Og plutselig var seks nye dager gått, uten at dere har hørt noe fra meg her inne… Jeg er så lei av å si unnskyld. Jeg er så lei av at tiden går så fort. Jeg er så lei av å ikke ha tid til noe som helst, og til å ikke strekke til. Venninner er skuffet over mitt fravær og dårlige respons, kolleger er oppgitte over sene svar på viktige henvendelser, blogglesere lengter etter inspirerende innhold i alle kanaler, og her surrer jeg rundt, og prøver å være mamma. Først og fremst mamma. Og deretter kjæreste. Og så får alt det andre komme etterhvert. Jeg er så skuffet over meg selv, men samtidig stolt. Stolt over alt jeg får til, selv om det dessverre påvirker nære relasjoner. Det er forbaska vanskelig å få kabalen til å gå opp, og den dårlige samvittigheten er et faktum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å please alle – ikke at det i det hele tatt er mulig, og den jeg som regel alltid ender opp med å skuffe mest, er faktisk meg selv. Jeg har ekstremt høye forventinger til meg selv, og når jeg ikke klarer å leve opp, gjør det forbaska vondt.
Vi har kommet oss til Spania, og det gjør så godt å være tilbake på «hytten» … Her slapper vi fullstendig av, i hvert fall nesten… Jeg vet for å være helt ærlig ikke hva «slappe av» betyr lenger, for det er sabla lenge siden sist. Men lavere skuldre og noe som minner litt mer om hvilepuls var i hvert fall det vi alle trengte nå, etter en i overkant hektisk november. Innspilling av lydbok, viktige møter, live pod i Kristiansand x 2 (bare for å nevne noe) , og så kan vi legge til sykdom på store og små på toppen av det…
Alt jeg skulle gjøre før jul. Og ikke ett innlegg med julesnakk har i det hele tatt funnet veien til bloggen. Det er jeg skikkelig lei meg for. Jeg skulle jo både være full i inspirasjon, og i tillegg inspirere dere i bøtter og lass… For ikke å snakke om at jeg skulle gjøre ferdig før desember, sånn at desember bare skulle være en real kosemåned uten stress. Men så ble vi som nevnt syke hele gjengen, som naturligvis passet ekstremt dårlig. Sykdom tar fryktelig mye tid! I hvert fall med en liten fyr på 7 måneder… Lille vennen vår! Store stoltheten som smiler uansett hvor kaotisk det kanskje er rundt ham. Men så har han en ekstrem trygghet i oss foreldre, som gjør at han kan bli med på det meste, og samtidig finne roen og føle seg trygg…
Men okei… Vi må jo snakke litt mer om live-podden i Kristiansand! Herregud så stort for Belinda og meg, å få lov til å underholde og prate foran så mange fantastiske mennesker. Fy søren for et magisk publikum ♥ Vi var fullstendig overveldet etter to dager med show på Teateret, og jeg smiler fortsatt av tanken på disse fantastiske dagene. Jeg ble i tillegg litt ekstra vill knickersen før showet på fredag, og fikk den fantastiske søsteren til Belinda til å klippe lugg på meg (!!!) Jeg har hatt så forbaska lyst på det i en hel evighet, men etter to mislykkede forsøk i tenårene, har jeg ikke turt å gjøre det igjen. Jeg trodde nemlig ikke at lugg funker på sånne som meg med sjukt lav panne, men da sa Elaine at jeg hadde misforstått fullstendig! For det er nemlig folk med lav panne som kan få en lugg til å funke ekstra bra, da den ofte blir tjukkere og kan oppleves lenger, siden den kan starte ganske langt bak på hodet… (Eller noe sånt, haha) Og fy søren… Gjett om jeg følte meg kul da jeg våget! For hvorfor ikke, liksom? Plutselig lå håret på bakken, og der satt jeg i stolen med lugg og en helt ny frisyre. Det er lenge siden jeg har følt meg så vel!
Jeg gikk akkurat gjennom bildearkivet fra de siste dagene, og der fant jeg et par snaps jeg tenkte å dele med dere. Bare sånn for at dere har noe å hygge dere med her på denne nitriste bloggen. Bah! Heldigvis har jeg store planer om å skape det deiligste juleuniverset her inne etterhvert, så ikke vær redd for at det ikke skal bli jul her inne. Jeg lover jul i fleng, og dere husker vel verdens vakreste julebutikk, ikke sant? Den som er her nede i Albir som alltid gir meg julestemning? Bare vent til jeg får gå løs med kamera der inne, juhu… Da blir det jul! Selv i Spania, haha!
Ellevill forandring med lugg… Wiiiiiii!
Gardermoen – my happy place! Jeg elsker reisefeberen som sniker seg innpå når man snart skal ut på tur ♥
Trøtt liten kar på vei til mormor og bestefar i Spania!
