Annonse

WEDDING GONE WRONG!!!

Haha, 

Jeg vet ikke hvor lenge denne drømmen varte, men det føltes som den varte i en hel evighet.. Vi snakker en sånn superstressende drøm, hvor alt går galt! Jeg skulle nemlig gifte meg… Med Dennis, selvfølgelig, og vi hadde rett og slett vært for travelt opptatt til å kunne planlegge noe som helst. Jeg hadde riktignok funnet en kjole.. En type tettsittende kjole som strutter ut ved knærene, og vet dere hvilken farge den hadde?? BEIGE!! Det går ikke an.. 

Kjolen var i tillegg litt for stor, og jeg følte meg ikke noe særlig vel.. Og det er jo helt feil på selveste bryllupsdagen! De er vel den dagen man skal føle seg finere enn noen gang tidligere, eller? 

Anywho.. Gjestene ankom kirken, eller hva det nå var for et sted vi hadde valgt, men vi stod alle ved en trapp på et sted som minnet om både Albir i Spania og Majorstuen her i Oslo.. Det er rett og slett umulig å si hvor vi var, men her stod vi altså.. Brudgommen, mamma og meg, og noen av gjestene. Vi stod visst her for å ta dem i mot, og midt i venting og velkomstklemmer, fant jeg ut at jeg hadde glemt å kjøpe slør.. I tillegg var håret oppsatt i en dult, det var fett, og tørrshampoen lå igjen hjemme.. Krise, sa du?

Det der var krise.. Så jeg speidet utover Albir/Majorstuen mens jeg googlet meg ihjel etter en butikk som solgte slør. Jeg fant ingen i nærheten på Google, men spottet et slør i et vindu i en butikk over gaten. «Mamma, kan du bare underholde gjestene litt? Jeg MÅ bort dit for å kjøpe et slør«.. «Men Kristin, nå har du ikke lange tiden på deg! Vielsen begynner veldig snart, så her må du være rask«.. 
Jeg satt opp tempoet, løp over gaten og bort til denne butikken – som selvfølgelig var stengt! Den stengte klokken tre, for 15 minutter siden, og livet mitt falt i grus. Plutselig fikk jeg øye på en ansatt inne i butikken, og hamret som en gal på døren. Hun åpnet, men hjelpes så streng hun var.. «Butikken er stengt«.. «Men, vær så snill? Jeg gifter meg om noen minutter, og jeg MÅ ha et slør.. Kan du være så snill å hjelpe meg?«..

Det kunne hun altså ikke.. Hun nektet plent, hun var så bitch at dere aner ikke, og før jeg visste ordet av det var vi i full slosskamp. Den førte ikke til at jeg fikk fatt i noe slør, og jeg måtte se slaget som tapt. Jeg trasket tilbake til de andre.. Med håret til alle kanter, med rennende sminke, og skoene i hånden.. Og da jeg kom tilbake kom jeg på at vi også hadde glemt å få på plass en fotograf til den store begivenheten.. Akkurat da falt alt i grus. BEIGE brudekjole, ikke noe slør, fett hår og ingen fotograf…

Det var jo klart at vi måtte ha en fotograf, og jeg dro enda en gang opp telefonen for å google «fotograf på minuttet i Oslo». Dennis oppdaterte statusen sin på Facebook, hvor han spurte om noen kjente en fotograf som kunne stille opp på kort varsel, og i det sekundet han trykket på publiser, våknet jeg av at Dennis klasket hånden sin over trynet mitt. Han er syk, og ligger ekstremt urolig, men å våkne opp fra det der var rett og slett en lettelse, haha. 

Jeg husker svært sjelden detaljer fra drømmene mine, men denne her satt seg så dypt, at jeg rett og slett ble nødt til å dele den med dere. Jeg er stresset fremdeles, liksom, og det der må jo være alle brudepars mareritt, eller hva? Å ikke ha kontroll på en dritt på den store dagen? I det sekundet jeg våknet, lovet jeg meg selv at jeg aldri skal havne i et sånt kaos som dette, når det faktisk er tid for giftemål og bryllupsplanlegging, haha. 

Nyt dagen, fininger.. Måtte den bli stressfri og behagelig!

Annonse