Tenk da..
I morgen er det tid for avreise til solfylte strøk, men så har det jo dukket opp noe skikkelig trist som har satt alt litt på hold. Dennis sin kjære morfar har vært rammet av hissig kreft over en periode, og nå er han faktisk såpass dårlig at det er uvisst hvor lenge han klarer seg. Jeg vet alt om hvordan det er å miste sine besteforeldre, og det er virkelig vondt. Spesielt om man står dem skikkelig nær. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv med det samme jeg fikk vite at morfar hadde forlatt oss, den fine mannen som var mer eller mindre en far for meg gjennom hele oppveksten, men jeg visste at han endelig hadde fått fred, og at han var på et bedre sted. Selvom det er vondt må livet gå videre.. Man kan ikke sette det på hold!
Det som gjør hele denne situasjonen litt ekstra trist, er at Dennis ikke føler for å dra noe jeg naturligvis forstår. Jeg vil jo også være her for han og støtte og trøste, men ingen er død enda, og det er viktig å ikke ta sorgene på forskudd, eller hva? Man klarer aldri å forberede seg på døden, og det siste man bør gjøre er å sette seg ned og vente på den. Dette er så trist og ikke minst forferdelig.. Dessverre har jeg aldri fått hilse på Bessen, som de kaller han. Han virker som en herlig mann utifra alle de fine historiene jeg har fått høre, men jeg tror nok ikke det er så lurt å presentere meg for han nå som situasjonen er som den er. Jeg får nøye meg med de fine bildene og minnene som Dennis deler med meg, for selvom jeg ikke får møte han personlig, danner jeg meg i hvert fall et inntrykk.. Et skikkelig fint et!!
ÅÅåå? Møkkasykdom, møkkasituasjon!
Jeg har jo også noen forpliktelser på denne turen.. Både ovenfor dere da jeg har mast om palmer og lovet bilder av dem i en hel evighet, men også ovenfor Lapoint da turen er i regi av dem. Det blir fryktelig uprofesjonelt å avlyse enda en gang, for planen var jo egentlig å reise i november.. Husker dere? Men det var jo da bestefaren til Dennis havnet på sykehus i første omgang, så den turen valgte vi da å kansellere. Heldigvis fikk vi en ny mulighet nå i januar, men nå er jo alt bare rot. Jeg er helt rådvill og aner ikke hvordan jeg skal gripe dette an. Skal jeg kansellere og bli her, eller skal jeg søren meg bare hoppe i det og reise alene? Jeg har aldri før hatt et såpass stort behov for å komme meg bort fra vinteren, og kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til å reise, men nå vet jeg ikke om det i det hele tatt vil føles bra å dra..
Hva tenker dere oppi alt dette? Hvordan skal jeg best gripe an situasjonen, og hva ville dere gjort? Jeg vil jo gjøre alle til lags, men i dette tilfelle ser det ut til å bli svært vanskelig..
Masse kjærlighet til dere ♥
Jeg skjønner virkelig situasjonen din. Jeg regner med at du alt har snakket med Dennis om det, men hva synes han om tanken på at du kan dra aleien? Hadde jeg vært Dennis ville jeg ha støttet deg i det. Liver kan heller ikke settes på vent, noe jeg har lært opp gjennom årene. Situasjonen er helt forferdelig, og jeg snakker av erfaring. Men jeg tror det vil være lurt for deg å dra. Kanskje Dennis og kan få litt tid til å tenke og være med familien, selvom du og praktisk talt er familie. Håper du skjønner hva jeg mener.
dra!! Domt å avlyse på nytt..
Iselin: Jeg skjønner veldig godt hva du mener.. Dette er jo faktisk noe som i størst grad angår den nærmeste familie, så kan heller jeg støtte etterhvert når det trengs. Åh.. Sjukt vanskelig å finne ut hva som er riktig her.. Takk for tankene dine <3
Beklager situasjonen.. Det er desverre ikke noe fasit svar fra en bok her på hva man burde og ikke burde gjøre. Jeg ville pratet med Dennis. Hva og hvor vil han ha deg disse dager? Ikke minst, hvor vil du ha deg selv? Du har en jobb og en kjæreste å forholde seg til samtidig, noe som ikke alltid klaffer like lett..kanskje det beste for Dennis er å være alene med sin familie akkurat nå. Kanskje ikke? Jeg kjenner ikke han sluk du gjør. Vit hvertfall om du drar, så er han ikke alene. Han har familien sin rundt seg og de trenger nok han like mye som han trenger dem. Drar du så kos deg, det vil nok alle for deg! Om du blir må du være forberedt på at det ikke blir gøy. Du må gå gjennom noen tunge dager og tider ingen har lyst til, men den tiden kommer uansett. Tid er desverre ikke noe man kan utsette i lengden.
Jeg personlig ønsker Dennis alt lykke til og en stor klem! Du må stå for det du gjørpg uansett så vil det gå veldig bra! Verdens herligste x klemmer i bøtter og spann!
Det jeg tror blir mest riktig å gjøre i en slik situasjon er å gjøre det Dennis føler blir riktig. Presenter alle muligheter og se hva han vil. Det er viktigst å vise støtte i en slik situasjon, tenk også over hvordan du selv ville hatt det hvis det hendte med deg istedenfor Dennis. Når det kommer til profesjonaliteten tror jeg de fleste mennesker vil vise medfølelse i en slik situasjon, husk at familie betyr alt for deg!
Trist å høre, skulle ønske kreft selv fikk kreft og døde av det. Håper alt løser seg!
Det er vanskelig, og ikke minst forferdelig. Men slik du også skrev, så burde dere ikke ta sorgene på forskudd selv om det kanskje ser mørkt ut. Jeg tror du kommer til å angre hvis du ikke drar, og det kan skape mer problemer for deg ettersom du alt har avlyst én gang før. Du kan jo fortsatt snakke med Dennis hver eneste dag, og være der for han.
Du/dere må gjøre det som føles mest riktig for dere.
Men, han er ikke død enda, og om han skulle dø mens dere er i Marokko, så kan dere ikke gjøre så mye uansett. Det kunne dere ikke gjort hjemme i Oslo heller. Bortsett fra å være der for resten av familien. Noe som selvfølgelig er viktig.
Hvor lenge skal dere være på tur? Om det er en uke, så vil dere kunne rekke begravelsen.
