Annonse

STRESS OPPÅ STRESSET

Egentlig hadde denne overskriften passet bedre i går, men det var først i dag jeg virkelig følte på det å være tilbake i Oslo.. I asfaltjungelen hvor alt er grått og trist, og hvor til og med blomstene og frukten hadde vært fargeløs i dette innlegget om det ikke hadde vært for litt ekstra saturation! 

Unnskyld! Unnskyld for at jeg nå spyr rundt meg av sure miner, men jeg har hatt en så ubeskrivelig dårlig dag, og dere kjenner meg for godt til å vite at jeg ikke pynter på sannheten. Den solen jeg snakket om tidligere i dag forsvant i det jeg trykket på publiser, og våren tok seg visst en 180 grader-snakkes aldri! NEIDA, jeg som akkurat kommer fra solfylte strøk har ikke lov til å klage, og så var det jo faktisk sol her hele forrige uke, men det er så ekstremt vanskelig for meg å finne blogginspirasjon når omgivelsene er grå.

Jeg vet bare ikke hva det er med meg i dag, men jeg er faktisk skikkelig deppa.. Surmulende. Sur! Fittekjerring.. Jeg skal snart ha mensen så det har sikkert noe med det å gjøre, men dager som dette suger ut all livsgnist. Alt blir bare dumt.. Bloggen blir dum.. Kjempedum! Den blir på dager som dette mer krevende enn ellers, rett og slett fordi jeg MÅ komme med noe, selvom jeg aller helst har lyst til å fyre datan i bakken og aldri åpne den igjen. 2 ganger dagen SKAL jeg blogge.. SKAL med capslock. Det er mitt mål, det har jeg bestemt meg for, og det skal jeg klare uten unntak. Aldri.. Aldri et eneste unntak. To ganger dagen, hver dag, 365 dager i året. Punktum!

Dette blir ofte en utfordring, og ved flere anledninger sliter jeg max med inspirasjonen og kreativiteten.. Det gjør vondt når jeg ikke klarer å produsere.. Jeg får stress! Et stresset stress, altså et stress oppå stresset, haha! Jeg har hatt så mye av det, så jeg vet at det faktisk er mulig å få et sånt ekstra stress! Og så skal jeg i tillegg til å klare å komme med noe nytt, underholdende og inspirerende, også selge varer. Produsere klær. Designe, markedsføre og få butikken til å gå rundt.. Jeg har ikke en klesgigant i ryggen som kan ta seg av all økonmisk risiko og bruke titusenvis av cash på promotering gjennom dyre PR-byråer. Jeg har ikke noen som tar det økonomiske tapet hvis enkelte varer ikke selger.. Det dekker jeg selv. Jeg dekker alt selv, og det koster faen så mye penger. Jeg har bikket millionen for lengst.. I utgifter, altså, så joda.. Stresset oppå stresset avtar ikke akkurat når man vet hvor mye man legger ned i å få drømmer til å gå i oppfyllelse. Men drømmen har jo gått i oppfyllelse så noe riktig har jeg gjort på veien, men å klare å holde en stabil kurs er faen så vanskelig. Tiden er min største fiende – den strekker ikke til. Og uten tiden eller inspirasjon får jeg ikke blogget, og uten bloggen går ikke butikken rundt. Og da sitter jeg der.. Med tidenes kjipeste gjeld og bare, «LOL»!  

Og joda.. Jeg har valgt denne jobben selv og hele den leksen der, og misforstå meg rett.. Jeg elsker det jeg driver med, men noen ganger føles bare alt så forbanna meningsløst. I dag er en sånn dag.. En meningsløs dag hvor jeg bare vil stenge alt ute og bare være.. Bare være en helt anonym person som ingen forventer noe som helst av, som ingen bryr seg om, og som faktisk bare kan ligge på sofaen i dagesvis uten at stresset oppå stresset melder sin ankomst. Med en viten om at en fast lønn kommer inn på kontoen hver måned, og at du ikke blir ledd av i banken om du vil søke boliglån, grunnet en altfor uforutsigbar inntekt. Den er jo så svingende atte hjelp, så jeg skjønner jo hva de mener.. Dessuten går alt som kommer inn rett ut igjen, så jaddaa.. Et boligkjøp kan jeg se langt etter, selvom det hadde vært fint å kjøpe noe nå som jeg nærmer meg de skumle tretti. Men jeg vet jo uansett ikke hvor jeg vil bo heller for den saks skyld, så da er det like fint å vente. I sted spurte jeg Dennis om han var keen på å bo i utlandet over en lenger periode, for på et eller annet nivå føler jeg at jeg har behov for å bare dra.. Dra ut i verden og komme meg ut på nye eventyr som ikke tar slutt etter en eller to uker. Vi får se.. 

Tidligere i dag etter møtet stakk jeg innom Joe & The Juice som endelig har kommet til Løkka. Og selvom jeg egentlig ikke hadde tid til å sette meg ned å spise lunsjen på et bord ved vinduet, gjorde jeg det likevel. Og så gikk telefonen tom for batteri.. Det var et deilig øyeblikk.. Og da ble jeg bare sittende og bla i magasinene som lå der i nærmere en time uten å tenke over deadlines og agenda. For en lykkefølselse, selvom det ble dobbelt så mye å gjøre da jeg kom hjem igjen og dobbelt så mye stress. Stress oppå stresset altså. HA HA HA!

Haff.. Nå ble jeg kvalm av meg selv, for her var det mye oppgulp i ett og samme innlegg. Unnskyld.. Vi er venner fremdeles, sant? Og under her kommer noen bilder fra dagen som egentlig ikke har en dritt å gjøre med teksten. Men det får gå!

Og dere? Nå vil jeg ikke at dere skal skrive at jeg må ta en bloggpause om jeg trenger det, og at dere er her når jeg kommer tilbake. Bloggpause skal jeg ALDRI ha.. Det ser jeg på som svakt. Når jeg selv har kjempet for å få denne bloggen til det den er, skal jeg faen meg klare å opprettholde et nivå jeg ønsker å være på, og det opprettholdes ikke av å gå i kjelleren og ta en pause.

Jeg trenger bare noen dager innimellom til å få ut litt tanker og faenskap som farer gjennom meg, og da er det ingenting som hjelper meg mer enn at dere faktisk gidder å høre på.. Dere betyr alt, nemlig.. Dere er blitt gode venner som jeg kan åpne meg opp for og betro meg til, uten å føle meg helt idiot. Takk!

Takk for at dere er her ♥ I morgen er jeg glad igjen.. Jeg lover!


Annonse