Annonse

MENTAL BREAKDOWN!

Der skjedde det for faen.. 

Jeg møtte veggen så inn i satans hardt, og det gjør forbanna vondt. Akkurat nå går jeg faktisk gjennom tidenes mentale breakdown, og det er ikke noe særlig. Jeg burde vel egentlig holde meg langt unna datan, men akkurat nå føles det mer riktig å bare si det som det er i stedet.. Åpenhet ovenfor dere ser jeg på som svært viktig, og akkurat nå føles det bare så feil å skrive at alt er good. Akkurat nå er det er nemlig langt i fra good!

Selvom både gårsdagen og dagen i dag har vært het super (helgen også forøvrig), har jeg nå kommet til en punkt hvor alt er svart. Det er så mye spennende som skjer om dagen, men jeg har innsett at jeg ikke er superwoman som kan klare ALT, og jeg tror bare alt med flyttingen har tatt knekken på meg. Jeg husker ikke når jeg sov godt sist, og i morges våknet jeg med hjertebank.

Jeg strekker ikke til en plass.. Verken i jobbsammenheng eller på privaten. Bare se på bloggingen min om dagen, f.eks.. Den er så rævva som den kan få blitt. Jeg har ikke hatt tid til å åpne mailboksen min de siste to ukene, og alt er bare kaos. På telefonen står 25 uleste meldinger, og lyden er skrudd av sånn at jeg ikke hører når den ringer. Jeg HATER den ringelyden mer enn noe annet!!! 

Kan man besvime av stress? Kan man besvime av høy puls? Akkurat nå føler jeg at jeg skal falle om. Jeg føler jeg visner, og den følelsen er helt føkka. Tårene triller, jeg hylgriner og hyperventilerer om hverandre, og følelsen av å ikke strekke til suger big time. Jeg har vært inne på dette tidligere, så følelsen kjenner jeg til.

I dag måtte jeg avlyse kaffe og kaker med mamma og Jon her i cribben, fordi tiden løp fra meg, fordi leiligheten var langt fra klar for besøk, og fordi jeg hadde så mye å gjøre.. Sånn skal det ikke være. Man skal faktisk ikke avlyse en avtale med dem som betyr aller mest, under noen som helst omstendighet – det er faktisk ikke greit. Vet dere hva som heller ikke er greit?? Å glemme viktige ting, og vet dere hva jeg klarte å glemme i helgen? Å sende melding til en av mine beste barndomsvenninner på bryllupsdagen sin. Hvem i helvete glemmer noe så viktig??????? Det river meg opp innvending.

I morgen skal vi egentlig på en lang utflukt.. En 30 dagers lang reise til deilige California, men vet dere hva jeg heller ikke har klart å huske? Å bestille leiebil eller hotell. Jeg har ikke gjort noe som helst. Jeg har ikke pakket. Jeg vet ikke hvor koffertene er, og akkurat nå er det eneste riktige å bare avlyse hele turen. Leiligheten står fortsatt på hodet, og selvom Dennis har gjort så godt han kan for å få unna en god del i dag, er det fortsatt så mye igjen som ingen av oss vet hvor vi skal gjøre av. Det er ikke fremkommelig.. Jeg blir så utmattet, og alt det viktige som stod på To do FØR avreise til USA-listen, har jeg ikke en gang fått tid til å begynne på. 

Og nå blir jeg skikkelig kvalm over at jeg kan sitte her å være så nitrist som dette. Og så griner jeg fremdeles, skal jeg fortelle dere.. Er det ikke patetisk?? Hva faen er galt med meg!?!?!? Det er mennesker her i verden som har større problemer enn meg, men akkurat nå går alt dette utover både jobb og privatliv, og da er problemet faktisk ganske omfattende.

Jeg nekter riktignok å la dette knekke meg helt, og satser på at det bare er et sånt forbigående sammenbrudd som er glemt i morgen. For jeg skal komme tilbake her med blogginnlegg som oser av feelgood og glede, og mens vi venter på en litt mer happy Kristin, kan vi jo ta en titt på de happy bildene jeg for litt siden fant på minnebrikken. Her snakker vi en salig blanding av hummer og kanari, med innslag av kostymet mitt på lørdagens utkledningsfest. Siden jeg er en gammel dame fanget i en relativt ung kropp, var pensjonist det eneste riktige å kle seg ut som, haha. Se så nørd!! La oss le litt av det i stedet for å tenke så mye over det jeg skrev over her, oki?

Snakkes i morgen, verdens fineste lesere!

Annonse