Kjære Kristin: jeg skjønner dilemmaet veldig godt, jeg føler at det er en forferdelig situasjon i å være i, for Dennis der er nok det verste, jeg har mistet min bestefar jeg også og det var så plutselig at vi ikke hadde tid til å si farvel til ham, så hvis Dennis har den muligheten til å være i nærheten i hans siste tid det er veldig fint og det kommer alltid Dennis til å huske. Om du MÅ reise pga. Business det er forståelig. Du må ikke tenke at du har lovet oss \»leserne\» bilder av sol og varme, vi skal være her med deg uansett (og jeg tror ikke jeg snakker bare for meg selv) men snakk med Dennis og Lykke til <3<3
Hei Kristin! Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde klart å dra fra kjæresten min når han hadde det vondt og trengte støtte. Ja, du går kanskje glipp av noe, men samtidig kan det være forholdet deres styrkes av en slik opplevelse som et evt dødsfall er.
Da jeg mistet min mormor var kjæresten min den eneste jeg ønsket trøst av, og jeg er uendelig glad for at han var der. Denne opplevelsen har også gjort oss sterkere som par, for han har opplevd meg på mitt absolutte bunnivå til nå. Håper uansett du finner en løsning som funker for dere!
Huff, så forbanna trist :/
Jeg skjønner at du sitter imellom barken og veden nå. Jobb er viktig.. Men familie er kanskje viktigere! Jeg hadde ikke dratt, men jeg forstår at du virkelig trenger denne turen også, så det er vanskelig :/
Hva hvis han går bort når du er på ferie? Og Dennis kanskje trenger deg som mest?! Det er min første tanke..
Åhh, nå fikk jeg sikkelig vondt inni meg og ble egentlig helt stum og ikke vet jeg hva jeg skal skrive. Jeg vet hvordan det er og være i denne situasjonene og jeg vet det kan være sinsykt tøft, men jeg vet også at man ikke kan sette livet på vent. Mamma reiste fra min bonuspappa da han lå med nyresvikt og dødssyk på sjukehuset, fordi min bonuspappa ikke ville at vi skulle stoppe opp å leve livebe våre. Bonuspappaen min lever enda, noe vi er veldig glad for. Jeg hadde reist på tur til Marokko, selvom jeg hadde hvert i tvil. Jeg er sikker på at bestefaren til dennis ønsker at dere skal leve livene deres nå som dere kan! Men skjønner at dennis ikke vil! Dette er en sikkelig vanskelig situasjon og jeg håper dere finner ut av det, som passer for begge parter 🙂
kjære Kristin <3
Dette var skikkelig leit å høre! Jeg vil først å fremst si at selv om du er veldig glad i leserene dine (og vi er veldig glad i deg), er det viktigste at du tenker hva du selv og Dennis ønsker. Det er tross alt \»bare\» en blogg, og folka i lapoint må da forstå at slike situasjoner kan oppstå i livet…
Det andre jeg ønsker å si er at du må høre hva Dennis ønsker. Dersom han er komfortabel med at du reiser, og du synes det er greit å reise alene, er det ikke noe problem. Det er som du sier: Det blir verre å sitte å vente på at noe vondt skal skje! Samtidig er det viktig at du setter deg selv, Dennis og deres ønsker framfor leserne dine. De som har medfølelse vil vise det, og \»haters gonna hate\».
Håper dere finner ut av det sammen, og husk at vi støtter deg uansett hvilke avgjørelse du tar. Palmebilder er digg, men det går faktisk ant å nøye seg med Weheartit o.l. inntil videre 😉 hehe
Mange gode klemmer til deg og dine fra en veldig forståelsesfull leser <3
Jeg tenker litt på at hvis det var jeg som hade kreft, hadde jeg kanskje likt at dere reiste. At ikke ikke bare setter livet sitt på stopp og er triste helt til det skjer. Nå skal jeg ikke uttale meg for mye her. Men det hadde vært mine tanker hvis det var meg. Tror jeg i hverdt fall.
Men hva med at Dennis blir og at du tar med ei veninne eller noe hvis han vil bli her? Det er vel bedre enn å reise alene?
Selvfølgelig vil du jo være der for ham hvis det skjer, men han har jo en hel familie som han helt sikkert vil være rundt i slike tider også. Og du skal jo ikke være borte i all evighet heller?
Noe å vurdere i hvertfall.. Trist situasjon! Beklager så masse.
Klem til dere! 🙂
Jeg forstår deg godt, det er vanskelig. Men på en annen side så er det vel mest Dennis som har behov for å bli hjemme. Jeg ville hørt hva han mener, om han sier han virkelig trenger deg der … På en annen side kan man jo tenke sånn om du hadde en annen jobb da, ville det blitt helt feil og uakseptabelt å velge kjæreste/familie ovenfor jobben.
Eg bjunne nesten å grina når eg lese dette for eg har vært igjennom noe av det samme, å ska dra på ferie/ver på ferie når familie/besteforeldre blir syke/dør. (Ikke for å være ufølsom, på noen som helst måte) så tenker jeg at du gjerne kunne dratt på tur og tatt med deg en venninne og latt Dennis være igjen(siden du ikke står bestefaren så ner..men vis du ikke føler for å dra, forstår eg jo selvfølgelig dt!!) mn en veninnetur e å anbefala i ditt tilfelle..du e herlige ❤️😘
Jeg personlig hadde ikke reist, tror alle forstår burde iallfall forstå situasjonen dere er i. Behovet du har for å reise får du nok dekket i løpet av resten av året du skal jo reise en del fremover 🙂 i slike vanskelige tider er det viktig å prioritere de nærmeste de som betyr aller mest. Blogg, lesere å annet hadde jeg satt i andre rekke . Jeg mener ikke at det er å sette livet på hold å vente på døden om turen avlyses, mer om å ta vare på den tiden som i verste fall kan bli den siste. Du finner nok utav hva som passer best for deg/ dere 🙂
Huff, dette kan ikke være lett. Du er som vanlig reflektert og jeg tror folk rundt deg som kjenner deg vet at du kommer til å gjøre et valg som de har respekt for og som er riktig for deg og de involverte. Jeg forstår at dette er vanskelig og jeg har ingen fasit. Men du? Lev livet. Dette har du gledet deg til. Dette trenger du. Reis aleine eller ta med deg en venninne. Men for alt i verden, ikke tenk på oss lesere eller hvem du har \»lovet\» denne turen. Tenk på deg selv, plis!! Gjør det som du selv føler og hva dine venner og familie føler 🙂 håper det ordner seg! Klem
Kinkig situasjon. Er han såpass dårlig at han mest sannsynlig vil gå bort mens du er borte ville jeg kanskje ha blitt hjemme å vist støtte. Men det er noe jeg hadde trengt om en av mine nærmeste skulle gå bort. Men nå er det jo sånn at alle er forskjellige, noen vil være alene, mens andre ønsker ikke det. Du kjenner Dennis best <3
Hvordan vil du føle deg dersom han skulle gå bort mens du er borte og du ikke får vært der? Du kommer jo så klart tilbake til Norge. Hmm, vanskelig den der.
