Annonse

STATUS

God morgen, kjærligheter ♥

Jeg kan tenke meg at det er en litt bedre morgen for dere enn for meg, for jeg er på randen til undergang. Neida, jeg skal ikke være så altfor dramatisk, men la meg bare si det sånn at de to siste dagene er noe av det jævligste jeg har vært med på. Jeg har det fortsatt helt elendig, men nå klarer jeg i hvert fall å sitte oppreist uten å svime av, og i tillegg se tastaturet uten å få kraftig hodepine, så nå syntes jeg det var på tide å komme med en aldri så liten oppdatering til dere. 

Denne forkjølelsen viste seg å være alt annet enn forkjølelse og alt annet enn influensa. Etter at jeg i går morges besvimte i dusjen kunne jeg ikke lenger si til meg selv at «dette her går over, Kristin. Ikke vær så pinlge, du er ikke såå syk«. Det var på tide å komme seg ned til legevakten, og der fikk jeg heldigvis umiddelbar hjelp. Med en feber på nesten 40 grader og en skyhøy crp, var det tydelig at jeg trengte hjelp relativt raskt, og da legen kom for å sjekke meg og lyse meg ned i halsen var det ingen tvil.. «Ouch.. Det der kan ikke være behagelig for deg, min venn» sa hun etter at jeg hadde brukt alle krefter i kroppen på å si «aaaaaaa«. 

Halsen min var stappfull av ildsinte streptokokker som har ført til en ekstremt nedsatt allmenntilstand, og da jeg googlet bilder av disse streptokokkene skjønte jeg litt bedre at jeg hadde hatt store problemer med å få ned noe som helst. Fy fader.. Det der er ikke pent. 

Til og med vann føles som piggtråd når jeg svelger, jeg har ikke spist siden søndag, og sliter max med å komme meg igjennom dagene. Jeg klarer så vidt å snakke, men det å bare «være» litt med Dennis på FaceTime nå som han er borte hjelper i hvert fall bittelitt. Haha, i går da vi FaceTimet var jeg så fortvilet at jeg begynte å hylgrine som et lite barn som har mistet gassballongen sin på 17.mai, for akkurat da kunne jeg virkelig ønske at han var her og ikke i Stavanger. En armkrok hadde ikke vært så dumt, men så er jeg ikke keen på å smitte de rundt meg heller. Dette her unner jeg INGEN!

Jeg er satt på antibiotikakur i form av piller, men det er mulig jeg må legges inn for å få den intravenøst til uken om jeg ikke merker noen forbedring. Etter 6 piller kjenner jeg ikke noe som minner om en bedre hverdag, men jeg kan jo liksom ikke gjøre annet enn å vente.. Og sove.. Fy fader så mye jeg har sovet de siste dagene, jeg har vel egentlig sovet siden søndag, og det er virkelig ikke alright når man driver egen bedrift. Jeg ser at mailboksen fylles opp i rekordfart og har ingen energi til å i det hele tatt åpne en mail.. Det er søren meg nesten verre enn å være syk. Jeg takler det ikke, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig fortvilet. Haha, mye mylig jeg overdriver svært her nå, men husk på det at jeg aldri er syk. Jeg tror jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært sengeliggende i løpet av mitt liv, så når jeg da er så syk som det her, er det naturlig at det går litt inn på meg. Haha!

Nei, dere.. Jeg får sove litt til.. Nå vet dere i hvert fall hvorfor jeg har vært borte og hvorfor blogg blir nedprioritert om dagen. Jeg kommer sterkere tilbake, og da håper jeg dere er her fremdeles. 

Måtte dere få en fantastisk fin dag, skjønninger ♥

Klem i fleng

Annonse