10 THINGS ABOUT ME

Det er freeeedaaaag ♥

Fredager, altså… ELSK!

Det blir dessverre ingen stemningsbilder fra i går, da jeg for en gangs skyld var litt i overkant opptatt av å hive i meg maten, fremfor å leke fotograf. Litt bilder ble det jo, men jeg var så sulten, ergo ustødig på hånden, så de bildene ble faktisk i overkant blurry. Hehe. 

Derfor tenkte jeg rett og slett å starte fredagen med et litt festlig innlegg, nemlig et innlegg hvor dere får vite 10 ting om meg som dere kanskje ikke visste fra før, og sånne blogginnlegg er jo alltid litt morsomt. Faktisk ganske morsomt for bloggeren også, for når man sitter sånn og tenker over hvordan man egentlig er, dukker det faktisk noen ganger opp ting som man ikke hadde tenkt over før. GØY!

Alright, here we go…

1. Jeg er kanskje den eneste i hele dette landet som IKKE setter pris på eksklusive merker og kostbar design. Jo billigere jeg kan få det, dess bedre, og jeg kunne aldri i livet investert i en dyr designerveske. Hadde jeg fått en klassisk Chanel, hadde jeg faktisk gitt den bort, og det som gjør meg megahappy er ikke å komme ut fra en butikk med 2 udødelige kvalitetsplagg til 5k, men å komme ut fra en butikk med en hel garderobe til en crappy kvalitet til samme pris. Hurraaaa for billig crap!

2. Jeg har faktisk ikke satt mine føtter på et treningsstudio siden desember, eh nå må jeg tenke litt…. HAHAAAA, 2011. Ikke siden TOTUSENOGELLEVE!?!?!? Nei vent litt… Belinda dro meg faktisk med på EVO til en powerwalk på møllen, i fjor… Kan ikke si at den økten der teller, så da er faktisk årstallet 2011, hvor jeg sist faktisk trente til svetten rant. Kankje på tide å begynne så smått å vurdere å kanskje en gang i fremtiden tegne et nytt medlemsskap? HE HE

3. I fem år da jeg bodde i Bergen var jeg støttekontakt for en nydelig jente med Downs Syndrom, og ingenting var hyggeligere enn daten vår hver tirsdag. Jeg fikk følge henne fra hun var seks år, og den utviklingen var helt vanvittig. Plutselig ble hun flinkere til å snakke, det var mulig å føre en samtale med henne etterhvert, og hun ble sinnsykt god i bowling. Hehe. Jobben som støttekontakt må ha vært noe av det mest givende jeg noen gang har jobbet med, og jeg har savnet mitt lille hjertebarn siden jeg flyttet til Oslo. 

4. Jeg er ikke kjent for å være den som er mest oppdatert på nye serier eller filmer, og selvom jeg elsker Big Bang Theory og Friends, har jeg aldri fått en craving på en spesiell serie. Jeg har f.eks aldri sett verken Gossip Girl, Orange is The New Black, eller noen av disse seriene som jeg føler ALLE har snakket så sinnsykt varmt om. Den serien jeg riktig nok ble introdusert for av Dennis, er Walking Dead, og den serien synes jeg faktisk er helt fantastisk bra. 

5. For å referere til punktet over her, så er jeg ikke den som går oftest på kino heller. Hva skjer med meg da? Hahah. Vet dere hvor lenge siden jeg faktisk var på kino??? Jeg tror søren meg at jeg ikke har vært på kino siden 2009, og det er faktisk hele FEM år siden. Hahahah! Hvordan er det på KINO om dagen da? God stemning? Bedre sitteplasser? Bedre smågodt? Tenk da.. Når alle bare «Wooooow. Avatar er jo en helt sinnsyk film. FOR en kino-opplevelse», sier jeg bare «Avatar what?» Not good!

6. Jeg har en spesiell hang up som går ut på å plutselig og helt ukontrollert, begynne å synge for full hals. Når jeg er alene sitter jeg alltid å synger for meg selv, og jeg synger ikke på kjente sanger… Neida, jeg lager nemlig mine egne tekster og melodier i det jeg åpner kjeften, og hva som kommer ut er bare tull. Ikke én setning i en «selvkomponert» sang henger på greip i det hele tatt, og ikke høres det spesielt bra ut heller. Heheh. 

7. Det siste året har jeg blitt ekstremt lettrørt. Jeg kan begynne å grine av den minste lille ting som alt fra reklamer på TV,  en viss stemning, eller når jeg er skikkelig lykkelig. Da Dennis og jeg fant tilbake til hverandre for siste gang og sånn på ekte, satt jeg og hylgrein på Buger King etter en bytur, med kjeften full av burger og chili cheese tops, BARE fordi jeg var så sinnsykt lykkelig. Sjarmerende? *kremt, kremt*

8. Fra seriøse arbeidsoppgaver til de mindre seriøse… Jeg jobbet faktisk som bartender i tre år, på en av Bergens hotteste utesteder med 18 års aldersgrense. Hahaha! Der stod jeg altså annenhver helg, bak baren, iført en altfor kort og altfor trang t-shirt og bare, «to øl, ja?» Miljøet var jo helt FAB, og selvom det var slitsomt å jobbe til langt på morgenkvisten, koste jeg meg gløgg ihjel. Gøy epoke i livet!

9. Jeg er dessverre alltid sent ute. Alltid forsinket! Jeg er liksom født 10 minutter for sent, og det er sjelden jeg faktisk er tidsnok ute til en avtale. Dette er helt krise, og noe jeg virkelig jobber med. Ingenting er jo kjipere enn folk som aldri klarer å komme til avtalt tid! Skjerpings!!!

10. Jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg virkelig har innsett at jeg begynner å bli voksen. Det er ikke like viktig for meg å være ravende drita hver torsdag, fredag OG lørdag, det er ikke like viktig å sluke den grisete kebaben på morgekvisten etter endt narch, mens dressing renner nedover den hvite toppen, og det er faktisk ekstremt deilig med en rolig helg. Hva skjedde?? Joda, jeg har fått meg kjæreste, så det er mye av grunnen, MEN… Jeg merker at jeg rett og slett har vokst fra de interessene jeg hadde for tre år siden, og det føles faktisk vanvittig bra. Sjukt! For tre år siden hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang skulle komme hit jeg er i dag. Etableringsklar, og roligere enn noen gang. Hahahah!

Sånn… Litt mer info som dere kanskje ikke visste? 

Jeg er straks på vei ut døren for å stikke videre i ukens siste møte. Nå gjelder det bare å finne bilden bak all snøen, og faktisk grave den frem. Pokker ta den jævla snøen, altså! Hehe. Nyt dagen så lenge, så skrives vi litt senere i dag.

SMASK