Lykke til med avgjørelsen! God klem til dere begge <3
Utrolig trist å høre! Det er alltid vondt å miste noen nære. Mitt eneste tips er egentlig å gjør hva du føler er rett, og ikke tenke på så mye annet egentlig. Du kommer til å gjøre det rette. Stor klem til deg og Dennis 🙂
Jeg forstår dette er kjempe trist. Men blir for dumt å avbestille reisen andre gang. Han hadde helt sikkert villet at dere skulle reise. Hadde prøvd å få han med meg. Ville han ikke hadde jeg spurt om jeg kunne reist uten han alene. Hadde gjort alt jeg kunne for å fått reise. Men om ikke Dennis blir med hadde jeg kanskje spurt en venninne om å bli med i stedet 🙂
Vil forresten nevne at grunnen til at jeg tenker du burde reise er ikke fordi jeg vil ha bilder fra turen. For å være ærlig er jeg ikke SÅ fan av reiseinleggene fordi jeg blir sjalu og reisesyk haha. Liker bedre å se litt på bildene og hoppe over hvor gøy dere hadde det haha.
Men jeg vet du har gledet deg MASSE til denne turen. Og synes det er synd om du må gå glipp av den…
Dere finner nok utav det 🙂
Reise kan man når som helst ellers. Bli hjemme sammen med kjæresten din 🙂 Dette burde alle forstå!
Sterk lesing dette. Familien min er i samme situasjon med Bestemor, som har hatt svært hissig kreft dei siste månedene, og me veit ingenting om kva som skjer med tiden som er att. Det framhever liksom berre kor urettferdig livet er. Det er umulig å IKKJE ta sorgene på forskudd når man får ein slik forvarsel om det uungåelige som kreft..
Jeg synes ikke du skal føle på hva du har lovet oss.. Jeg tror også at om du forklarer situasjonen til Lapoint, vil de forstå. Samtidig, tenker jeg at Dennis trenger denne tiden med nærmeste familie. Jeg tror også at Dennis hadde følt på at du avlyste noe du har lyst til. Jeg synes du burde reise, med mindre Dennis vil ha deg der.. Så kan du heller reise hjem tidligere om nødvendig?:)
Kun du vet hva som er rett for deg, men jeg for min del vet at jeg uten tvil ikke hadde reist nå. Du og Dennis har resten av livet til å skape minner, reise og oppleve alle verdens destinasjoner sammen! Denne tiden dere har med Dennis sin familie nå, får dere aldri igjen. Selvom du ikke kjente morfaren personlig, betyr det å ha familien og sine nærmeste rundt seg i en slik vanskelig sitajson, alt! Som Dennis sin kjæreste, samboer og beste venn, er du faktisk en av Dennis sine aller aller nærmeste, kanskje også DEN nærmeste.
Hva du gjør er selvsagt opp til deg, men er det èn ting jeg har lært etter å ha vært gjennom mange dødsfall nå (til tross for at jeg er like gammel som deg), er det at du aldri vil angre på at du var der.
Jeg synes det er flott at du er pliktoppfyllende og føler ansvar for dine oppdragsgivere, men familie går i mine øyne foran alt. Om noen år er det ingen som takker deg for at du dro til Marokko, men familie vil for alltid være takknemlig for at man stilte opp for hverandre. Det er de du skal tilbringe resten av livet med, og å gå gjennom tunge stunder sammen skaper et fellesskap på et helt annet nivå enn noe annet. Lykke til med avgjørelsen!
Klem til dere begge:)
huff så leit å høre.. Men hva hadde du likt om du var i Dennis sin situasjon? Ville du hatt tid med morfaren din alene og st Dennis skulle reist og fått støtte av han etterpå, eller ville du hatt han ved din side hele tiden? Jeg tror ikke det er noe fasit svar på dette. Og siden du aldri har møtt mannen så er det jo veldig forståelig at du vurderer å reise, hadde du møtt han og hat ett forhold til han så hadde det vert annerledes. dennis har mange fine mennesker rundt ham som kommer til å tilbringe tid sammen med ham hvis du er borte❤️ håper du finner ut av det, og uansett hva du velger å gjøre er vi her for dere begge! Håper jeg var noe til hjelp!
ÅÅÅ, det var utrolig trist å høre!! Jeg tenker at det kanskje er lurt å være der for Dennis nå og droppe turen, men jeg vet jo på en måte hvor vanskelig det blir med tanke på at du har jo snakket om hvor bra det skal bli med en sydentur og reise til varmere strøk.. Så dette er egentlig ett veldig veldig vanskelig spørsmål! Men jeg håper du og Dennis finner ut av dette og finner en løsning som begge er med på, tenker masse på dere, klem fra meg! <3
Sett deg ned, Kristin, og still deg selv dette spørsmålet: Hva er viktigst – din livs kjærlighet eller en sydentur?
Det finnes ikke uprofesjonelt å avlyse når en i familien er dødssyk, det har nok Lapoint full forståelse for. Støtt mannen din. Du har en ny sydentur rett rundt hjørnet, og denne turen kan dere ta igjen senere. Nå trenger Dennis deg, Kristin! Det sier jeg med all respekt.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg mistet tanta mi i august (kreft, hun vart bare 52 år gammel) og den eneste personen som klarte trøste meg var kjæresten min. Men alle er forskjellige og jeg ville hørt med Dennis om han vil at du skal være hjemme i Norge eller dra. Det er viktig å støtte sine kjære i tunge tider, men vil han at du skal dra så bør du dra 🙂 mange klemmer 🙂
Hadde ikke vært i tvil! Hadde selvfølgelig droppet turen. Bedre å droppe en sydentur fremfor å angre på at en ikke var der for familien, om det verste skulle skje. Selv om du ikke har møtt han, er han jo en viktig del av livet til Dennis. Det er min mening da😊
Dere er så fine som engasjerer dere og kommer med gode og gjennomtenkte råd <3 Jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre.. Takk <3
Utrolig trist.. Kan du ikke ta med ei venninne da?
