Annonse

ET AV DE ELDSTE «TRIKSENE» I BOKEN…

.. er å snakke andre ned for å løfte seg selv.. 

Dette forekommer veldig ofte på det private plan – det er trist, mrn ikke minst et tegn på lavmål ut til fingerspissene. I jobbsammenheng er det nesten verre å snakke kolleger eller andre aktører og konkurrenter ned, for å fremme seg selv. Dette forekommer ofte, det har forekommet siden tidenes morgen, og i det siste har jeg følt litt ekstra på dårlig forretningsskikk fra enkelte aktører i dette absurde blogguniverset. 

Den siste uken har bloggaktører vært i en aldri så liten klinsj. En ny aktør har kommet på banen, og ikke fulgt god forretningsskikk. Dette her er sikkert skikkelig kjedelig for dere å lese om, og mer interessant for oss i bransjen, men når jeg er irritert klarer jeg ikke å holde meningene mine tilbake. I dagens DN kan dere lese litt mer, så da kan de mest interesserte kjøpe med seg avisen hjem. Endelig slår verdens beste aktør, Nettavisen, tilbake, og i tillegg er vi fire bloggere som uttaler oss om saken. Ikke kom her å rakk ned på vår arbeidsplass, liksom.. Da er det kroken på døren!

Så..

Jeg skal ikke kjede dere mer med interne uenigheter, men for å gå tilbake til starten av innlegget – Å snakke andre ned for å løfte seg selv.. 

Det er som om enkelte utelukkende leter etter feil hos andre for å føle seg bedre selv. Og det er ganske påfallende at kritikken ofte er rettet mot dem som er vellykkede på den ene eller den andre måten. Enkelte har problemer med å stille spørsmål og hvordan du har det i f.eks. et forhold, om de vet at du har et lykkelig samliv. Er det bare interessant å snakke om det dersom det er problemer i forholdet? Og hvorfor er det så mange som unngår å spørre hvordan det går på jobben når de er klar over at du gjør suksess? 

For mange er det også vanskelig å gratulere noen når de har oppnådd noe stort. Når de har oppnådd suksess, eller når de har vært tøff nok til å kaste seg ut i noe helt nytt. Hvorfor? 

Enkelte klarer kun å engasjere seg med oppriktig entusiasme når det er noe som ikke er så perfekt eller vellykket.. Hvorfor kan vi ikke bare glede oss på andres vegne, ønske det beste for andre og unne hverandre lykke og suksess?

Alt bunner vel til syvende og sist i dårlig selvfølelse. Og det er jo selvfølgelig bare trist! Jeg tror virkelig ikke at de menneskene som snakker negativt om andre, eller som ikke engasjerer seg i de som er «vellykkede», er dårlige mennesker. Jeg forstår at de bare ikke har det så godt med seg selv. Det føles kanskje litt bedre å finne feil hos andre slik at man føler seg litt bedre selv et kort øyeblikk, og i enkelte tilfeller er det kanskje tungt å høre på hvor lykkelige andre er, dersom man selv føler seg underlegen. 

Jeg håper virkelig at de som har behov for å snakke andre ned for å løfte seg selv, blir tryggere på sin egen identitet og at de får en bedre selvfølelse ? slik at de også etterhvert klarer å se det beste i andre mennesker, heie på og støtte personene rundt dem og generelt unne andre vel. 

Nå skal jeg en kjapp tur innom TV2 før jeg suser utover til mammaen min. I dag skal jeg ta henne med på shopping, og det skal bli såååå koselig!

Nyt fredagen så lenge, så skravles vi senere ♥

LOVE YOU ALL!

Annonse