Fy fader..
Etter at jeg hadde publisert dette hyggelige julegaveinnlegget mitt i morges, gikk alt på tverke.. Mandagen gikk fra å være ok pluss til langt under minus, og dette skal vi snakke litt om nå..
Det startet bra, som dere vet.. Jeg ble ferdig med dagens første blogginnlegg, og gikk deretter i gang med å få orden i sakene. Alt av regninger har den siste tiden blitt slengt i en ryggsekk sammen med alt slags stasj, magasiner, og annet ræl, og denne sekken ble for lenge siden ryddet inn i boden. Alt man kan gjemme bak lukkede dører ass.. «Jeg tar det i morgen-syndromet» grep fatt i meg for alvor.. Og ingenting ble gjort «i morgen» for å si det sånn..
I dag skulle jeg virkelig bøte for travle dager, evig uorden og manglende struktur.. Midt i organiseringer av regninger som ble lagt i både «skal betales- bunker» og «ikke betal denne, inkasso er på vei din loser- bunker» ble telefonen min sperret. Og da jeg skulle inn på internettet og videre til nettbanken for å betale skyldige beløp, ble jaggu internettet sperret også. Altså?
På toppen av det hele bestemte den ene skuffen på kjøkkenet seg for å ikke la seg åpne, og i denne skuffen lå bl.a kodebrikker til nettbank. Akkurat da ventet jeg bare på at strømmen skulle ryke også.. Dét hadde søren meg vært noe! (Frustrasjonen rundt denne skuffen ser dere forresten på Snapchat: Styleconnection)
Jeg har faktisk ikke følt meg så hjelpeløs på lenge.. Ingen å ringe til.. Heller ikke muligheter for å oppnå kontakt med noen via Facebook, som på en eller annen måte kunne hjelpe meg ut av denne kjedelige knipen, haha! Internettet, ass.. Det går faktisk ikke an å klare seg uten… I hvert fall ikke på dager som dette!
Etter en stund med fundering over hvordan jeg i alle helsikens dager skulle få gang på sakene, så jeg meg nødt til å søke hjelp utenfor husets fire vegger. Jeg kjørte bort til gutta i produksjonsselskapet Who Dares, som filmet Dennis og meg i USA til Det beste vorspielet. Der klarte jeg å sjarmere meg til en telefon, og omsider fikk jeg kontakt med Netcom. Heldigvis kunne de trekke beløpet direkte bankkortet, og jeg kunne fortsette på ringerunden til bl.a internettleverandør. «Hei, det er Kristin Gjelsvik som ringer her. Jeg har glemt å betale alle regninger, men jeg trenger sårt internettilgang for å gjøre nettopp dette. UNNSKYLD! Kan du hjelpe?«
Åhåj.. Jeg fikk god hjelp, jeg har internett på lånt tid, så nå gjenstår det bare å få åpnet den forbanna skuffen, slik at jeg kan få ut kodebrikkene, og deretter betale regninger. Hvordan i alle dager skal jeg få det til, egentlig? Haha!
Heretter skal jeg gjøre mitt beste for å ALDRI utsette betalingen av regninger.. Det er jo så trøblete når alt sperres sånn som i dag, og i dag fikk jeg en skikkelig lærepenge. Vi får satse på at dette ikke gjentar seg – makan til stress da gitt. Haha!
Nå blir det middag.. Nyt kvelden, fininger ♥