Ta med deg en venninne og reis. Eller reis alene 🙂
Uff, så leit! Kan dessverre ikke hjelpe, da det er en ordentlig drittsituasjon uten noe fasit å følge. Men jeg syns ikke du bør tenke på hva som er \»profesjonelt\» og ikke, familie kommer først UANSETT. Punktum, finito. Lykke til med det vanskelige valget, kjære deg!
Hei Kristin!💗 Dette må jeg si var en veldig vanskelig situasjon. Jeg syns at du bør hoppe i det og dra alene. Dennis kan jo kanskje dra til Stavanger, og være sammen med familien sin. Jeg skjønner absolutt at du har lyst til å være der for han. Men så har jo du også dine forpliktelser, og jeg vet hvor mye du har gledet deg til å dra på ferie til varmere strøk og ta fine bilder av palmer🌴😘 Klem Emma💖
Aw.. Nå fikk jeg faktisk vondt inni meg! Triste greier det som skjer med bestefaren til Dennis, og ett vanskelig dilemma for deg. Forstår deg så inderlig godt at dette her er en vanskelig situasjon for alle parter. MEN, kanskje det hadde vært lurt å komme seg litt vekk, for din del. Altså jeg skal ikke være noe negativ, men jeg tenker at du har aldri hilst på Bessen, og når han er såpass dårlig som han er kommer sikkert Dennis og familien hans til å være mye hos han, sant? Og da blir jo du kanskje sittende litt på sidelinjen. Jeg skjønner deg utrolig godt at du vil være her for Dennis, det er en helt naturlig og god tanke. Ingen vet når tiden vil renne ut, og man kan faktisk ikke sitte å vente på det.. Men til syvende og sist må man faktisk tenke \»hva er det jeg vil gjøre midt oppi alt det her?\» Man må faktisk tenke litt på seg selv. Og du har snakket om denne turen ganske lenge nå, og om du vil dra alene, så gjør det <3
Vit at dere begge er i tankene mine, og at jeg bryr meg! Stor god klem fra meg 🙂
Bli hjem du. D e her nånn treng dæ❤️ Tur kan du ta seiner.
Hei! Trist å høre! Reiser selv alene nedover, men det er ikke no stress, alltid masse trivelige folk å henge med på lapointcampene. Kanskje vi sees…
så trist, gi dennis en god klem fra meg!!
jeg synes uansett du bør dra, med eller uten han
hei kristin! du er kommet i en vanskelig sktuasjon nå, og ikke minst trist. dette valget er vanskelig, og ikke minst trist. hadde jeg vært deg, ville jeg vært hjemme og tilbringt tid med Dennis. han trenger deg ekstra mye nå og det er viktig å stille opp for hverandre. dere kan ta reisen senere, for reiser kan man reise på hele tiden, men det er noen som har det vansklig nå, og du er nødt å stå ved Dennis sin side og å støtte han nå!
Så trist å høre, stakkars Dennis, dette kan ikke være enkelt for noen av dere. Så lenge Dennis synes det er greit, så synes jeg du skal reise. Som du selv sier så er det ikke riktig for deg å treffe han nå likevel, mens Dennis sikkert vil tilbringe tid med familien. Da er det kanskje like greit at du gir han tid til det, og han vet jo helt sikkert at du støtter han selv om du ikke er fysisk tilstede. 🙂
Håper dere finner en løsning som passer for dere begge. Lykke til, og gi Dennis en god klem! 🙂
<3<3<3
jeg ville blitt hjemme og støttet din kjære når han med stor(?) sannsynlighet kan miste sin bessen. ville vært fælt å være borte om sånt skjedde. Ja, bloggen er jobben, men legg det til side og tenk at det er viktigere ting i livet, som å sette av tid til å sørge med familie. Bloggen er fantastisk og alle vi leserne klarer utmerket å leve med de neglelakk og polaridbildene vedsiden av kaffekoppen en stund til i en sånn situasjon ❤️ vi digger deg, og dennis! ta litt ekstra vare på han nå 😊
Det ville hvertfall jeg gjort.
åhh, vanskelig valg, men personlig tror jeg at jeg hadde valgt å bli hjemme. Som sagt over her; en sydentur kan du alltids ta igjen. Hadde det vært jeg som hadde vært i din situasjon, og reist alene, hadde jeg ikke hatt samme glede av oppholdet når du vet din egentlige reisepartner og samboer sitter hjemme og engster seg over situasjonen. Bedre å glede seg over oppholdet og ha det gøy en annen gang, fremfor å hele tiden tenke på han der hjemme i den kjipeste situasjonen.. Krysser fingrene for morfaren <3
uff så trist, 🙁 Famile kommer først ALLTID og jeg synes man burde bruke den tiden man har med dem, vartfall når den siste tiden er usikker. Man får den aldri tilbake… mne dette er ditt valg. 🙂
Klem fra meg 🙂 og tenker på dere <
Jeg har vært i denne situasjonen selv – min mor hadde kreft, og vi visste det var kort tid igjen. Vi bestemte oss for å dra på turen. Hun hadde ikke blitt bedre av at vi ble hjemme, og hvis hun hadde dødd mens vi var borte, ville vi bare dratt hjem igjen. Hun ville at vi skulle kose oss så mye som mulig. Jeg passet på å få sagt alt jeg ville si, og håpet at hun slapp å lide mer. Hun endte opp med å dø 4 dager etter vi kom hjem.
Det er ikke et lett valg, men det som føltes rett for oss var å prøve å kose oss så mye som mulig – det var det hun ville.
Det er aldri noe hyggelig å være i en sånn posisjon. Dennis ville sikkert satt veldig pris på om du ble hos han, siden han venter på det onde. Å hvis du noen gang skulle komme opp i samme situasjon er jeg sikker på at han ville kansellert alt den dagen/uken for å være med deg. Men så er det jo det med at det er en stor reise. Er vel ikke akkurat drømmen å reise alene heller? Det er helt opp til deg, og hvordan du ser på situasjonen!
