Annonse

VESKEDRAMA OG MENINGER

Si meg en ting.. Hvorfor er vesker fra H&M teit? Hvorfor er det teit med «billigmerker» og hvorfor blir man ikke akseptert i jentegjengen om man ikke bruker ukelønnen fra det siste halvet året på dyre merker? 

Flere av dere vil høre mine meninger om veskedramaet har florert i media de siste dagene, og det vi hører kommer ikke som en sjokknyhet.. I flere tiår har det alltid vært et slags kjøpepress i ungdomsgjengen, og kjente merker har gjennom mange år bidratt til en høyere status i flokken. Jeg glemmer aldri hvor kul man følte seg hvis man klarte å få klørene i et par Buffalo sko eller en Miss Sixty bukse da jeg gikk på ungdomsskolen, og man ble faktisk sett på som litt ekstra tøff om man var ikledd styles fra slike merker. Når sant skal sies hadde dette en helt annen prislapp enn dagens dyre designervesker, men 1300 kroner for et par platå-boots var mye på den tiden, og det synes jeg det er fortsatt. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det også rimeligere alternativer som også var poppis, og buksene fra Toba&Co i syntetisk materiale var tøffere enn tøffest. Disse hadde en ok prislapp, men bidro likevel til at vi jentene kunne føle oss litt ekstra kul. På den tiden var det også ryggsekk som gjaldt.. Aller helst den brune «Amanda-sekken», og hadde man ikke den brukte man en mer sporty variant. På videregående brukte jeg pose fra nærbutikken til bøkene mine.. Det synes jeg var kulere enn sekk, men en pose fra Bunnpris i dagens samfunn ser ikke ut til å vinne kampen mot veskene til flere tusenvis av kroner. Den vant vel egentlig ikke over noe i ungdomsårene heller, men jeg ble i hvert fall ikke mobbet for at jeg kom drassende på bøkene mine i plastposer.

Det jeg synes er synd, er at vi ikke har kommet lenger. Vi er i 2015, folkens.. Kom an igjen.. Noe burde endret seg siden den gang, og man skulle tro at dagens ungdom hadde vernet mer om de viktige verdiene i livet, som de forhåpentligvis har fått inn med morsmelken. Dessverre.. Verdiene får liten betydning når man står ovenfor et press og en stadig drøm om å passe inn, men det jeg ikke kan fatte og begripe er at en veske til langt over 5000 kroner, eller dyre merker generelt er det som skal til for å nettopp passe inn. Jeg synes det er flaut. Jeg blir pinlig berørt av å lese om disse jentene som mener at billigmerker er teit, og da jeg så denne lille snutten på TV2 Nyhetene i går, klarte jeg ikke la være å bli en anelse provosert. Jentene i videoen forteller hvordan sistuasjonen er, at de synes det er teit å kjøpe veskene sine på H&M. De er stolt av de dyre merkene sine, noe de forøvrig har lov til å være, men det virker som om de mer enn gjerne bidrar til at presset vedvarer. Joda, de uttrykker at situasjonen er lei, men er ikke disse blant de såkalte «kule» jentene i gjengen? Isåfall burde de brukt statusen sin på noe langt bedre enn å fnise over det faktum at vesken som har grodd fast på armen koster mer enn en tur/retur til Los Angeles!! 

Samtidig får det jo være opp til dagens ungdom å bestemme hva de bruker sine egne penger på. Har de tjent dem selv eller fått dem i gave er det jo strengt tatt deres valg, men hadde man helt ærlig svidd bort flere tusenvis av kroner på en dyr veske eller merkeklær, om det ikke hadde hatt noe å si for statusen man satt igjen med til slutt? Når man kjøper en dyr veske i 15-års alderen gjør man det for å få en reaksjon, for å bli lagt merke til eller for å få en viss status. Man gir nemlig pokker i at man faktisk kjøper et kvalitetsprodukt, for hvilken 15-åring som er over gjennomsnittet opptatt av å passe inn og være blant de kule, hører man snakke om snitt og materialer? Det handler kun om show off, så enkelt er det bare. Jeg husker jo bare selv at jeg brukte penger på de merkeligste ting i ungdomsårene, bare fordi det var «kult». Ta Buffalo skoene f.eks. Det var ingen som likte dem i starten.. De var grisestygge og lite flatterende på spinkle fjortisføtter, men likevel skulle man ha dem.. De var jo så «kule», og det kule var kult!

Jeg er kanskje ikke den rette personen til å uttale meg, rett og slett fordi jeg ikke finner noe særlig begeistring i dyre designervesker eller merkeklær. Jeg synes faktisk at store logoer på gensere og t-shirts er litt harry, men for guds skyld.. Man MÅ jo ha synlig logo, for ellers er det jo ingen som ser hva slags merke man har på seg siden det er dette som er den store betydningen oppi det hele. Ta Acne-skjerfene f.eks, som ut fra intet ble en superhit i fjor eller året før.. Skjerfet var digg det, for all del. ULL og greier. Det har vi jo ikke sett før, og så var det denne logoen da, dere.. Denne godt synlige logoen på merkelappen som plutselig skulle være synlig. «Eh, vent litt folkens.. Jeg må bare fikse litt på skjerfet mitt, merkelappen med logoen må vende utover mot verden, skjønner dere«.. Altså..

