg driver med personangrep og mobbing, er på ingen måte riktig. Det der skal jeg ikke ha på min kappe, og derfor kommer jeg nå med en liten oppfølger på gårsdagens innlegg.

Jeg snakker på en generell basis om blogging, og om det egentlig er rettferdig at bloggere skal tjene mer enn leger, advokater og lærere. Jeg snakker om urettferdighet, at det er mye klaging blant bloggere! En sykepleier, en lege og en lærer, har en hundre ganger mer slitsom jobb enn oss, og da blir jeg så rasende når bloggere sammenligner sin jobb med deres, og at de samttidig klager over blodslit og at jobben er så himla tøff. Jeg begynner da å lure på om de aldri har hatt en «normal» jobb på et tidligere tidspunkt, og at de ikke har noe å sammenligne arbeidsdagen med. Jeg prøver rett og slett å snakke for dem som har en annen type jobb.

Så… Det er dette jeg ønsket å få frem, jeg henger ikke ut noen, jeg nevner heller ikke navn, men så har man selvfølgelig noen bloggere som tror alt handler om dem. Det har jo gått sport i å innta offerrollen for enkelte, som igjen lager et helsikens oppstyr rundt dette.

Kjære Isabel, dette innlegget handlet ikke om deg – det handlet om blogging og bloggere generelt. Du må slutte å gjøre deg selv til hovedperson når jeg åpner kjeften om ting som plager meg. Dette gjorde du også etter videoen min om kroppspress, som var en video rettet mot det generelle problemet i samfunnet. Du er ikke et unikt tilfelle i denne sammenhengen, og det er helt tydelig at du mangler noen sunne mengder selvinnsikt. Jeg fikk meg meg utbruddet ditt på Snapchat, så hvis noen driver med personangrep her, så er det vel strengt tatt deg.

Så til dere som mener at jeg er sjalu på Isabel…

*tenke, tenke*

Det er så tydelig at dere ikke kjenner meg. Det er faktisk det eneste jeg kan si! Hva er det jeg skal være sjalu på, mener dere? Please explain, jeg kjenner meg nemlig ikke igjen i en slik påstand, og er oppriktig nysgjerring på hva dere mener.

Da takker denne bitre og sjalu 30-åringen for seg, så sees vi igjen litt senere!

PicMonkey Image

Love ya’ll!

Annonse