Håper det ordner seg, gode ord til Dennis, og deg forsåvidt<3 ha en fin helg
Kjære, snille Kristin! Vi lever bare en gang, jeg ville prøvd og utsette reisen i et par dager slik at Dennis kan reise og ta farvel med bestefaren. Hvis ikke det er en mulighet råder jeg dere til og hoppe i det og reise. Jeg har vært sammen med min samboer i 4 år nå og i høst døde hans bestemor som jeg var veldig nær. Hun også hadde kreft og på noen få uker tok hun sitt siste pust. Da var meg, samboeren min og hans far tilstede. Vi holdt henne i hånden og det var veldig fint, men jeg vil ikke være med på det igjen. Jeg er en person som ikke takler døden bra til tross for at jeg jobber i helsevesenet og burde vært \»vant\» med det, men det går bare ikke. Personen som ligger der er ikke den samme og jeg angrer på en måte at jeg var der for det er mitt siste minne med henne en dame som ikke så ut som seg selv lengre.. Følg hjertet ditt og ikke minst Dennis sitt. Stor klem
Hei, og for et vanskelig dilemma for deg og dere.. Det jeg tenker er at nå må dere være 100% ærlige med hverandre ang hva dere skal gjøre, det finnes dessverre ingen fasit, kun dere som kan avgjøre dette. Og så må du tenke at om du reiser, vil du da klare å kose deg og nyte det når situasjonen hjemme er slik den er? Jobbmessig passer det uansett aldri med sykdom og uforutsette ting som skjer, det er likt for alle. Og ikke minst, hva hadde du ønsket at Dennis hadde gjort om situasjonen var omvendt? Kjenn etter på magefølelsen, den vil guide deg til å gjøre det rette (selv om den ikke alltid gir deg det svaret du ønsker). Varme tanker til begge <3
Jeg syns absolutt du skal bli hjemme og støtte Dennis så godt du overhodet kan. Det er godt mulig at han tenker at han trenger sin nærmeste familie mest i en slik situasjon, men hva med når han plutselig virkelig trenger deg, og du er ute på tur ene og alene for å kose deg, mens han er etterlatt i en utrolig trist situasjon?!
Du skal ikke bare være der når du absolutt vet at han trenger deg, men når du vet at det kanskje er mulighet for at han kan ha behov for deg. Hvem bryr du deg mest om? Dennis, leserne dine, eller sponsorforholdet ditt med LaPoint?
Du er ei fantastisk bra jente, don´t get me wrong, men nå syns jeg du er på villspor med prioriteringene dine.
Jeg forstår at du vil dra, og at dette er karrièren din, men på samme tid så vet jeg at hvis jeg var Dennis hadde jeg muligens blitt såret. Men snakk sammen, og finn en løsning 🙂 Jeg forstår dilemmaet
Når pappa var syk (utrolig hissig kreft) ville han alltid at vi skulle leve livene våre vanlig. Pappa gikk dessverre bort for to uker siden etter kreft i bare rundt tre måneder. Utrolig trist men han sa alltid at vi skulle leve så normalt som mulig
Følg hjertet ditt. Jeg tror svaret ligger veldig tydelig der 🙂
For meg hadde valget blitt å være tilgjengelig for kjæresten min, definitivt Det kommer flere sjanser til å reise, men denne andre situasjonen skjer nå. Jeg ville også syntes det ville være kjipt å avlyse turen men valget hadde faktisk ikke vært så vanskelig
dette tror jeg kommer helt ann på Dennis og hva han ønsker. Du vet godt hva det innebærer som du sier, og dette har du forståelse for. Besteforeldre, de skjønneste menneskene i verden som vil alle godt! Ferier har dere all verdens av tid til, selv om jeg forstår hvor mye dere har gledet dere. Vanskelig valg!
Jeg tror svaret ligger i hvordan du ville reagert om du var i Dennis sin situasjon? Hva ville du tenkt viss han reiste fra deg når du mistet din morfar? Ville ikke du hatt han ved din side? Det er viktig å leve livet nå.. men det også viktig å stå i de vanskelige situasjonene sammen når de oppstår. Jeg er redd du vil angre mer at du ikke fikk vere der for Dennis og familien i en tung tid, enn at du gikk glipp av en reise i etterkant! Gode tanker til dere i en tøff tid.
Hei Kristin 🙂
Still deg selv spørsmålet: Om noen som sto deg uendelig nært lå for døden, hadde det vært greit for deg at Dennis reiste til utlandet på ferietur, eller hadde du helst sett at han var hjemme for å støtte deg?
Jeg vet ihvertfall at jeg hadde valgt første. Følg hjertet og gjør det som er riktig for deg/dere. Det finnes ingen fasitsvar, og du er ikke et guffent menneske om du velger å dra. Det er og ok om du velger å holde deg hjemme. Sett deg ned med D, snakk med han å drøft mulighetene. Om han vil du skal bli syns jeg du skal bli, vil han du skal dra og syns det er greit syns jeg du skal vurdere det.
Uansett er det ufattelig trist å miste noen som står deg nær, man trenger all støtte og kjærlighet man kan få da. Klem til dere <3
Uff, for en forferdelig trist situasjon! Jeg ble så utrolig rørt, og sitter her og griner som bare det, ettersom jeg opplevde noe veldig likt for ikke så altfor lenge siden. Tenker masse på dere, og da spesielt Dennis som kjenner det nærmest.
Som flere andre også har sagt her er det nok best om dere snakker om dette sammen og at du eventuelt drar alene. For som du sier har du jo forpliktelser til i alle fall Lapoint, oss leserne trenger du ikke bekymre deg over, vi skjønner det veldig godt, i alle fall gjør jeg det. Vel, vet ikke om dette hjalp så mye, men håper dere finner ut av det. Masse klemmer og tanker til dere begge!
Dette var et vanskelig dilemma :/ jeg tror jeg hadde reist, og latt nærmeste familie få tilbringe resten av tiden sammen med bestefaren. håper det ordner seg
Trist det med bestefaren til Dennis <3
Enig med Line over her, du burde dra 😉 La den nærmeste familien være der med han og bare holde litt avstand egentlig.. Vet det er kjipt, men du får vel andre tanker om du drar, selvom det suger big time og dra aleine 🙁
Håper du finner ut hva du vil gjøre.
Stor klem til deg <3 Btw, har sendt deg noen snapper på din private, med noen sanger du burde sjekke ut 😉
Føler du selv besvarer spørsmålet ditt i innlegget, men skjønner det er en vanskelig og litt ekkel situasjon å stå i.. Jobb vs støtte kjæresten, satt på spissen.
Slik jeg tolket det du skrev, tror jeg du kommer til å dra – et valg ingen vil se negativt på!
