Annonse

DEN GRUSOMME KJÆRLIGHETSSORGEN!

Kjærlighetssorg.. Så grusomt at du vil legge deg ned å dø. 

Det er i hvert fall sånn det føles i øyeblikket.. Man føler seg syk. Man er tappet for krefter, for livsgnist. Man føler seg utrøstelig. Herregud så vondt!

Jeg har opp gjennom årene fått en del henvendelser fra flere fine lesere, som så inderlig ønsker seg et innlegg om kjærlighetssorg. Hva det innebærer og hvordan man kommer seg videre. Nå er det på tide å komme med akkurat et slikt innlegg.

De som har opplevd en heftig kjærlighetssorg vet hvor inn i satans jævlig det føles, og hvor vanskelig det kan virke å komme seg opp, frem og videre. Når man når bunnen, er det få ting som hjelper – man klarer ikke se lyst på en eneste side av livet, men når man faktisk klarer å reise seg igjen og få hele tragedien på avstand, føler man seg sterkere enn noen gang, samtidig som man rett og slett blir overrasket over at man faktisk kunne være så medtatt, over et brudd med en person som ikke lenger betyr like mye. 

Jeg har ved flere anledninger vært kjapt innpå bruddet med eksen og meg, men de gangene jeg har snakket om temaet, har jeg fokusert på de gode sidene ved bruddet, og over hvor lykkelig jeg var for å ha kommet meg videre. Veien dit var jo ingen dans på roser, for selvom det var jeg som tok den endelige avgjørelsen og avsluttet det hele, var det vondt som faen. Fy faen så vondt. 

Åhåj.. Det er på tide å bli ekstremt personlig..

Jeg husker dagen som det skulle vært i går. Jeg reiste ekstremt mye på den tiden, og hadde over en lengre periode tenkt tanken på å gjøre det slutt. Vi hadde det fint sammen, det var trygt, men det stoppet liksom der. Da vi kranglet, kranglet vi til busta føk, og vi hadde store problemer når det gjaldt sjalusi. Mest fra hans side.. Jeg husker han også som svært kontrollerende på den siste tiden, og vi hadde ulike «regler». Jeg kunne gå på byen en gang i måneden, han kunne være ute så ofte han ønsket. La oss bare si at dette ikke er ok. I tillegg hadde vi store problemer når det var alkohol inne i bildet. Det var så vidt vi kunne ta et glass vin sammen uten å krangle, og jeg kan telle på én hånd hvor mange fester vi var på sammen gjennom det 7 års lange forholdet, som faktisk ikke ende opp med krangel og dårlig stemning. Å kunne nyte alkohol sammen med kjæresten, betyr faktisk veldig mye!

Alt dette var problemer som vokste seg store, men så var det jo de dagene som var så fine. De gode dagene var i fåtall, men da var de som regel så himla fine at de fikk meg til å glemme de dårlige. Han var jo en fin fyr på mange områder, men jeg husker at jeg måtte gå igjennom de gode kvalitetene flere ganger, for å liksom godtgjøre han som person når han ikke var like tilregnelig. I tillegg hadde vi bil og hus og hund. Vi var liksom så satt. Vi hadde felles økonomi. Vi var ett! Og det er ekstremt vanskelig å trå ut av dette livet som føles så trygt og godt, uten at det egentlig er det. 

To år tok det før jeg var klar. Jeg ventet bare på følelsen… Den følelsen av at NÅ.. NÅ er du klar, og sterk nok til å hoppe i det. 

Den følelsen kom.. Det var så sjukt. Den bare kom sånn helt plutselig mens jeg satt i et fly på vei fra jobb i Oslo. Mens jeg fløy over fjellene fikk jeg et klarsignal – det var bare til å hoppe i det. Og det gjorde jeg. På flyplassen. Med det samme jeg så han. Han kom for å hente meg, og jeg klarte ikke å holde ordene igjen til vi kom hjem. De MÅTTE bare ut. «Du? Jeg tror at dette forholdet har kommet til veis ende«.. BOOOOOOOM!! Som et lyn fra klar himmel. Som et slag i trynet. Vi var sjokkerte begge to. Mest han, jeg hadde jo tross alt tenkt på dette veldig lenge, men han var samtidig enig i at forholdet var et synkende skip. 