Livets gladjenter med livets publikum! Takk for at dere gjør dette mulig ♥
Der røk håret! Booom!
Siste forberedelser før første show og våre råkule cue cards!
Jeg har gått fra å hate badekar til å elske det etter jeg fikk barn. Det er jo så hyggelig å ta småen med i alle boblene, og absolutt den letteste måten å få ham ren og pen på ♥
Som en av dere skrev så morsomt til meg på Instagram… «Ugg, ugg, kul med lugg» haha!
Julestemning på Gardermoen ♥
Story of my life; Kaffe og smokk!
Deilig utsikt og hotellseng = perfekt kombo!
Åhåj… Ny uke allerede og snart jul. Og før jeg virkelig kan kaste meg over juleforberedelsen, går færden videre til Bergen for vårt fjerde live show på Ole Bull. Fy søren så stolt jeg er av oss! I bare 10 uker har vi poddet, og allerede har vi fire live shows på CV-en, hvor tre av dem ble utsolgt på minutter! Da er det faktisk lov til å gi seg selv et solid skulderklapp!
Nå kryper vi til køys her nede i Albir, og før jeg slukner vil jeg bare takke for tålmodigheten og for at dere er her fremdeles. Jeg skjønner at det er skikkelig kjipt å ta turen innom, her uten at det har skjedd noe nytt siden sist. Jeg skal bli bedre! Jeg lover ♥
Nattinatt, fine dere!
Du kledde virkelig å ha lugg 🙂 ble nesten en helt annen person:)
Fin med lugg:-) du vart veldig lik din mamma!
Hei Kristin 😍😀
Du ble så fin med lugg 😀😍❤ kledde det skikkelig.
Du må ikke ha altfor store forventninger til deg selv, du gjør nok så godt du kan 😍
Må nyt denne ferien og senk skuldrene 😀😍
Det gledes til neste innlegg kommer ut 🙂
Ha en god natt til dere i Albir 😍❤
God klem 😀❤
Du kledde virkelig luggen! Stillig og kult!
Og du har ikke noe å beklage for, livet kan være hektisk til tider, da er det normalt å føle man ikke strekker til, og å ha dårlig samvittighet er da også nornalt, men you are doing it! Stå på, og vær stolt av deg selv og alt du klarer og for til!
Normalt skulle det stå, trøttheten sniker seg innpå her 😂 men igjen du gjør det! Og det er mer enn så nok. 🙂
Et tips fra en sliten 3-barnsmor: om du synes tiden flyr og du ikke får gjort alt du skulle, kanskje du prøver på for mye? Hva med å bare nyte tiden? Han blir aldri liten igjen. Og om du får flere barn, vil du ved neste baby ha en «stor» i tillegg, som suger all energien din til seg. Jeg er hjemme med tredje baby nå, og skulle ønske jeg hadde slappet mere av og nytt den første permisjonen min, da jeg bare hadde en baby å tenke på, og ikke to andre i tillegg. Nyt tiden! Si nei til alt og alle som som stjeler viktig tid bort fra babytiden, for den får du aldri igjen.
Men..du er jo en inspirasjon i kraft av deg selv. Nå som mamma, og alt det innebærer.
Eneste jeg ikke blir inspirert av, av alt du legger ut, er annonsene for ditt og datt. Bare fordi sosiale medier drukner i annonser. Så når du deler smått og stort, hverdagsliv med forkjølelse og forsinkelser, til showbizzladyen på scenen, så inspirerer du. Oppskrifter, øyeblikk med venner, god jazz osv.
Du er en inspirasjon, i kraft av å være deg selv.
Du inspirerer til nestekjærlighet, åpenhet, hverdagslivet, til gode holdinger, å være mor og samboer. Og listen er garantert lenger.
Du er rå.
Nyt feire.
Ikke stress, nyt livet med dine nære og kjære! innleggene kommer når de kommer – vi vil alltid være her uansett❤️ ellers gleder jeg meg voldsomt til jul på bloggen din! Du har i alle år hatt en unik evne til å spre deilig julestemning i form av tekst og bilder🎄 du er helt super, takk for at du er du!
Du er flink!! Stå på, supermamma!
Dersom venninnene dine blir skuffet over ditt fravær, så bør venninnene dine skjerpe seg littegranne… Du må ikke ha dårlig samvittighet, og jeg tror nok at folka rundt deg har full forståelse for at du ikke har så mye tid til overs!
Også er det jo ikke desember ennå, Kristin! Du har plenty med tid til julesnakk!! Kos deg masse i Spania 🙂
Du må slutte å ha dårlig samvittighet, og heller fokusere på ALT du får gjort ❤Samvittighet er bare en tanke,noe som vi jenter kjenner mer på enn menn..Du ER jo en småbarnsmor,og uforutsette ting ( sykdom f.eks) skjer.