Forstår godt at Dennis ikke vil reise. Jeg var på vei til flyplassen da jeg fikk telefon om at faren min var død. Jeg kan love deg at det verste som finnes er å være unna familien sin når man får en slik beskjed, og jeg var bare en busstur unna. Tenk hvor mye verre det er å være på et annet kontinent!
Sikkert lurt å snakke med Dennis om dette. Kan jo være godt for han at kjæresten er der når han har det vanskelig. Men dette vet vel han best selv 🙂
Om Dennis \»lar\» deg dra ville jeg dratt. En kjæreste er en god støtte når tiden er tung, men han trenger også å være med familien sin i stavanger, og om du blir hjemme med han vil dere kun sitte å vente. Ingen vet når det skjer, det kan gå veldig fort, men det kan også være at det tar et par uker. det vil alltid være uvisst. Personlig ville jeg dratt, og heller returnert hjem om det skulle komme til det stykket. Tungt valg, masse lykke til med å finne ut av det. Valget er uansett forståelig 🙂
Åh.. Så utrolig vanskelig situasjon. Det lureste er nok å høre hva Dennis vil.. Hvis han vil du skal bli og trenger deg, så blir du. Selvom du har både jobb-forpliktelser og et sterkt behov for å reise, så kan du alltids utsette det litt. Dennis er mest sansynlig den viktigste personen i livet ditt og da er det viktig å være der for han i en trist tid som dette. Jeg mistet selv morfaren min for et år siden og vi fikk da muligheten til å ta farvel, han sov – men føler likevel at han visste at vi var der. Og den stunden jeg hadde med han da, er jeg så utrolig glad for at jeg fikk. Så jeg råder ihvertfall Dennis til å dra hjem så fort som mulig og ta et ordentlig farvel. Selv om det er uvisst hvor lenge han har igjen, så kan det fort kun gå 1 døgn. Plutselig orker ikke kroppen mer… Uansett hva du bestemmer deg for; kjenn etter om det føles riktig for deg. Kjennes det feil ut, så er det nok også det.. Storklem til dere begge <3
Kjære Kristin! Dette var utrolig trist å høre! Det er aldri lett når noen i familien blir syke, enten det er i din egen, kjæresten eller venners familie. Det beste hadde vel vært å snakket med Dennis om hva han trenger i denne tiden, for det kan ikke være lett for han i det hele tatt… Noen vil helst være mer alene i sånne situasjoner, mens andre trenger søtte fra kjæresten sin. En tur er en tur, og turer kan en alltids utsette. Denne tiden som Dennis har igjen med bestefaren sin kan desverre ikke utsettes :/ Dere må gjøre det som føles rett ut for dere begge, og jeg håper virkelig at ting ordner seg! Lykke til med valget! Det er viktig at du ikke føler et ansvar overfor oss som er leserene dine, for vi skjønner jo selvsagt viss du avbestiller turen pga situasjonen! Håper det går bra med deg og Dennis! 🙂 God klem til dere begge to! <3
Dette er en sykt trist situasjon og jeg skjønner godt at du er usikker på hva du skal gjøre! 🙂
Å være der for dennis er jo viktig, men denne turen er på en måte viktig for deg også…
Turen får du kanskje ikke mulighet til å ta igjen på samme måte, men samme gjelder det å være der for dennis, dersom noe faktisk skjer. Men så er det som du sier, at man ikke kan vente på døden, for man kan aldri forberede seg for den.
Men helt ærlig, ville jeg dratt på turen. Dennis kan heller være med familien sin og og tilbringe tid med dem. For ettersom du aldri har møtt denne Bessen, så blir det ikke denne situasjonen det samme for deg, som om du hadde møtt han.
Så det du burde gjøre er egentlig bare å dra på turen, og være der for dennis i senere tid dersom det skjer noe, og la dennis være med familien i fred, da du som ikke kjenner han, ikke kan kjenne på sorgen på samme måte.
Håper du finner ut hva du skal gjøre, og kjenne litt på det selv og gjøre det som er rett for deg. snakke med dennis også tar du det derfra 🙂
Sender varme tanker til dere! 🙂 Håper alt går bra 🙂
Kjære gode Kristin! Skjønner godt at du både vil reise vekk og at du har lyst til å bli hjemme med Dennis i denne vanskelige tiden. Jeg hadde et helt utrolig godt forhold til min bestefar, og vi var sammen hver eneste dag.. i tykt og tynt! Mistet han brått, og helt uventa da jeg var alene med han.. Det er nok det vondeste som har hendt meg, så vet hvordan det er å miste noen så nær.. Håper virkelig at du og Dennis finner ut av dette sammen! Naturligvis mest du.. Veldig vondt for deg om det skulle hende noe mens du hadde vært i Marokko.. men samtidig så vet vi alle hvor viktig det er for deg å gjøre jobben din.. tross alt det du lever av! Men med tanke på oss leserene må du ikke tenke på at du skuffer om du velger å bli hjemme. Samtidig er du overhode ikke et egoistisk menneske om du velger å dra. Hvis du føler at behovet for å komme bort er veldig stort, og at du føler du kan klare å koble litt ut alene uten veldig dårlig samvittighet hadde nok det vært det aller beste for deg. Om det skulle skje noe med han har nok Dennis nok med å fordøye det, ta vare på familien, og ikke minst bli tatt vare på av familien. Han vet nok uansett hvor mye du betyr for han <3 Lykke til med valget, vakre Kristin! God klem til både deg og Dennis!
