10 TING DU MULIGENS IKKE KAN RELATERE DEG TIL!

God kveld i stuggu, darlings!

Jeg kom over en skikkelig sjarmerende artikkel her om dagen, som jeg kjente meg ekstremt godt igjen i. Denne handlet nemlig om hvilke problemer dagens unge ikke kan relatere seg til, og noen av disse punktene må jeg bare dele med dere her på bloggen. 

Den siste timen har jeg sittet her og mimret, mens jeg har vært på jakt etter bilder fra fortiden. Hvert eneste punkt bringer frem både gliset og latteren, så len dere tilbake og nyt!

KASSETTEN:

Guuuud så irriterende.. Når du satt kassetten inn i kassettspilleren, og båndet plutselig floket seg. Da var det bare til å finne frem en blyant, for å bruke denne som redskap til å skru båndet på plass. Dette førte som regel ikke til langvarige resultater, og en kassett med føkka bånd var som regel en føkka kassett. Punktum!

OPPBLÅSBARE MØBLER:

Hjelpes så trendy det var med oppblåsbare møbler, og hjelpes så fysisk dårlig man ble av å blåse dem opp. Pumpe, sarru? Ikke her i gården, så her brukte man alt av lungekapasitet for deretter være nær å svime av. Det tok selvfølgelig ikke lange tiden før det gikk hull i møbelet, og det var så forbanna nedtur. Herregud så deppa jeg ble da den oppblåsbare stolen min ble ødelagt!

TELEFONKATALOGEN:

Ikke nok med at boken var tyngre enn et par-tre leksikon tilsammen, som man forøvrig brukte som informasjonskilde til skolebruk. Telefonkatalogen inneholdt også tusenvis av sider som var så tynne at det nesten var umulig å skille dem fra hverandre, og det var ikke bare enkelt å finne telefonnummeret til tante på landet. Når man omsider fant frem til nummeret du trodde var rett, var det som regel ikke det, og det var fort gjort å ringe feil på den tiden. 

KLISTREØREDOBBER:

Åh, disse øredobbene! Jeg elsket dem, men de klistret seg i håret enn på øreflippene, og det var ikke akkurat enkelt å få dem ut av manken. Når man omsider var fri for klisteøredobber i håret, var som regel limet blitt så sløvt, at øredobbene ikke lenger ville sitte fast på flippen. Sjuuukt irriterende!

DISCMAN ISSUES:

Da kassetten hadde tatt kvelden og CD’en hadde sin storhetstid, var det en selvfølge med discman. Denne ble flittig brukt til og fra skolen, og i tillegg til å bidra til litt selskap på den kjipe skoleveien, førte den også til forsinkelser. For hver meter man passerte hoppet CD’en av sporet, og man måtte stoppe opp for å fikse opp i problemet. Det var ikke snakk om å høre en hel sang uten hakk og avbrytelser, og det skapte enorm irritasjon, haha!

BUFFALOSKO:

De elskede Buffaloskoene var kule å se på, men ikke gode å gå i. Nedturen av alle nedturer var da man hadde glemt å ta med seg joggesko til gymtimen, og måtte løpe rundt i disse svære jævlene, tunge som bly. 

POG:

Pog var LIVET! Å spille pog gav livet mening, og den kuleste i klassen var den som hadde den største og fresheste pog-samlingen. I tillegg til råstilige slemmerter, selvfølgelig. Å tape i pog var tirstere enn 10 en julaften uten snø, og en kunne gå i en ukeslang depresjon av å tape de kuleste poggene i pog. Pog, ass. Jeg MÅ få fatt i noen pog!

KASSETTSPILLEREN:

Jeg tar oss tilbake til kassett-tiden, hvor det kjekkeste av alt var å mekke sine egne kule kassetter, med den feteste musikken. Problemet var bare at man måtte høre på radioen hele dagen, for så å sitte klar og trykke på REC med det samme favorittsangen kom på. Da gjaldt det å være musestille for å ikke ta opp annen lyd, og som regel var det umulig. Lydkvaliteten var rævva, men kassetten med de feteste hitsene bidro til mye dans og moro. 

TAMAGOTCHI:

ALLE hadde tamagotchi, og ALLE elsket den som den skulle vært familens kjæledyr. Nedturen av alle nedturer var når den døde, eller når den sov på det eneste tidspunktet du hadde tid til å leke med den. Den kunne ikke vekkes, så da var det bare til å sitte der og glane ned på datadyret, og håpe på at den våknet til liv før du måtte haste av sted, LOL!

FOR en tid! Og guri land så glad jeg er for å kunne relatere meg til galskapen over her, haha!

Hvordan er det med dere? Noen som kjenner seg igjen? 

SMASK