Sist jeg sjekket var merkelappen en indikasjon på hvilke materialer produktet var laget av og hvor det kom fra, men der har man jo bekreftelsen på at det ikke er det bestemte plagget man så gjerne vil ha, men at man legger pengene igjen for selve logoen. Joda, jeg skjønner at kvaliteten på mange merkeklær er god, jeg skjønner at mange av disse designerveskene er mer forseggjort enn veskene på H&M, men altså.. Det er en veske for pokker! Nå irriterer jeg nok på meg de ihugga fashionistaene her til lands, men det får bare være.. Jeg foretrekker kvantitet fremfor kvalitet i de aller fleste tilfeller, og vil heller ha 10 forskjellige vesker i 10 forskjellige fasonger og farger som jeg kan bruke året rundt, enn ÈN liten jævel av en veske som skal være et konstant tilbehør.

Men altså.. Når utgikk liksom sekk? Den deilige ryggsekken? Jeg synes jo at sekk er døsfett.. Jeg ELSKER sekk, hva skjedde med å droppe sekken til skolebøkene til fordel for designervesker? Jaja.. Hver sin smak.. Jeg hadde jo tross alt bøkene mine i plastikposer på et tidspunkt, haha!

Men okei.. Det som er den største skandalen her er ikke at unge jenter kjøper designervesker, folk må få kjøpe akkurat det de selv ønsker! Den største skandalen er at man må følge et «motekrav» for å bli inkludert, og da er det samfunnet det er noe riv ruskende galt med. Når det i flere tilfeller oppstår mobbing av dem som ikke har råd til å koste på seg dyre merker, er det noe så sørgelig over situasjonen at jeg kjenner det knyter seg i magen. Hvem pokker står liksom ved roret og styrer denne skuten som er så ute av kurs som den kan få blitt? Hvem skal man holde ansvarlig? Er det hun kule i klassen eller er det foreldrene? Er det media, motemagasinene, foreldre som gir etter, eller kanskje oss bloggere? 

Jeg mener jo bestemt at toppbloggere i Norge sitter på et ekstremt stort ansvar i mange ulike grader. Først og fremst når det kommer til kroppspress, noe som er en helt annen historie, men også til dette med hva som liksom skal være akseptabelt å være iført. Mange av snuppene på topplisten er unge.. Veldig unge, og mange av dem tjener gode penger. Jeg mener å ha sett hver eneste toppblogger fra 20.plass på topplisten og oppover, med en dyr designerveske hengende på armen på ett eller annet tidspunkt, og ikke bare én. De florerer jo, for jentene har penger til det.. De har penger til dyre merker og de elsker å vise dem frem, og da må jeg bare spørre igjen.. Fordi at kvaliteten er så utsøkt, eller for show off? Jeg tipper det sistnevnte, og dette påvirker de unge.. Bloggerne blir en person leseren på ett eller annet nivå ønsker å leve opp til, og da spiller nok det dyre tilbehøret en stor rolle. Haff.. 

Selv kunne jeg aldri brukt så mye penger på et slikt tilbehør, selvom enkelte slike vesker kan se uforskammet bra ut, men så.. Så bruker jeg brått som det er flere tusenvis av kroner på en reise f.eks. Nå er riktignok reise det eneste man kjøper som gjør deg rikere, så her bruker jeg pengene med god samvittighet. I tillegg koster jeg på meg middager ute, stasj til cribben og friske blomster hver uke.. Det kommer nok tilsammen opp i et beløp en designerveske verdig, men for meg betyr de «små» tingene så mye mer.. De som utgjør noe stort i det større bildet. 

Hmm.. Tenke, tenke.. Hjernen kverner og jeg grubler som en gal over hvordan jeg kan bruke min stemme og posisjonen jeg befinner meg i, til å banke litt vett inn i dem som mobber. Mobber på grunnlag av feil merkevalg og feil veske, men at man faktisk mobber noen på grunnlag av noe så ubetydelig burde være en tankevekker i seg selv. Man mobber ikke andre. Punktum. Man mobber i hvert fall ikke andre fordi de har dårlig råd. Ferdig snakka!

«Hei du.. Du der som handler på H&M, du passer ikke inn«. Nei, vettu-faen-meg-hva.. Ta deg en bolle! 

Livet handler ikke bare om penger og status, og takk gud for det.. Tenk noe så kjedelig.. Penger, merkeklær og status? Jeg rynker på nesen av å lese opp de tre siste ordene – det er jo så nitrist, eller hva? At det KUN skal finnes bl.a ÈN kleskode som alle jenter i ungdomsårene skal følge? Hva skjedde med å skille seg litt ut fra mengden? For nå skal vel egentlig aller helst alle tenåringene være like.. Man klarer jo nesten ikke se forskjell på dem der de tripper av sted med like vesker, like merker, like frisyrer, like jakker.. Men altså – bare for å passe inn? You can do better! 

Vær deg selv, om det så er med eller uten designerveske på armen og logo på brystet. At du har brukt mange tusen kroner på noen vesker er helt greit, men det er ikke greit om du hadde gjort det for at «vennene» dine skal like deg. Da kan forøvrig disse «vennene» ikke kalles venner! Vær hun jenten med denne designervesken på armen fordi du elsker den, ikke fordi du føler du må ha den der for å bli akseptert. 

SMASK

Annonse