Huff, så utrolig kjipt! 🙁 husker selv for 4,5 år siden, da jeg var sammen med ekskjæresten min. Mammaen hans hadde kreft, og var helt utrolig dårlig hver dag. Hun fikk reise hjem fra sykehuset etter to mnd, og heller få hjemmepleien på besøk. Jeg skulle til Tyrkia med familien min, og var helt super gira på å reise. To dager før avreise, da jeg og han var hjemme hos meg, ringte det plutselig på døren. Mamma ropte, å sa det var noen her for å prate med han. Vi gikk begge ned, og vi fikk beskjed om at mammaen hans hadde havnet på sykehuset igjen, og de visste ikke hva som var gale. Jeg ble igjen hjemme, og satt å ventet på svar. Svaret jeg fikk var \»ingen vet hvor lenge hun har igjen\». Dagen etterpå var jeg på jobb, siste dag før ferien. Jeg gav klar beskjed til sjefen om at dersom telefonen min ringte, og det var han eller noen fra familien hans, ble jeg nødt til å ta den. Plutselig fikk jeg en melding \»mamma er død.. :(\» stod det.. Jeg satt å gråt i en time på jobb, før sjefen sa jeg fikk gå hjem. Jeg ville så absolutt ikke reise dagen etterpå.. Men siden jeg bare var 16 år, var det ikke jeg som bestemte.. Men jeg tror det var utrolig godt for han, å være rundt familie oppi dette, og ikke meg. Jeg hadde ett utrolig godt forhold til moren hans, og hun vil alltid være min første \»svigermor\». Det var et slikt forhold til en svigermor jeg alltid hadde villet hatt. Det er ingen fasit her, men i og med at du ikke har møtt \»bessen\» tror jeg kanskje det kan være Lurset å reise.. Det blir bare en form for kleint og ubehagelig, hvis du skal møte han i denne situasjonen. Hadde han hatt kreft, men allikevell vært oppegående, så hadde det vært noe annet. Men igjen, så sitter ikke dere i den situasjonen nå.. Jeg anbefaler deg å reise, heller holde kontakt me Dennis mens du er bortreist, vise at du tenker mye på han, og at du er der for han da, og når du kommer hjem. Vis ekstra mye kjærlighet via telefonsamtaler, tekstmeldinger osv. Håper dette kanskje hjalp deg bittelitt, og at du klarer å ta ett valg du føler er rett. Uansett hva du velger vil det føles litt feil, i akkurat denne situasjonen.. 🙁 masse klemmer og tanker sendes til både deg og Dennis! 💜
Kjære Kristin 🙂 <3
jeg har fulgt bloggen til din kjære \»svigermor\» Nina en god stund , og har dermed lest og fått viste om deres historie om deres kjære Morfar en stund.
Fryktelig trist og det vil alltid når det er noen av våre kjære eller nære blir rammet av sykdom at livet er ekstra utrolig urettferdig.
Jeg var selv i syden når jeg mistet min kjære morfar som var eneste igjen av de av besteforeldrene mine..
Vi var i Tyrkia og var på en utflukt og fikk telefon om at morfaren min var havnet på sykehuset med lungebetennelse og det gikk veldig fort til at vi fikk en ny telefon om at han ikke klarte å kjempe lenger..
Det var fryktelig vondt å å vite at vi var langt borte og ikke kunne være hos han i de siste timene før han døde.. De siste dagene som var igjen ville vi bare hjem og så frem til å komme hjem..
Hva du bør gjøre er å føle på magefølelsen din og gjøre det du mener er det rette og selvsagt snakke med Dennis 🙂
Huff så kjedelig og trist at dere havnet i en slik situasjon og må kanskje avlyse enda en gang.. Stor klem til dere begge 🙂 <3
Nok engang glemte jeg å skrive inn bloggnavnet mitt, så kommentaren ovenfor er jeg som har skrevet 🙂
Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg kansellert reisen umiddelbart,hadde ikke vært i tvil engang. Reise aleine? Nei det hadde jeg ikke klart når turen hadde vært planlagt med min kjære. Viktig og være der for hverandre når det trengs. Reise kan du nå gjøre når som helst. At du i det hele tatt vurderer og reise er for meg faktisk litt overraskende. Hmmm… Utrolig trist og høre om Dennis sin morfar 😞
Har sendt deg en meld på facebook styleconnection sin profil. Da en del veldig personlige erfaringer kommer frem.
Håper det ordner seg <3
Klem <3
Det er et fryktelig dilemma. Jeg ville vært hjemme med kjæresten. Han trenger deg nå. Det er en vanskelig tid for han og du må
være der.
Jeg ville ha hørt med Dennis hva han tenker. Og selv om han kanskje ikke direkte innrømmer det så trenger han nok kjæresten sin nå mer enn før. Kjærligheten kommer tross alt alltid før jobb 🙂
Hva sier Dennis?? Sier han du skal dra så drar du! Han er ikke alene når du er borte, han er gjerne med familien sin, og sorgen over å miste(når det skjer) varer lengre enn reisen din. Og du er det for han uansett liksom 💞
Så utrolig trist å høre, Kristin! Du må ikke føle at du må reise bare fordi du ikke vil avlyse avtalen enda en gang eller skuffe lesere, ting som dette skjer og det er en god nok grunn til å måtte melde avbud eller utsette noe. Jeg håper du velger det som er riktig både for deg og Dennis <3 Du er så utrolig god, Kristin! Jeg er sikker på at du tar det riktige valget! Mange klemmer <3
Huff…Skjønner dilemmaet <3
Ånei, så kjip en situasjon å komme i 🙁 er så utrolig trist når slik skjer <3
Personlig tror jeg kanskje du burde reise, selv om det blir tøft å forlate Dennis i denne situasjonen. Som mange andre skriver, det er kanskje best at de som hører \»Bessen\» aller nærmest får bruke denne tiden sammen <3 skjønner at du er veldig usikker, men jeg håper du finner ut av det<3
Selv opplevde jeg noe liknende i fjor sommer 🙁 jeg, venninna mi og moren hennes hadde planlagt å reise til Tyrkia, men uken før avreise ble bestefaren min innlagt på sykehuset pga hjertesvikt. Ting ble veldig usikkert, og ingen visste hvor lenge han hadde igjen. En av dagene før avreise dro jeg på sykehuset for å besøke han. Det var veldig uvant og trist å se han sånn. Allikevel følte jeg meg trygg etter besøket, fordi jeg fikk holde han i hånden, og vi fikk snakket ut om mine fremtidsplaner og lignende. Det var veldig godt å vite at vi fikk snakket ut, før tiden var kommet<3 jeg gråt veldig masse, og da jeg kom hjem begynte jeg bare å tenke mer og mer på om jeg burde dra eller ikke. To dager før avreise var situasjonen den samme, men vi visste allikevel at den kunne endre seg når som helst. Jeg følte meg frekk og ufølsom hvis jeg tenkte på å dra, men på en annen side følte jeg det mot reisefølget mitt også:( på et punkt var jeg så usikker at jeg ikke visste opp ned på meg selv, men heldigvis hadde jeg en utrolig forståelsesfull og støttende familie til tross for situasjonen <3 vi ble enige om at jeg skulle dra uansett, fordi begravelsen uansett ikke kunne holdes før etter jeg kom tilbake, siden jeg har familie i England også.
Jeg dro til Tyrkia, og midt i reisen fikk jeg den triste beskjeden om at han var død. Det føltes trist å ikke ha familien rundt seg på det tidspunktet, men klarte allikevel å roe meg.