Du er god nok som du er,og jeg syns du er en flott, morsom og ærlig jente.Kos deg videre i Sydens land.😊😊
Ikke glem at vi andre har hatt permisjon fra jobb og formelle krav i spedbarnsperioden, det er jo en grunn til at man har rett på det. Ikke vær streng med deg selv, man har nybakt-mammalisens i minst 12 måneder og dette må bare venner, familie og i ditt tilfelle bloggleserne forstå. 😊
Prøv å ikke tenk så mye på alle andre, tenk mest på deg selv. For hvis man glemmer seg selv oppi alt så syntes hvert fall jeg at ting ofte blir enda vanskeligere og det blir mer stress. Vi som har lest bloggen din og fulgt med deg en stund, vi blir uansett. Du er så veldig kul og så rå, at jeg kunne aldri ikke fulgt med på bloggen din uansett. Håper du får en super fin dag og uke. Kos dere i Spania og bare nyt.😎
Kjære Kristin,
Du er blitt mamma. Som du tidligere har sagt så trenger ikke livet være over, men det endres definitivt. Du har en helt ny person i livet ditt som krever masse av deg, både fysisk og mentalt. Dårlig samvittighet følger med på lasset, ikke bare ovenfor poden men også alle rundt deg. Det er kjempevanskelig å finne en god balanse på alt, jeg har vært mamma i 4 år nå og sliter med mye av det samme som deg. Vet heller ikke om jeg har så mange gode tips egentlig, men vær så snill ikke vær så hard mot deg selv. Ta deg tid til å prioritere familien. Vær litt varsom med deg selv også, husk på at du skal holde ut nå i mange mange år. Ønsker deg lykke til! 💪
Du kledde lugg veldig godt!ble ekstra kul med den!👌😊du er flink som klarer å få til alt du gjør!!jeg blir stresset bare med tanken!😂🙏🙏superwoman
Du har ingenting å beklage! Du er som du sier, først og fremst mamma. Livet forandres, om man vil det eller ei, når man får barn. Jeg fatter ikke alt du orker når du er en såpass fersk mamma. Alt du er med på og alt du gjør. Jeg hadde mer enn nok meg meg, ungen, gubben og bikkja. Så fikk jeg tid til alt annet når jeg gjorde det! Du tar den tiden du trenger❤️ Kos dere i Spania😁
Ikke vær skuffet, flink du ❤️ Har du forresten tips til en god frisør i Albir el omegn?
Jeg får så vondt av deg å lese dette, og ikke misnt det du snakket om i podden. Spesielt den delen av at alle krever så mye av deg. Jeg synes du skal gjøre som Belinda sa, sende ut en melding som hva som er prioriteringene dine fremover (altså Falk og familien) og at det vil være slik en stund, men ikke for alltid. Da forstå gjerne venner alvoret og det er lettere å skrive det i forkant, og ikke når noen spørr om å finne på noe, for da føler man seg så kjip. Gode vennskap tåler lengre perioder uten så mye kontakt. Det varer ikke for alltid, men for en periode. Når du har sagt i fra slipper den dårlige samvittigheten å herje i kroppen. For du har jo vært så ærlig som du kan og lagt frem hvordan situasjonen er. For situasjonen kan du faktisk ikke endre. Falk er her for å bli.
Null stress, Kristin. Alle som har barn (og sikkert flere som ikke har det) skjønner hvor hektisk livet blir. Det er faktisk ikke bare bare, så glad man enn er i både ungen og mannen.
Keep calm, konsentrer deg om familien din og drit i den dårlige samvittigheten. Familien er pri 1. Du kommer sterkere tilbake.
Luggen kledde du forresten kjempegodt!
Kjære du. Jeg kjenner meg igjen i det du føler og skriver. Jeg er 31 år nå og ble gravid som 19 åring, nå er barna mine blitt straks 8 og 11. Jeg prøvde som deg – å være med på alt, stille opp for alle, gjøre alt perfekt i forhold til ungene mine, spesielt fordi jeg var så ung og folk hadde sine meninger om hvordan jeg ville bli som mamma.. Små barn, utdanning, praksis, oppussing av hus, familie og venner, en mann som var mye borte. Jeg hadde skyhøye krav til meg selv følte at jeg måtte være perfekt. Nå er jeg utbrent for 2. gang og har vært sykmeldt det siste året. Veien tilbake er grusom og lang, så mitt råd til deg er å stoppe nå før du møter veggen. Vi trenger ikke være supermammaer, vi er gode nok som vi er ❤ denne meldingen er ikke ment som en belæring og jeg håper ikke du tolker det sånn. Vil bare dele min erfaring i håp om at det kan hjelpe litt. Ønsker deg en fin førjulstid med lave skuldre og mye kos.