De neste dagene var grusomme. Skulle vi sove i samme seng? Skulle jeg flytte hjem til mamma? Skulle vi selge leiligheten? Skulle vi bli et par igjen? Alt var bare virrvar, alt var vondt. En del av meg ville bare ligge i armkroken og få orden på alt, men en annen del av meg fikk panikk ved tanken på å være nær han igjen. Jeg ville bare bort, langt bort, samtidig som jeg ville være nær. Det var veldig vanskelig å få styr på følelsene oppi alt dette. 

Tre dager gikk med til å snakke, hylgrine, og drikke øl. Jada.. Vi drakk. Mye! Og det hjalp.. Egentlig veldig rart, siden vi egentlig ikke kunne nyte alkohol i hverandres selskap, men på dette tidspunktet var det liksom helt annerledes.. Alkoholen gjorde godt, og jeg driter hundre null i om noen skulle synse og sanse og mene at dette er et dårlig trekk, eller at jeg nå oppfordrer til alkoholinntak når man går gjennom et brudd. Det gjør jeg absolutt ikke. Jeg er bare ærlig, men å dele den vinen virket på den tiden som en god idé.. Det fikk praten til å gå litt lettere.

Fire dager etter bruddet hadde jeg klart å samle meg litt. Jeg var fortsatt opphovnet i hele ansiktet etter all griningen, men fant på tross av mine såre øyne en en leilighet i Oslo. Jeg kontaktet utleier og klarte å ordne en deal, og på dette tidspunktet kjente jeg en enorm lettelse. Jeg var klar til å gå videre. Jeg skulle starte på en ny epoke. En ny og spennende reise, som samtidig ville by på side utfordringer. Jeg var jo en skikkelig wifey som var vant til vante og trygge omgivelser, som nå skulle begynne på nytt. Begynne i «riktig» ende, og leve livet før jeg skulle slå meg til ro. Jeg kjente meg lykkelig. Mer lykkelig enn jeg hadde gjort på lenge. Nå skulle jeg leve MITT liv. Jeg skulle sette MINE behov første rekke. Jeg skulle bli skikkelig kjent med meg selv, finne meg selv.. Jeg gledet meg!

Noen uker senere pakket jeg tingene mine. Jeg fylte Yarisen til randen og satte kursen mot Oslo. En ny leilighet ventet, en ny jobb og et nytt liv. Jeg var så spent at jeg holdt på å sprekke, selvom jeg innimellom følte på sorgen over det som var over. Likevel klarte jeg å hente meg inn igjen ved å se fremover. Se frem mot de enorme mulighetene som ventet på meg. Se frem mot utfordringene og nye oppturer. Flere venner og på sikt.. Mannen i mitt liv!

Det er det som gjør at du kommer deg videre – at du ser fremover og fokuserer på alt du nå skal få muligheten til oppleve. På at du nå har verden for dine føtter, og at du kan gjøre akkurat hva du selv vil akkurat når du måtte ønske det, uten å ta hensyn til noen. Jeg kunne gå på byen så ofte jeg bare ville uten å spørre om lov. Jeg kunne dra på jenteturer akkurat dit jeg drømte om å dra, UTEN å få tillatelse. Jeg kunne være helt fri, og jeg tror det er ekstremt viktig å kjenne på denne følelsen en eller flere ganger i løpet av livet – følelsen av å være fri. Singel. Alene uten å være alene, hvis dere skjønner. Man vokser noe så ekstremt på dette. Man blir så sterk! Tiden leger alle sår, det høres så simpelt ut, men det er så riktig. Til slutt kommer du til å være glad for den erfaringen du tok med deg fra forholdet som nå er over for lengst. Du lærer mer om deg selv. Hva du vil ha, og hva du ikke vil ha.. 

Og folkens? Dropp den triste musikken. Uansett hva du gjør, ALDRI hør på love songs og rolige ballader. Fyr på glad musikk, rock, metal.. ALT annet musikk som får deg til å ville legge deg ned å dø. Mitt beste tips er Volare. Den får deg til å smile uansett hvor jævlig du har det. Jeg lover!

Visste dere at en ny stor undersøkelse Coca-Cola har gjort, viser at unge i Norge har et bevisst forhold til egen lykke, men noe av det vanskeligste er å komme seg over kjærlighetssorg? Jeg kjenner meg ekstremt godt igjen i dette. Bruddet førte til en vanskelig tid, men jeg kom meg videre. Jeg valgte min egen lykke fremfor å bare være midt på treet tilfreds, og det å skape nye minner er den beste måten å komme seg videre på.