Dette var en veldig spesiell og trist episode i livet mitt, men jeg har vokst på den og lært meg å kjenne mine egne følelser<3
Følte bare for å dele denne historien med deg akkurat nå <3
Sender mange varme tanker og klemmer til både deg og ikke minst Dennis<3 håper dere finner den løsningen som er best for alle, og at dere er der for hverandre <3
Jeg ville anbefalt deg å bli hjemme og støtte dennis og familien. Husk at en sydentur kan man ta når som helst, så jeg føler det blir helt feil av deg å dra fra den vanskelige situasjonen og dennis som er oppi den..
Jeg syns at du skal dra, Kristin! Familien som er nærmest rundt bestefaren, kommer nok til å tilbringe mest mulig tid med ham, noe som gjør at du kanskje kommer til å havne litt på sidelinja hvis du blir hjemme. Vanskelig å skrive akkurat hva jeg mener, men hvis du skulle fått møtt bestefaren, så hadde du vært i en helt annen situasjon. Og nå som Dennis har noen rundt seg, så er det nok godt å ha deg etterpå når de andre ikke er der like mye lenger. Når det største sjokket er over så kan det fort bli veldig stille og at folk ikke snakker like mye om det mer, og det er veldig viktig å alltid ha noen nærme seg når noen nære har blitt alvorlig syke i lang tid etterpå.
Lykke til, Kristin! Utrolig kjip situasjon, men jeg håper det ordner seg uansett hva du velger
Hei ! kjære søte deg <3
Dra ! få det litt på avstand, og ver ein \»airbag\» når alt er \»over\» og familien har gått kver til sitt. Og visst du drar no, så kan du komme tilbake med masse positive \»vibba\» som kan vere akkurat det Dennis trenge.
Og kven veit, kanskje \»bessen\» overleve ??
Men det er du som veit best <3
Det er så trist. Men som jeg leste på bloggen til Dennis sin mamma i går så er tiden uvisst, der skrev hun at pr. nå er det 2 uker +- om jeg ikke husker helt galt. Jeg ville nok gjort det som både du og Dennis føler for, men det er også som du skriver, at det først og fremst angår han og hans familie, så kan du komme å være tilstede når og om det trengs. Om du da finner ut at du vil reise og reiser alene, så er det vel det minste problemet å komme hjem en dag eller to før planlagt om noe skulle skje. Jeg tror at om du velger å bli hjemme i frykt for at han skal gå bort bare vil bli en \»nedtur\» om han da fortsatt er tilstede når hjemreisedatoen hadde stått for tur.
Masse lykke til, og jeg vet du kommer til å ta den avgjørelsen som er best for både deg og alle rundt deg! 🙂
Så trist ;-( Snakk med Dennis om hva han tenker om at du drar alene. Og tenk på deg selv, vil du klare å kose deg der alene? Eller vil tankene dine og hodet ditt konstant være \»hjemme\». Vanskelig avgjørelse. Håper du gjør det beste for deg selv❤️ og Dennis.
Tenker på dere!
Jeg tenker at sånne ting (tungeting) er viktig å være to om og at man går igjennom de sammen. Dere betyr åpentlyst mye for hverandre og da er det viktig at dere er der når den andre trenger deg. Jeg tror nok du ville ha angret mer på at du dro på turen, enn at du blir igjen her i Norge og støtter den du elsker. Håper alt går bra med dere og at dere finner en god vei sammen.
Selvfølgelig er det dumt å avlyse, men det er helt forståelig! Menneskene som står deg nær burde absolutt komme i første rekke i denne situasjonen! Uansett hvor super glad jeg vet du er i leserne dine, vi vil være her uansett! Den siste tiden med et menneske får man aldri tilbake og den er SÅ verdifull! Ettersom du ikke har møtt han og gjerne ikke kommer til å møte han, så ville jeg høre hva Dennis ønsker og hvor han vil ha deg nå den siste tiden. Kanskje det er godt for han å få litt tid med familien. Samtidig må du selvfølfelig tenke på deg selv, det er jo absolutt ikke noe kjekt å se dem man er glad i ha det vondt. Hvordan takler du denne situasjonen? Håper dere finner en løsning! Så lenge du og Dennis er enig så tenker jeg at ingenting er mer rett enn galt. Lykke til!
Det er alltid trist når noen i familien blir syke! Håper alt blir bra til slutt, det er bra dere har hverandre!! Jeg er kjempesikker på at Dennis er utrolig glad for at du alltid er der for han (og andre veien)!! Alltid godt å ha noen der for deg!
Klemzz
Åh, så trist! Jeg vet med meg selv i en slik situasjon at jeg ikke hadde klart å dra.. Uansett hvor mye man gleder seg til ting så er det ingenting som kommer i veien for de nærmeste.
For en kjip situasjon dere er i! Jeg har selv aldri mistet noen nær meg, men vet at jeg kommer til å ha det helt forferdelig når den dagen kommer. Jeg ønsker dere alt godt og håper at ting ordner seg.
Oj…ikke enkelt! Om det hadde vært din bestefar, ville du da at Dennis skulle stilt opp for deg? Eller hadde det vært ok om han hadde reist…..
Det hyggeligste hadde vel vært å dra sammen, – noe jeg synes dere burde – for jeg tror ikke du kommer til å kose deg like mye uten D, spesielt ikke når du vet at han er bekymret for bestefaren sin. Men du får kjenne på hva magefølelsen din sier…. Hvis du avlyser, får du forhåpentligvis ta turen litt senere!
Håper det snarest går bedre med bestefaren til D 🙂
Er ikke så god på rådgivning, så sender et hjerte i stedet.
<3
åå digger bloggen din 🙂
Jeg var i samme situasjon i sommer. Jeg sto veldig nær min farmor, og da jeg fikk vite at hun hadde fått kreft var det som om verden gikk under. Jeg hadde planlagt en reise med familien i nesten et år da hun var på sitt sykeste. Familien min valgte å dra til tross for at farmor ikke hadde lenge igjen. Det hjelper kanskje å være hjemme for din egen del, men for den syke har det desverre lite betydning, og det er ikke så mye vi utenfor kan gjøre enn å være der for der. Prøv å tenk på hva han ville at dere skulle gjort. Tror du ikke at han ville likt at dere dro, og at dere prøvde så langt det er mulig å tenke på litt andre ting oppi alt det fæle?