Som dere vet, er glede veldig viktig for meg, så derfor vil jeg gjerne fokusere på akkurat det. Derfor ønsker jeg i samarbeid med Coca-Cola å spre litt glede i form av festivalbilletter! Festivaler gjør oss jo så lykkelige, er dere ikke enige? To billetter går til en av dere som deler et bilde på Instagram av det som gjør deg glad! Tag med #choosehappiness så er du med i trekningen!

Del gjerne litt erfaringer rundt kjærlighetssorg i kommentarfeltet. Det er alltid godt for dem som er midt oppi et brudd å lese om andres erfaringer, og samtidig vite at man ikke er alene. 

LOVE YOU ALL ♥

//Give away i samarbeid med Coca-Cola

 

Annonse
Annonse

«PIERRES HOTEL»

Happyyyyy Friiiidaaaaaaayyyyy ♥

Herlighet så deilig, helg og greier, og jeg sitter her med skyhøy puls mens jeg er i full dialog med bank og eiendomsmegler. Når man finner drømmeleiligheten MÅ man bare gjøre alt man kan for å klamre seg fast i et boliglån, så nå får vi se, haha!

Men dere? Vi har snakket litt for lite om Paradise Hotel.. Eller skal jeg si «Pierres Hotel»? Handler årets sesong om noen andre enn Pierre og hennes ice queen egentlig? Haha! Jeg som har fått med meg hver eneste episode, husker jo nesten ikke hvordan de andre deltagerne verken heter eller ser ut, Hver gang Linn (er det Linn hun heter??) dukker opp på skjermen, blir jeg like satt ut og overrasket, da jeg tror det er en ny deltager som har sjekket inn på hotellet, uten at jeg har fått det med meg. Snakk om å bli snytt for TV-tid og fame, ass.. Og Linn, stakkars.. Hun må bare gjøre som de andre sier, hun.. Hun får servert den partneren som passer best for de andre, og er vel egentlig bare en person som bare er der uten å faktisk være der.. Linn, ass. Hadde håpet på litt mer futt, siden hun tross alt er fra Bergen. Haha!

Men altså.. Det er jo bare den blonde drammenseren man får se av deltagerne, sammen med den likegyldige svensken som gir faen i alt. Jeg digger egentlig Pierre sin avslappende holdning til det meste, men noen ganger går det så treigt at jeg holder på å sovne. Men det går fint, for deretter blir jeg vekket av Martine med sin svært gjenkjennelige stemme, som gnager seg inn i ørene mine. De der to ass.. Merkelig par med en sjarmerende tvist. Ice queen med merkeklær og perleøredobber, og care face med tættiser og sæggebukse. FAB kombo, haha. 

Jeg må si at PH endelig er tilbake der de skal være.. De to siste årene har det vært så altfor kjedelig å følge med på serien, da casten har vært så ekstremt lite inspirerende. Alle deltagerne har vært av samme ulla, og det har vært få som har hatt en klar karakter som skiller seg ut fra de andre. I år derimot.. I år har det sjekket inn mange ulike festlige mennesker med mange ulike og sterke personligheter, at det blir lettere å engasjere seg.

Gladlaksen med et herlig smil og en optimisme fra en annen verden, er min favoritt gjennom tidene! Men han som røk i går? Han var i daffeste laget..

Jeg har aldri opplevd en person som bruker lenger tid på å fullføre en setning, sååååå heeeeeeeeeeeeeeeer buuuuuuuuuuuuuuuuuuurdeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee haaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaan fåååååååååååååååååååå liiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitt fooooooooooooooooooooooooortgaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang på snaaaaaaaaaaaaaaakkeeeeeeeeeeeeeeetøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøyyyyyyyyyyyyyyyyyyet! Snoooooooooooooork! Tidig type da.. Funny dude med mange merkelige påfunn, men den borat-drakten? Man må ALDRI gå rundt i en slik drakt. Det er ikke sexy, det er ikke morsomt. Det er bare harry! 

Åååå Paradise Hotel.. Fjasete underholdning på sitt aller beste. Jeg eeeelsker Paradise.. Måtte det aldri bli tatt av skjermen!

Så.. Hva synes dere om årets sesong? Jeg vedder på at mange av dere har noen tanker og meninger, hehe. 

SMASK ♥

Annonse